Andelen søkere som vil bli lærer i grunnskolen er like lav som i kriseåret 2008

Norge trenger flere lærere. Det har vært gjennomgangsmelodien i en rekke analyser fra Statistisk sentralbyrå som har vist at lærere vil være mangelvare i fremtiden.

I 2008 var det derfor krisestemning blant politikerne fordi altfor få studenter ville bli lærere i grunnskolen. Bare rundt tre prosent av søkerne hadde det som førstevalg. Helt siden den gang har politikerne gjennom en rekke tiltak satset hardt på å gjøre lærerutdanning mer populært.

Søkertallene har vokst, og de siste ti årene har en rekke kunnskapsministre kalt det en suksesshistorie. Årets søkertall er i så måte et kraftig skudd for baugen.

I år er det nok en gang kun rundt tre prosent av søkerne som vil bli grunnskolelærere. Nøyaktig det samme som i kriseåret 2008.

Langt flere søker høyere utdanning

Det faktiske antallet søkere som har grunnskolelærer som førstevalg har gått betraktelig opp.

Men den totale søkermassen til høyere utdanning har steget enda litt mer.

Det har altså vært en kraftig økning i antall søkere til høyere utdanning. For å si at grunnskolelærerutdanningen er blitt mer populær, bør den kapre mer enn sin andel av denne økningen. Men det gjør den ikke, selv med utgangspunkt i lærerutdanningens kriseår 2008.

Og i år gikk antall søkere som har grunnskolelærer som førstevalg betydelig ned. Samtidig var det langt flere som søkte høyere utdanning. Det vil si at andelen av studiesøkerne som ønsker å bli grunnskolelærer har fått en solid knekk.

I kriseåret 2008 ville 3000 av 92 500 søkere bli grunnskolelærere. Det utgjør 3,2 prosent.

Nå i år vil 4800 av 150 000 søkere bli grunnskolelærere. Det utgjør 3,2 prosent.

Populariteten til grunnskolelærerutdanningen er med andre ord tilbake til bunnivået fra kriseåret 2008.

– Jeg har ingen god forklaring på hvorfor søknadstallene går ned, men jeg skal ikke legge skjul på at det gjør meg urolig, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) da søkertallene ble kjent.

Et spesielt koronaår

Forsker Astrid Marie Jorde Sandsør er imidlertid ikke så sikker på at man kan erklære en popularitetssmell riktig ennå.

– Det er et spesielt år på grunn av koronasituasjonen. I en usikker tid med permitteringer og økt arbeidsledighet søker mange flere seg til høyere utdanning, noe som betyr at de totale søkertallene har gått veldig opp. Så selv om tallene viser en uheldig tendens for lærerutdanningene, trenger ikke det bety at de er blitt mindre populære blant dem som normalt er aktuelle søkere, sier Sandsør.

Hun er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og har nylig skrevet en rapport for Kunnskapsdepartementet om opptakssystemet i høyere utdanning. Hun leder også evalueringen av den nye normen for lærertetthet.

– Eldre søkere, de som nå er permitterte eller arbeidsledige, søker seg i mindre grad til lengre profesjonsstudier som lærerutdanning. Allikevel ser vi at flere enn før søker sykepleierutdanning, men det kan ha sammenheng med koronasituasjonen med mye oppmerksomhet om sykepleiere, sier Sandsør.

Les også: Er jentene lei av å "trøste og bære"?

Firerkravet kan ha slått inn

Hun tror også firerkravet i matematikk for lærerutdanningen har påvirket søkertallene.

– Dette er det første året hvor firerkravet i matematikk faktisk gjelder. Før kunne man ha tre i matematikk og allikevel komme inn gjennom å bestå et forkurs i matematikk. Nå går ikke det lenger. Hvis flere søkere er klar over det, kan det redusere antallet som søker seg til lærerutdanning, sier Sandsør.

Hun mener derfor årets søkertall til lærerutdanningene kan være vanskelige å tolke.

– Tallene kan være bekymringsverdige, men de trenger ikke å være det, sier hun.

Lektorutdanningen sørger også for at tallene for lærerrekruttering ikke blir altfor dystre i år. Utdanningen Lektor 8-13 har hatt en formidabel vekst de siste ti årene med tre ganger så mange søkere nå sammenlignet med før 2009.

Men flere av disse lærerne vil ende opp i videregående skole, ikke i grunnskolen. Og selv om man inkluderer søkerne til lektorutdanningene i tallene, er det fortsatt slik at populariteten til lærerutdanningene ikke har vært så lav siden 2009.

Les også: Handal vil forby bruk av ukvalifiserte i undervisningen

Kvalifiserte søkere viktigst

Sandsør peker på at det viktigste tallet er antall søkere som faktisk er kvalifisert for å komme inn, og at det ikke er sikkert endringen på det feltet er så stor. Disse tallene kommer senere i år.

Regjeringen skal også opprette flere studieplasser til høsten grunnet koronasituasjonen, noe som blant annet vil gi flere plasser på lærerutdanningene.

– Hvis det er nok kvalifiserte søkere, kan dermed flere komme inn på studiet i år. Det betyr at det faktiske antallet lærere som blir utdannet kan øke, selv om søkertallene har gått ned, sier Sandsør.