Her kan elevene levere skoleoppgaver med podkast og TikTok-video
Da de nye læreplanene kom, kvittet de seg med det meste av tradisjonelle prøver ved Mæla ungdomsskole. Nå kan elevene velge å svare på oppgaver med å lage podkast, videofilm eller skrive en fagartikkel.
– Det er krevende å gi elever mer innflytelse i vurderingsarbeidet, men det må til dersom vurdering skal bidra til å gi elevene lærelyst, sier Hege Eikeland.
Eikeland er norsklærer ved Mæla ungdomsskole i Skien. Nå sitter hun på rektors kontor sammen med to kolleger; samfunnsfaglærer Stine Eikeland Larsen og realfagslærer Line Marie Blom. De siste årene har de samarbeidet tett – for å innføre både tverrfaglighet og dybdelæring, slik de nye læreplanene krever – og for å følge opp ny vurderingsforskrift. Den slår fast at vurdering skal føre til lærelyst. Samtidig har lærerne stor frihet til å velge vurderingsmetode i underveisvurderingen, og elevene skal få mulighet til å vise kompetansen sin på flere og varierte måter.
Hvilke måter er det opp til skoleledelsen, lærere og elever på Mæla ungdomsskole å diskutere seg fram til sammen. All underveisvurdering skal føre fram til en sluttvurdering i form av standpunktkarakter og eksamenskarakterer.
– Det å ta i bruk nye læreplaner, endre vurderingspraksis og innføre større elevmedvirkning midt i en pandemi, var krevende. Men våren 2021 fikk vi litt starthjelp av lærer, fagbokforfatter og foredragsholder Jørgen Moltubak. Han hjalp oss til å reflektere over vår egen praksis, sier Hege Eikeland.
Arbeidet har resultert i en liste over hvilke vurderingsmåter og plattformer som skal brukes. Fra og med dette skoleåret har Mæla ungdomsskole også innført karakterdempet hverdag for elevene på 8. trinn. Det betyr at elevene bare får vurdering med karakter en gang hvert halvår, som er opplæringslovens krav. Fra neste år skal samme praksis rulles ut på 9. trinn og deretter 10. trinn.
– Jeg bruker å kalle endringene som har skjedd på vurderingsfeltet de siste årene for en stille revolusjon, konkluderer rektor Anne Ragnhild Kjær Sti.
Det er 12 år siden norske lærere begynte å jobbe annerledes med vurdering. Endringene kom med det fireårige prosjektet «Vurdering for læring», som kom i 2010 og som ble forlenget til 2018. I 2020 kom ny vurderingsforskrift og nye læreplaner som alle inneholder et eget avsnitt om vurdering. Nå er vurderingsfeltet i ferd med å endre seg ytterligere. For et utvalg satt ned av kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) skal i 2022-23 gjennomgå alle prøver og all vurdering i skolen, samt foreslå endringer.
Mer elevmedvirkning
Mæla ungdomsskole har innført mer elevmedvirkning og mer praktisk opplæring og i tillegg iverksatt flere tiltak for et trygt skolemiljø. Skolen er en baseskole. Det betyr at den har store åpne rom med skillevegger i stedet for tradisjonelle klasserom. Det medfører, ifølge lærerne, mer åpenhet og tettere samarbeid. Skolen er også digital, og den var tidlig ut med å ta i bruk digitale mapper.
På spørsmål til lærerne om hvordan det er å jobbe i baser, er svaret at det fører til godt samarbeid, men at man har måttet tenke igjennom hvordan man organiserer skoledagen.
– I en base er det egentlig plass til tre klasser, men vi underviser bare to klasser samtidig, og har et åpent rom i midten med skillevegg på hver side. Det åpne rommet brukes til praktiske oppgaver eller tverrfaglig samarbeid. Dessuten er timefordelingen lagt sånn at vi underviser i samme fag samtidig i de to klassene. Da forstyrrer vi ikke hverandre, og det er lettere å samarbeide, sier samfunnsfaglærer Stine Eikeland Larsen.
De siste to årene har lærerne jobbet med å gi elevene større valgfrihet i vurderingssituasjoner og færre tradisjonelle prøver. Det er lagt opp til at elevene kan jobbe mer praktisk sammen.
– Elevene kan velge om de vil svare på en oppgave ved for eksempel å lage en podkast, en videofilm, en digital presentasjon eller skrive en fagartikkel. Det at vi lar elevene få mer valgfrihet i valg av oppgaveform og mer innflytelse på vurderingsarbeidet, er krevende, men vi ser at det gir elevene lærelyst og motivasjon, sier norsklærer Hege Eikeland.
Samfunnsfaglærer Stine Eikeland Larsen underviser i programmering. Hun har tatt i bruk spill og lar elevene se verden gjennom VR-briller. Lærer i realfag, Linn Marie Blom, bruker vertikale tavler.
