Flyktningbarn kan måtte vente i tre måneder på skoleplass

– Barna trenger å komme i gang med noe meningsfylt så fort som mulig. De trenger å få leke, lære, få venner og få tankene bort fra krigen, sier Iryna Sabor. Sabor er seksjonsleder i Wergelandssenteret og aktiv i den Ukrainske foreningen i Norge.

Hun er overrasket over regjeringens forslag om å forlenge fristen kommunene har til å gi barn skole- og barnehageplass til tre måneder. Hun forstår at i det kan ta mer tid for noen kommuner å skaffe skole- og barnehageplass, men frykter at regelendringen vil ramme barna som har flyktet til Norge hard.

– Jeg hadde håpet at ukrainske flykningsbarn kunne starte på skolen så fort som mulig.

Regjeringen vil gi kommunene mer tid

Regjeringen foreslår at opplæringstilbudet til flyktningbarn skal være fullverdig innen tre måneder, noe som er en utvidelse fra dagens krav på en måned.

– Dette skal gjøre det mulig for kommunene å ta imot flere flyktninger på en gang. Kommunene har likevel fortsatt plikt til å gi et tilbud så raskt som mulig. Med dette forslaget får kommunene mer tid til å kunne skaffe lokaler og ansatte og få på plass et fullverdig opplæringstilbud, sier kunnskapsminister Tonje Brenna i en pressemelding.

I tillegg foreslår regjeringen en hjemmel for å kunne forlenge tremånedersfristen ytterligere dersom det er nødvendig.

– Barn som bor på mottak har et veldig begrenset sosialt liv. Tre måneder uten venner og innhold i hverdagen er lenge for et barn, sier Sabor.
LES: Trondheim har ingen morsmålslærere som kan ukrainsk

Sabor er også bekymret for mødrene som sitter i mottak eller er bosatt i en by hvor de ikke kjenner noen.

– Mødre som har flyktet fra Ukraina gleder seg til å kunne sende barna til skole og barnehage, slik at de selv kan komme i gang med å lære seg norsk og skaffe seg en jobb eller noe å gjøre, sier Sabor.

Til daglig jobber Sabor ved Wergelandssenteret, et ressurssenter for alle de 47 medlemsstatene i Europarådet. Senteret samler informasjon om krigens påvirkning på skolene og utdanningssystemet i Ukraina.

– Ukrainske myndigheter ønsker at barn på flukt skal følge ukrainsk skole, og få undervisning over nettet. Men barna kan ikke leve i et venteværelse, de må komme i gang med et normalt liv i Norge så fort som mulig, sier Sabor.

Får ikke velge ordinær skole

I dag kan foreldre være med på å bestemme om barna skal gå i egne opplæringstilbud for nyankomne eller om de skal gå i ordinær skole. Nå foreslår regjeringen å fjerne foreldres medbestemmelse. I pressemeldingen står det:

«Det innebærer at barn som nylig har kommet til Norge, skal få opplæringen sin i egne grupper eller klasser dersom kommunen tilbyr det. De kan da ikke kan velge å gå i ordinær klasse.»

Regjeringen foreslår at de midlertidige endringene i barnehageloven og opplæringsloven skal gjelde til 1. juli 2023. Forslaget skal behandles i Stortinget.