Når søkertallet til høyere utdanning i år gikk ned med drøye 12 prosent, har det en vanlig og en uvanlig årsak. Den vanlige er at det er flust med jobber og altså liten arbeidsledighet – da går alltid søkningen ned. Den uvanlige er at vi i år har en form for frislepp etter koronaen – unge mennesker kan blant annet eller søke utdanning i utlandet. En beskjeden nedgang i årskullet født i 2003 i forhold til født i kullet 2002 har bare marginal betydning.
Stor nedgang for typiske kvinneyrker
Det mest bemerkelsesverdige ved søkertallene er at to kvinneyrker, sykepleie og barnehagelærerutdanning, har en dobbelt så stor nedgang som den generelle nedgangen. Kvinner er altså blitt enda mindre villige til å trøste og bære.
Hva angår sykepleie kan en del ha søkt andre helseutdanninger – kvinneandelen har økt litt i denne sektoren. Men det er verdt å merke seg at der er en økning i kvinneandel på et par prosent innen jus, økonomi og realfag, og noe mindre økning i teknologi og samfunnsfag. Et par prosent er ikke mye, men når det dreier seg om et fem-tall utdanninger med mange søkere, kan det si atskillig om hvor jentene er blitt av.
Les også: – I år var det nedgang over hele linja, på alle lærerstudiene
Potensielle barnehagelærere har nok merket seg de mange oppslag i lokalaviser om at barnehager må innskrenke eller blir lagt ned, som følge av nedgang i årskullene født etter 2015. Noen av dem kan ha søkt de utdanninger som er nevnt ovenfor, men som gruppe har de for svake karakterer til å kunne konkurrere der.
Det kan se ut som de i stedet sikter mot å jobbe med litt større barn: Antall førstevalgsøkere til lærerutdanning for trinn 1-7 har økt med 6,5 prosent (antallet søkere har bare økt med 3,5 prosent); dette er den eneste lærerutdanningen som hadde bedre søkning enn i fjor. Det kan synes rart at de ikke frykter innskrenkninger i skolen, men kanskje er de oppmerksomme på at barnehager er mer følsomme for årskullsvingninger enn skolen: Har en barnehage en nedgang i søkningen på 6-8, ryker lett en gruppe; nedgangen må være større for at en klasse skal bli lagt ned.
Antagelsen om at søkere har beveget seg fra barnehage til småskole blir bare delvis bekreftet av opptakstallene, som nå foreligger. Siden potensielle barnehagelærere gjennomgående har svakere karakterer enn potensielle småskolelærere, skulle man vente at bevegelsen ville vise seg i svakere kvalifikasjoner blant årets søkere til lærerutdanning for trinn 1-7. Men antall kvalifiserte søkere har økt med 7 prosent.
På den annen side har antallet kvalifiserte førstevalgsøkere ikke økt i det hele tatt, selv om antallet førstevalgsøkere som nevnt gikk opp. Viktigere er det at antall tilbud om studieplass har sunket, med 4,4 prosent, slik at økningen i antall førstevalgsøkere ikke resulterer i flere lærerstudenter, antagelig primært fordi søkerne fordeler seg på en uhensiktsmessig måte – for mange søker de mest populære studiestedene.
Firerkravet er ikke fjernet
Det er mulig at de som har søkt småskolelærerutdanning fremfor barnehagelærerutdanning, har latt seg lure til å tro at firerkravet i matematikk er fjernet. Det er det ikke. Man har innført en streng unntaksbestemmelse, om 4 i snitt dersom man ikke har 4 i matte. I vinter hevdet departementet at det ville gi noe over 300 flere såkalte førstevalgsøkere til all lærerutdanning. Det var heller ikke sant – ca. 100 av dem ville ikke ha kommet inn, fordi de valgte lærerutdanninger som allerede var fullbooket. Nå hevder statsråden i en pressemelding at «det nye opptakskravet har ført til at 1038 studenter, som ikke ville fått tilbud med fjorårets krav, i år får tilbud om studieplass på grunnskolelærer- og lektorutdanning».
Men det er uklart om disse kommer i tillegg til dem som kommer inn med 4 i matte, eller om de skyver ut noen i denne gruppa. Og uansett har ikke unntaksmulighetene for matte-kravet gitt de helt store resultater – som nevnt er det gitt 4,4 prosent færre tilbud på utdanningen for trinn 1-7 enn i fjor. Lærerutdanningen for trinn 1-7 er den eneste som utdanner lærere for småskolen.
Dramatisk i Nord-Norge
I Nord-Norge har situasjonen utviklet seg fra problematisk til dramatisk. De fire ordinære tilbudene, i Alta, Tromsø, Bodø og Nesna, har alle en nedgang i antall tilbud per studieplass til lærerutdanningene for trinn 1-7. Mest dramatisk er den på Nesna, hvor det i år bare kunne sendes ut 0,4 tilbud per plass, mot 0,8 i fjor (da utdanningen lå i Mo i Rana). I Alta har man også hatt en halvering, fra 1,2 til 0,6. I Tromsø har man nesten hatt en halvering, fra 1,4 til 0,8. I Bodø er nedgangen begrenset, men fra et svært lavt nivå, fra 0,5 til 0,4. Lyspunktet er et nytt tilbud i Harstad, med 1,1 tilbud per plass.
Situasjonen er ikke så fullt dramatisk for utdanningene for trinn 5-10. Her er det faktisk en forbedring på Nesna, fra 0,6 til 0,8. I Alta holder man stillingen, på 0,8. I Tromsø er nedgangen begrenset, fra 0,8 til 0,7. Tilsvarende er det i Bodø, men på enda lavere nivå enn for utdanningen for trinn 1-7, nemlig fra 0,4 til 0,3.
Flere vil få tilbud etter suppleringsopptaket. Men ikke alle som får tilbud, takker ja, og ikke alle som takker ja, møter fram. Man kan håpe, men ikke tro på en bedring. Det generelle bildet er at alle tilbud i Nord-Norge unntatt ett ligger an til å ha mange tomme studieplasser; tre av ni tilbud ligger an til at færre enn halvparten av plassene blir fylt.
Sterkere insentiver må til
Lærermangelen har for første gang bikket 50 prosent i en kommune (ifølge Grunnskolestatistikkens nøkterne tall; Utdanningsforbundet opererer med høyere tall fra Statistisk sentralbyrå som er beheftet med svakheter). Slik mangel blir man ikke kvitt uten at man blant annet senker opptakskravet på 3,5 i snitt fra videregående, og supplerer dette med sterke økonomiske intensiver for dem som tar lærerjobb i skoler med svak lærerdekning. Dagens insentiver er for pinglete.
