Denne våren blir Trine-Lise og Sol Vilde flyteknikere
Etter mange års utdanning, og mange års jobbing for å samle sammen nok erfaring til å ta nødvendige sertifikater, blir Trine-Lise Antonsen og Sol Vilde Nordmeland denne våren endelig flyteknikere hos Widerøe.
Publisert
Sist oppdatert
Yrke traff de to jentene første gang i 2020. De var da et drøyt år unna å ta utdanning som flymekanikere.
– Begge har nå gått typekurs og jobbet iherdig med å samle nok arbeidserfaring til å ta sertifikatene fra Luftfartstilsynet som autoriserer flyteknikere. Det er ikke tvil om at jeg som fadder er stolt, sier Claes Lislerud som har vært fagansvarlig for lærlingene hos Widerøe Technical Services i Bodø.
Og legger til:
– Jeg vet hvor mye arbeid som ligger bak den autorisasjonen.
Slik har veien mot flydrømmen vært for de to Nordlands-jentene:
Trine-Lise Antonsen og Sol Vilde Nordmeland var klassevenninner og kjente hverandre godt fra Sortland før de begynte som lærlinger i Widerøe. Trine-Lise Antonsen flyttet hjemmefra for å ta videregående som 15-åring, mens Sol Vilde Nordmeland var 17 år da hun forlot redet. Jentene har tidligere bodd sammen, men bor nå i hver sin hybelleilighet. Trine-Lise var bestemt på å ta flyfag allerede som ganske ung. Hun kjenner en flymekaniker som snakker varmt yrket.
– Og dette overgår alle mine forventninger, sier Trine-Lise Antonsen med et stort smil.
Sol Vilde forteller at de på elektrolinjen på videregående på Melbu besøkte en annen flystasjon. Dessuten hadde de en lærer som hadde vært avioniker. (En avioniker utfører arbeid på det elektriske anlegget og de elektroniske komponentene, som for eksempel navigasjons- og kommunikasjonssystemer.)
– Både besøket på flystasjonen og den ivrige læreren tente en gnist i meg. Jeg har ikke angret et sekund på valget jeg har tatt, sier Sol Vilde Nordmeland.
Demonterte fly
Vi møter de to lærlingene og flytekniker Claes Johannes Lislerud (40) i hangaren for tungt vedlikehold, der alle tre har sin arbeidsplass. Her inne står det to mer eller mindre demonterte fly, som det jobbes på. Claes Johannes Lislerud har vært fadder for Trine-Lise Antonsen det første året, og han hjelper fagansvarlig for flysystemlærlingene med det meste. Det finnes også en lærlingkoordinator, som har ansvaret for alle lærlinger i konsernet.
– Vi har 35 lærlinger her i Bodø, og vi er opptatt av at alle skal få god oppfølging, sier Claes Johannes Lislerud:
– Godt samarbeid er helt vesentlig. Alle fagansvarlige har faddere som jobber direkte med lærlingene.
Og det er ikke bare faddere, fagansvarlige og lærlingkoordinator som samarbeider. Flyteknikeren forteller at Widerøe har gode opplæringsplaner, som de alltid følger. Disse planene er til kontinuerlig revidering, og lærlingene evaluerer både sine faddere, arbeidsplassen og systemet.
– Selv om det er gøy med jenter i «gutteyrker» og omvendt, velger vi alltid de beste kandidatene, uavhengig av kjønn og hjemsted. Vi tar imot elever på utplassering i ungdomsskolen og videregående, og dette er ofte ungdom som søker lærlingplass etterpå. Ellers legger vi stor vekt på jobbintervjuene. For selv om lærlingene formelt er skoleelever frem til bestått fagbrev, får de jobbe slik flymekanikere gjør her, sier han.
Bratt kurve
– Da jeg begynte, hadde jeg skikkelig høydeskrekk, og det å gå ut på flyvingen var et mareritt, sier Trine-Lise, som nå spaserer på vingen som om det skulle vært et stuegulv.