Utdanningsnytt får bli med 10.-trinnselevene Elena Helland, Eva Ånestad Andersen, Liv Tvedte Johannesen og Ingrid Bergheim Dale for å se hvordan de bruker vertikal tavle til å løse en matematikkoppgave. Etter å ha fått oppgaven, kommer de kjapt i gang med å tegne og diskutere framgangsmåter.
Vertikale tavler kan brukes til å løse såkalte «rike oppgaver i matematikk», oppgaver som krever bruk av resonnering og argumentasjon. Elevene tegner åpne og lukkede skapdører og forsøker å diskutere seg fram til svaret, mens de viser hvordan de tenker. Blom følger med. Dette kan være en typisk vurderingssituasjon, der elevene samarbeider, men likevel får en individuell vurdering.
På spørsmål om hva elevene synes om å få større valgfrihet i metoder og mer innflytelse på vurderingen, er svaret at det oppleves som positivt. Samtidig ser de noen fallgruver.
Løste oppgaven på TikTok
– Det er bra med stor frihet. Samtidig er det lett å velge metoden du er mest trygg på gang på gang. Så hvis vi har lyst til å prøve noe nytt, spør vi ofte læreren om råd. Vi elever diskuterer også oss imellom. Det å jobbe sammen og samtidig få individuell vurdering, er fint, sier Elena Helland.
Vi får også bli med elevene inn i podcast- studio. Her har både lærere og elever skaffet seg kompetanse litt etter litt på hvordan de kan lages. Bruk av teknologi synes elevene er spennende.
Blom forteller: – Noen av mine elever ville svare på en oppgave med bruk av TikTok. Først tenkte jeg at det bare var tull. Så bestemte jeg meg for å la dem prøve. Det overrasket meg hvor kreative de var og at de klarte å bruke den digitale plattformen til å svare på oppgaven.
For å holde seg på rett spor faglig, har elevene fagsamtaler med lærerne sine to ganger per semester. Elevene sier fagsamtalene er blitt viktigere etter at de fikk større frihet. De har også elevsamtaler med kontaktlærer to ganger i året, i tillegg til to utviklingssamtaler hvor foresatte er med. Sistnevnte er elevstyrte.
Praksis varierer
Prosjektleder Kjell Evensen (bildet) på Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk på Høgskolen Innlandet etterutdanner lærer og skoler i vurdering. Han sier at den største endringen er at underveisvurderingen er blitt en integrert del av opplæringen, som skal gi elevene mulighet og lyst til å lære mer.
– Underveisvurderingen skjer både muntlig og skriftlig. Det gir et handlingsrom til å gjøre det som er hensiktsmessig for den enkelte elev og elevgruppe. Betydningen av elevmedvirkning i alle faser av læringsprosessene er forsterket, sier Evensen.
Han understreker at også lærerne må reflektere over sin praksis.
Lærerne må se på hvilke tilbakemeldinger de gir og når i læringsprosessen elever får tilbakemeldinger. Elevene skal få mulighet til å lære mer. Da trenger de flere tilbakemeldinger underveis og færre etter at de er ferdige med et arbeid.
Evensen sier ny forskrift kan føre til at det legges mindre vekt på nivåinformasjon i form av karakterer og måloppnåelse, og at elever får mulighet til å vise kompetanse på flere måter. Samtidig er det stort handlingsrom, og det vil kunne føre til store forskjeller mellom skoler og mellom enkeltlærere.
– Vi anbefaler at det brukes tid i profesjonsfellesskapene på å reflektere rundt hva forskriften kan bety, og at ledere legger til rette for at lærerne kan få utforske og prøve ut ulike arbeidsmåter i praksis, sier Evensen.
En felles forståelse vil samtidig gi rom for ulik praksis. Det handlingsrommet må lærerne utnytte til det beste for sine elever. – Rektor på Mæla ungdomsskole kaller endringene i vurdering en stille revolusjon. Er du enig?
– Vurdering har vært et sentralt tema i skolen i over 20 år. Det har ført til at noen skoler har tatt handlingsrommet og gjort store endringer i sin praksis. Da kan man kalle det en stille revolusjon. Men på andre skoler har det skjedd lite.
– Helheten som skal vurderes
For rektor Anne Ragnhild Kjær Sti ved Mæla ungdomsskole er det viktig at foreldrene også får forståelse for ny vurderingsforskrift og hva endringene ved deres skole faktisk innebærer.
Slik vurderes elevene
- faglige samtaler i klasserommet med medelever og lærer.
- individuell dialog mellom lærer og elev underveis i læringsprosessen. Vi vet fra forskning at tilbakemeldinger før arbeidet er helt ferdig, er det som gir mest læringsutbytte, og disse kan både være muntlige og skriftlige.
- lærerens vurdering av læringsarbeidet etter at læringsarbeidet er ferdig, enten skriftlige eller muntlige.
- egenvurdering, hvor eleven vurderer seg selv.
- hverandrevurdering, hvor elevene gir hverandre tilbakemeldinger underveis i læringsprosessen ut fra oppdrag gitt av lærer.
- kontaktlærers elevsamtale som avholdes en gang per semester.
