Firerkravet er feilslått symbolpolitikk
Debatt: Det er lønn, ikke mattekarakterer, som gir status til et yrke.
I år har søkningen til lærerutdanning trinn 1-7 og til barnehagelærerutdanning sunket med henholdsvis 5 og 7 prosent; tallene gjelder førstevalgsøkere.
For første gang er søkningen til det jeg litt uvørent har kalt jenteyrker (lærer, barnehagelærer, sykepleier), ikke preget av at når en av disse utdanningene mister søkere, får en annen utdanning flere. Dette gjelder også når man trekker inn sykepleierutdanningen, som riktignok har en nominell økning på 6 prosent i år, men som mister markedsandeler, eller egentlig søkerandeler, siden den totale søkningen til høyere utdanning har økt med 9 prosent. Selv om disse tre utdanningene samlet har et søkertall som ligger 1,4 prosent over fjorårets, har deres søkerandel, stadig målt som førstevalgsøkere, sunket fra 14,4 til 13,5 prosent. Denne differansen på 0,9 prosentpoeng utgjør en nedgang på 6 prosent.
Problemene med sykepleierutdanningen har ikke Astrid Sandsør fra NIFU, som ble intervjuet i Utdanning 11.5., fått med seg: «Allikevel ser vi at flere enn før søker sykepleierutdanning, men det kan ha sammenheng med koronasituasjonen med mye oppmerksomhet om sykepleiere.» Men det er ikke flere enn før som søker sykepleie. Denne utdanningen hadde sine høyeste søkertall i 2016-18, men fikk så et fall på snaue 20 prosent i fjor. Fallet skyldes, som for lærerutdanningen for 12 år siden, et karakterkrav, her krav om 3 i matte, som ble innført fra 2019.
For begge grupper har karakterkravene blant annet vært begrunnet med at de ville heve yrkesgruppenes status. Statsråd Henrik Asheim, som fungerte da treerkravet ble kunngjort i sykepleie, fremmet dette argumentet. Men i sykepleie er kravet først og fremst faglig begrunnet – studentene strøk som fluer i medikamentlære, og kan ta livet av oss pasienter dersom de doserer feil. Og sykepleie har nok kvalifiserte søkere til at studieplassene stort sett fylles – bare på 5 av 39 studiesteder, alle nord for Namsos, hadde i fjor mer enn 10 prosent ledige plasser.
For det store flertall lærere, som bare skal undervise i elementær regning på de laveste trinnene, eller overhodet ikke undervise i matematikk på høyere trinn, er kravet om karakteren 4 i matematikk, som ble innført i 2016, ren symbolpolitikk. Det har hatt som konsekvens at man ikke får fylt plassene, slik at det blir flere ufaglærte enn det trenger å være. Det er en underlig måte å heve en yrkesgruppes status på. (Som kjent kan vi ikke ha ufaglærte sykepleiere.)
At søkerandelen for disse tre yrkene har sunket med 6 prosent i et år da søkertallet har økt med nesten 9 prosent, er en klar dokumentasjon på at retorikken om status ikke har nådd fram. Den søkergruppe det her er tale om, har ikke toppkarakterer, men de er ikke dumme. De vet at en yrkesgruppes status ikke avgjøres av om man har middels mattekarakter, men blant annet av hvor mye samfunnet er villig til å gi i lønn.