– Jeg var også kjemperedd for å fly, men den angsten ble kurert etter noen flyturer her.
Sol Vilde forteller at de jobber på hele flyet, både hale, kabin, cockpit og vinger. Ingen dager er like, og de lærer noe nytt hele tiden.
– Det er mange tunge løft, men vi lærer riktige teknikker, og vi har også gode hjelpemidler, sier Sol Vilde Nordmeland.
– Hvis det er noe helt spesielt, får vi alltid hjelp. Men jeg ser ingen grunn til at jenter ikke kan bli flymekanikere. Tvert imot. Dette er en variert og spennende jobb, der ingen dager er like, sier hun.
Lærlingene jobber skift, enten klokken 0700–1500 eller klokken 1500–2200. Begge setter pris på fleksibiliteten og de ekstra fridagene dette gir.
Lærlingene forteller om en bratt læringskurve og sier man virkelig må være motivert for å fikse jobben. I begynnelsen var det utrolig mye nytt og lære. De forteller også om gleden ved å forstå sammenhengen mellom de ulike komponentene, da en slik forståelse gjør det mye enklere å utføre oppgaven riktig. Selv slet hun når hun skulle jobbe med aircondition, men da hun plutselig skjønte systemet, gikk alt som en lek.
– Noe av det hyggeligste med å være fadder er å oppleve at en lærling knekker koden og plutselig får til ting hun/han har slitt med i lang tid. Det er store øyeblikk for oss som jobber her også, sier Claes Johannes Lislerud.
– Det er klart noen lærlinger har med seg en bagasje. Da er det bare så utrolig mye mer gøy når vi når målet sammen.
Oppdatert
Begge jentene ønsker å fortsette å jobbe i Widerøe når de er ferdige flymekanikere om et år. Og de har allerede bestemt seg for å klatre i gradene og bli flyteknikere. Da må de tilbake på skolen og bestå 75 prosent eller mer av minst 14 tøffe flyfageksamener. De har allerede bestått kravet for å bli flymekanikere. Begge forteller at de var litt skoleleie etter ungdomsskolen, men at de nå har fått tilbake gnisten og vil lære mer.
– Vi må begge ta opp noen fag for å forbedre karakterene, og vi går opp som privatister, sier Sol Vilde.
- Har du lest denne? – Mødre stoler ikke på yrkesfag
– Men når vi har kommet så langt, går det nok bra. Det var mange som droppet ut allerede det første året, fordi teorien er vanskelig. Man må være motivert og ville ta en slik utdannelse for å lykkes.
– Og det vil vi, repliserer Trine-Lise.
Lærlinger går elektro på sin lokale videregående skole det første året, før de må over på en av skolene som tilbyr flyfag. Det gjør Bodø, Bardufoss, Sola og Skedsmo videregående.
Lislerud mener det er et samfunnsansvar for bedrifter å ta inn lærlinger. Det gir mange fordeler og helt nødvendig rekruttering. De får være med å forme lærlingene fra start, og alle som jobber med lærlinger, er nødt til å holde seg helt oppdaterte. Det høyner standarden på alle.
– Det er lærlingkoordinatoren som har mest kontakt med skolene, og som reiser rundt og forteller elevene om de fagene vi kan tilby. Informasjon er viktig, sier Claes Johannes, som trives best i hallen sammen med kolleger og lærlinger.
– En stor fordel med lærlinger er også ekstra hender. Og disse jentene klarer å krabbe inn i halen på flyet, der i hvert fall ikke jeg får plass, avslutter Claes Johannes smilende.
Trine-Lise og Sol Vilde forteller om støtte fra familiene hele veien, men også om bekymrede foreldre. De var redd døtrene ikke skulle få lærlingplass og dermed ha «kastet bort» verdifull tid i utdanningsløpet.
– Men nå er alle strålende fornøyde og synes vi har tatt smarte valg, forteller både Sol Vilde og Trine-Lise.