- elevstyrt utviklingssamtale en gang per semester hvor man snakker om både faglig og sosial utvikling.
Digitale plattformer:
- OneNote er elevens digitale arbeidsverktøy som brukes til å samle fagstoff, ta egne notater og til å jobbe med underveisvurdering. Foresatte har ikke egen tilgang.
- I Zokrates legges skriftlige underveisvurderinger. Her har foresatte egen digital tilgang.
- Halvårlige tallkarakterer i IST Home.
Bruk av tallkarakterer:
- Tallkarakterer i fag gis hvert halvår, før juleferien og før sommerferien.
- Underveis i semesteret får elevene skriftlige og muntlige tilbakemeldinger uten tallkarakter eller grad av måloppnåelse
- På 8. trinn er valgfagene avgangsfag med karakter. I 9. klasse er valgfag og mat og helse avgangsfag. I 10. klasse er alle fag avgangsfag. Før sommeren i 10. klasse får elevene sluttvurdering. Tallkarakterene i sluttvurderingen utgjør vitnemålet for grunnskolen. I tillegg trekkes elevene ut til eksamen i noen fag og får tallkarakter.
– Vi har laget en egen veileder som forteller hvordan vi jobber med å skape lærelyst, og hvordan vår vurderingspraksis er rettet mot å gi elever jevnlige tilbakemeldinger på læringsarbeidet. Vurdering gis som tilbakemeldinger, fra både lærere og medelever, sier Sti.
Elevene skal også selv være med på å finne ut av hva de kan og ikke kan, og hva de skal gjøre videre for å lære mer. All vurdering fram til sluttvurderingen på 10. trinn er underveisvurdering.
Læreplanene inneholder både kjerneelementer og kompetansemål. Definisjonen av kompetanse er «å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning».
– Oppnådd kompetanse måles ikke på en enkelt prøve. Det er helheten som skal vurderes. Opplæringen i et fag handler om å tilegne seg kunnskap og øve på ferdigheter i kjente og ukjente situasjoner, og om å trene på å forstå og reflektere. Standpunktkarakterene viser sluttkompetansen, sier Sti.
Referatet fra FAU-møtet ved skolen i oktober vitner imidlertid om at ikke alle er like fornøyde med ny karakterdempet hverdag. Der står det at «noen elever opplever at motivasjonen har dalt etter at de ikke får karakterer lengre».
Til det sier Sti: – For elever som er vant med å få utdelt tallkarakterer, kan det være en overgang å ikke få det så ofte som før. For mange foreldre likeså. Den nye vurderingsforskriften representerer jo faktisk et paradigmeskifte innen vurdering, læring og lærelyst. Vi har heldigvis et engasjert FAU som er opptatt av elevenes motivasjon for skolearbeidet, og som ønsker å være gode støttespillere på hjemmebane. Da må vi som skole forklare hvorfor vi gjør som vi gjør, og hvorfor ny vurderingspraksis er viktig for å fremme og tilrettelegge for læring og lærelyst i klasserommet.
Les også: Skriverobotar vil framskynde endringar i skriftleg eksamen
Liker friheten
Elevorganisasjonen ser på de nye læreplanene og ny vurderingsforskrift som et skritt i retning. Men de synes ikke endringene er store nok.
– Det er bra at elevene har fått større innflytelse på hvordan de vil løse oppgaver og vise sin kompetanse i underveisvurderingen. I tillegg mener vi at alle prøveplaner bør utarbeides sammen med elevene, både i ungdomsskolen og i videregående, sier Aslak Berntsen Husby, leder i Elevorganisasjonen.
Elevene er fornøyde med å få skriftlige og muntlige tilbakemeldinger underveis. Samtidig vil de ha klare vurderingskriterier og innflytelse over kriteriene i forkant av vurderingssituasjoner.
– Vi vet at denne måten å vurdere på underveis er krevende både for lærere og elever. Derfor er vi opptatt av at skolene må ha nok kvalifiserte lærere med tid til å følge opp hver enkelt elev, sier han.
Elevorganisasjonen har også som mål at sluttvurderingen endres.
– Vi vil at mappevurdering skal erstatte eksamen som sluttvurdering både i ungdomsskolen og i videregående. Dagens skriftlige eksamen er gammeldags og bør droppes. Vi vil ha mindre stress og press og en vurderingsordning mer på elevenes premisser. Derfor er det bra at kunnskapsminister Tonje Brenna har satt ned utvalget som skal gå igjennom all vurdering i skolen. Elevorganisasjonen er representert i utvalget.
– Det viktigste målet med vurdering er læring. Med dagens vurderingsregime er det for mye stress og press og for stor vekt på prøver, målinger og poengsummer. Sluttvurderingen måler ikke hva du har lært, men hva du husker av det du pugget rett før eksamensdagen.
Husby mener det er på høy tid at elevene får mulighet til å vise at de har en mer allsidig kompetanse. Det fordrer at både underveisvurderingen og sluttvurderingen legges om, mener han.
