Vil stramme inn regelverket for private barnehager
Storberget: – Det dreier seg om mine og dine penger
Når inntjeninga i førti prosent av de private barnehagene er så stor at det kan kalles superprofitt, da bør alle som er interessert i fornuftig bruk av offentlige midler reagere, ifølge Knut Storberget.
Onsdag morgen overleverte Storberget, som er statsforvalter i Innlandet, rapporten "Du er henta" til kunnskapsminister Guri Melby. Rapporten er et resultat av utvalgsarbeidet han har ledet siden februar i år.
I rapporten foreslår utvalgsflertallet å gi gir kommunene økt ansvar og myndighet, også over private barnehager. Forslaget innebærer å gi kommunene mulighet til å lage lokale regler for finansiering av barnehager, samt at kommunene kan sette kvalitetskrav til barnehagene, vilkår for hvilke barnehager som skal ha støtte (kommersielle eller ideelle) og krav til gode lønns- og arbeidsvilkår.
Både PBL, Høyre og Frp går hardt ut mot forslaget, men på rød-grønn side høster det stor støtte.
PBL uttaler at de anser flertallets forslag for å være et brudd på barnehageforliket. Høyre mener private barnehager nå vil bli offer for politisk hestehandel i lokalpolitikken og Frps Roy Steffensen sier han er sjokkert over konklusjonene som blir dratt. Mens Ap, Sv og Rødt på sin side applauderer utvalget for at de vil stramme inn på regelverket, noe de mener er på høy tid.
Overfor Utdanningsnytt utdyper Storberget hva som er bakgrunnen for konklusjonen flertallet trekker. Han viser til at inntjeninga i de private barnehagene bygger på offentlige tilskudd og foreldrebetaling, til sammen 26 milliarder i fjor.
Les også: Utvalg vil gi kommunene økt ansvar og myndighet for private barnehager
Løfte de små
Men det er store forskjeller i inntjening i sektoren. Storberget konstaterer at mens førti prosent har svært god økonomi er en tredel av de private barnehagene i store økonomiske problemer. Og han viser til at det er i de store kjedene det tjenes penger, og at det er de små og ideelle som sliter.
– Når inntjeninga i førti prosent av de private barnehagene er så stor at det kan kalles superprofitt, da bør alle som er interessert i fornuftig bruk av offentlige midler reagere. Vi må bygge et system som kan løfte de små barnehagene, sier han.
– Vanligvis blir «private barnehager» brukt som et sekkebegrep som omfatter alle private barnehager. Er dette første gangen det blir delt så tydelig mellom kommersiell og ideell i den offentlige debatten?
– I så fall har vi lagt grunnlag for en god politisk debatt om hvordan private kan være med og utvikle offentlig velferd.
Politisk bærekraftige barnehager
– Da du gikk i gang med arbeidet sa du til Utdanningsnytt at dere skulle finne ut hvordan private barnehager blir politisk bærekraftige. Kan du nå oppsummere hva som gir dem politisk bærekraft?
– Det er å i større grad gi kommunene ei hånd på rattet i håndteringa av barnehagesituasjonen i kommunen. Det får de med større myndighet. En kommune med overskudd på barnehageplasser kan i dag bare kutte plasser i de kommunale plassene. Det er ikke politisk bærekraftig. Vi øker også bærekraften ved å knytte de private barnehagene tettere til samarbeidsorganene i kommunen. Samtidig må kommunene kunne kreve at de private følger opp kommunale krav til barnehagedrift, som for eksempel kommunale bemanningskrav, sier Storberget, og fortsetter:
– Politisk bærekraft krever dessuten større transparens rundt økonomien i de private barnehagene. Det er en av grunnene til at vi vil at barnehager må være egne rettsobjekter. De skal ikke kunne veves inn i større konsern.
– Er det et tiltak som vil kreve endringer hos Norlandia for eksempel, et stort privat selskap der barnehage bare er en av flere aktiviteter?
– Jeg vil ikke bruke konkrete eksempler nå, avslutter Knut Storberget.
Barnas velferdskroner
Kunnskapsminister Guri Melby pekte på at den store utbyggingen av barnehager har ført til at en endring i sektoren fra små, enkeltstående barnehager til barnehagekjeder som er organisert i konsern.
Det samlede offentlige tilskuddet til private barnehager er i dag på 22 milliarder kroner.
– Det er viktig at vi har et finansieringssystem som at man har økonomi som sikrer et godt tilbud og som gjør at man kan gjøre investeringer. Det er også viktig at pengene kommer ungene til gode. Det er de som skal ha velferd for pengene vi investerer i barnehagene, sa Melby onsdag.
– Det er viktig at kommunene får mulighet til å regulere tallet på barnehageplasser, sier hun til Utdanningsnytt etter pressekonferansen.
Synkende barnetall
I rapporten argumenterer flertallet med at med synkende barnetall, og dermed mindre behov for barnehageplasser, må kommunene kunne kutte også i private barnehageplasser, ikke bare i kommunale.
– Vi må se på ulike modeller for å få dette til. Vi ser at lavere barnetall kan bli en utfordring for kommunene. Utvalget har løftet en viktig problemstilling som vi må se nøyere på, sier Melby.
Samtidig understreka hun at de private barnehagene måtte få forutsigelige rammebetingelser.
– Lærte du noe nytt av Storbergets presentasjon?
– Det meste av faktainnholdet har nok vært kjent fra ulike utredinger.
– Har du en kommentar til at utvalget ikke har kommet fram til en samstemt konklusjon?
– Nå skal innstillinga ut på høring. Da er det verdifullt at den legger fram to ulike modeller. Det er et godt grunnlag for en opplyst debatt, sier Guri Melbye.
– Vil du gå inn for en fordeling der de store kjedene, som ifølge utvalget har en svært god økonomi, får mindre og de små, ideelle der mange slikter, går mer?
– Nå får vi vente til rapporten er behandla i har vært på høringa, sier kunnskapsministeren.