Utvalg vil gi kommunene økt ansvar og myndighet for private barnehager

– Vi mener at mye av det oppdraget vi har fått, å se på finanseringen av private barnehager, handler om å hente tilbake de virkemidlene som er blitt brukt i en oppbyggingsfase av barnehagesektoren, sa statsforvalter Knut Storberget da han onsdag overleverte rapporten "Du er henta" om finansiering av private barnehager til kunnskapsminister Guri Melby onsdag.

– Nå er tiden inne for å ta grep knyttet til denne sektoren, sa Storberget.

Mandatet for utvalget han har ledet har vært å beskrive dagens system, vurdere fordeler og ulemper og komme med forslag til endringer i regelverket for finansering av private barnehager.

– Vi er samstemte om at ved så store bevilgninger og tilskudd som går inn i privat sektor for å skape velferdstjenester, er vi helt avhengig av større åpenhet og transparens, sa Storberget.

Les også: Det er dyrt å vere barnehage i eit konsern

Les også: Hvordan drift får konsekvenser for barn og ansatte

Kvalitetskrav og innsyn

Utvalget konkluderer med at kjedebarnehagene har en god økonomisk situasjon med relativt solide driftsmarginer. Flertallet mener at det ikke kan utelukkes at det her realiseres superprofitt, altså at avkastningen er langt høyere enn det barnehageeiere kunne forvente seg.

Situasjonen er verre, sier utvalget, for de små og noen ideelle barnehager.

Flertallet, som består av Storberget selv, medlemmene fra Utdanningsforbundet, Fagforbundet, KS og Virke, foreslår nå en modell (lokal samhandlingsmodell) som gir kommunene økt ansvar og myndighet, også over private barnehager.

De vil gi kommunene mulighet til å lage lokale regler for finansiering av barnehager.

Forslaget innebærer at kommunene kan sette kvalitetskrav til barnehagene, vilkår for hvilke barnehager som skal ha støtte (kommersielle eller ideelle) og krav til gode lønns- og arbeidsvilkår.

– En sentral del av vårt forslag er også at når private barnehager mottar såpass store beløp så må man være organisert som et selvstendig rettssubjekt, slik at man får innsyn i økonomien i barnehagen og pengestrømmene, sa Storberget.

Denne lille barnehagen har vært en kilde til rikdom i snart 20 år

Hard motstand hos PBL

PBL, som også har vært representert i utvalget, støtter ikke imidlertid ikke modellen flertallet foreslår. De har foreslått en egen modell, "kvalitets- og mangfoldsmodellen".

De ønsker i stor grad å videreføre barnehageforliket og vil ha et grunntilskudd til barnehagene som skal sikre finansiering av de nasjonale kravene alle barnehager skal innfri.

PBL kaller flertallets forslag et "brudd på barnehageforliket". De mener det truer tilbudet for 140.000 barn i private barnehager, uttaler administrerende direktør Anne Lindboe i en pressemelding.

– Vi synes det er svært oppsiktsvekkende at fagforeningene og Virke er villige til å fjerne den lovfestede retten til likebehandling – som sikrer barn i private barnehager et likeverdig tilbud med barn i kommunale barnehager, sier hun.

Ut på høring

Statsråd Guri Melby startet med å si noe om den viktige jobben private barnehager gjør da hun takket for rapporten.

– De gjør en viktig jobb og det er interessant å se at vi har foreldreundersøkelser som viser at de scorer høyt, og også noe høyere enn de kommunale barnehagene, sa Melby.

Hun pekte på at den store utbyggingen av barnehagesektoren har ført til at en endring fra små, enkeltstående barnehager til barnehagekjeder som er organisert i konsern.

– Det samlede offentlige tilskuddet til barnehagene i dag er på 22 milliarder kroner. Det er viktig at vi har et finansieringssystem som at man har økonomi som sikrer et godt tilbud og som gjør at man kan gjøre investeringer. Det er også viktig at pengene kommer ungene til gode. Det er de som skal ha velferd for pengene vi investerer i barnehagene, sa Melby.

Hun sa seg enig i at finansieringssystemet i stor grad er beregnet for en sektor i utbygging.

– Mens de små barnehagene har slitt økonomisk, har de store kjedene vært i en annen situasjon. Offentlige myndigheter mangler også i dag tilstrekkelig informasjon for å kunne gjøre økonomiske innsyn, sa Melby.

Utvalgets rapport skal nå sendes ut på høring.

Ap vil gi kommunene rett til å kreve at private barnehager tar inn lærlinger

Vil gi kommunene kontroll

Flertallets konklusjoner i Storberget-utvalget står i stil med rapporten Velferdsutvalget leverte i desember i fjor om lønnsomhet og pengestrømmer hos private leverandører av velferdstjenester.

Velferdsutvalget konkluderte med at lønnsomheten i en stor del av den private barnehagesektoren er høyere enn den bør være. 4 av 10 private barnehager har for høy lønnsomhet, ifølge utvalget.

Utvalgets forslag er at kommunene «skal få mer fleksibilitet i finansieringen av private barnehager».

«Utvalget foreslår å oppheve nasjonale regler for finansiering av private barnehager, og at det blir opp til kommunen å velge både finansieringsform, finansieringsnivå og lengden på kontrakten med private barnehager i sin kommune», står det i rapporten.

Heller ikke det falt ikke i god jord hos arbeidsgiverforeningen Private barnehagers landsforbund (PBL). De mener forslaget strider med prinsippet om økonomisk likeverdig behandling av kommunale og private barnehager.

– PBL mener dette er et ufravikelig prinsipp, som lå til grunn for barnehageforliket og som skal sikre likebehandling av private og kommunale barnehager, uttalte administrerende direktør i PBL, Anne Lindboe til Utdanningsnytt i desember.

– Dersom det åpnes for at kommunene i større grad selv kan fastsette tilskuddsnivå, mer bruk av offentlige anskaffelser og tidsbegrensning av avtaler, vil dette øke forskjellsbehandlingen og true både kvaliteten på tilbudet og mangfoldet – og også det langsiktige eierskapet som alle ønsker skal prege sektoren, sa Lindboe.