Vi må finne løsninger for hvordan elevene skal få mer fysisk aktivitet

Målet om mer fysisk aktivitet i skolen har bred støtte. Likevel har vi ikke kommet videre etter stortingsvedtaket i 2017 om en time om dagen. Nå må vi få prosessen inn i et nytt spor, der vi sammen finner løsningene for hvordan elevene skal få mer fysisk aktivitet.

I en undersøkelse YouGov gjennomførte for Nasjonalforeningen for folkehelsen, oppgir 75 prosent at de er bekymret for trenden med økende inaktivitet blant barn og unge i Norge. Den bekymringen deles også av mange lærere. Det er en bred enighet om at det bør være mer fysisk aktivitet i skolen. Utfordringen er å få det til på en god måte.

For tre år siden vedtok et flertall på Stortinget at alle elever fra 1.-10. klasse skulle få en time med fysisk aktivitet hver dag. Bakgrunnen for vedtaket var en bekymring for økende stillesitting blant barn og unge og økt kunnskap om at fysisk aktivitet ikke bare bidrar positivt for helsen, men også for læring og skolemiljø. På tross av dette vedtaket har vi ikke kommet noe videre med dette målet.

Les denne! Fysisk aktivitet kan øke innlæringen

I forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen nå å avlyse dette vedtaket og mener de har levert det Stortinget ba om med «Barn og unge i bevegelse», som er en eksempelbase til veiledning og inspirasjon. Sammen med en rekke andre helseorganisasjoner og fagmiljøer er Nasjonalforeningen for folkehelsen uenige i at jobben er gjort.

Det er fint med inspirasjon, men dette er ikke svar på en beslutning om mer fysisk aktivitet for alle. Med forslaget i statsbudsjettet vil elevene fortsatt være avhengig av ildsjeler på skolen for å få et tilbud flertallet på Stortinget mener de skal ha. Det er ikke godt nok.

Fysisk aktivitet, ikke kroppsøving

Samtidig som vi nå jobber for å redde seieren fra 2017, må vi og de andre som har jobbet for å få mer fysisk aktivitet inn i skolen se på årsakene til at vi ikke har kommet videre med denne saken på tre år. En del av debatten opplever vi handler om uklarhet om innholdet i vedtaket. Vi hører argumenter om milliardkostnader ved en times kroppsøving hver dag og hva det vil koste av lærerkrefter, utdanning og investering i nye gymsaler. Men det er ikke mer kroppsøving som er besluttet, men mer lek og bevegelse. Det trengs ikke nye anlegg og lærere med spesialisering i kroppsøving for å få til lek i skolegården eller å planlegge en mattetime ute. Da ville kostnadsbildet være et helt annet.

En annen del av debatten har handlet om lærernes metodefrihet. Men metodefrihet betyr ikke at alle skal få drive undervisning på sin egen måte, men at det finnes metodevalg fordi man har fått faglig påfyll og kompetanse og slik har trygghet i å lage et opplegg for elevene. Vårt mål er nasjonale krav og lokale løsninger. Her er det mye å lære av de skolene som allerede er i gang med ulike modeller for økt fysisk aktivitet. De skolene som har begynt med økt fysisk aktivitet, viser at dette er fullt mulig å få til.

Mange lærere har også uttrykt bekymring for nye oppgaver og mer tidspress i skoledagen. Det er en bekymring som må tas på alvor. Når vi skal legge gode planer for lokal gjennomføring, må de som skal utføre eller organisere være sentrale i å finne ut hvordan.

Finne løsningene sammen

Økende inaktivitet, økende fedme og økende sosiale forskjeller er utviklingstrekk som utfordrer. Skolen er vår aller viktigste fellesarena. Lykkes vi med å gjøre en forskjell her, er ringvirkningene enorme. En plan for mer fysisk aktivitet er ingen trussel mot skolens oppgaver, men noe som kan bidra positivt til konsentrasjon og læring og til bedre skolemiljø, som igjen også bidrar positivt til læring.

Fagartikkel: Kroppsøving blir redusert til «fysisk aktivitet» - debatten uteblir

Målet om mer fysisk aktivitet i skolen har bred støtte, både politisk og fra faglig hold. Nå må vi finne de gode løsningene for hvordan vi skal få det til. Vi har fått en debatt som kanskje handler for mye om minutter per dag framfor mål. Det sentrale nå er å beholde en nasjonal ambisjon om økt fysisk aktivitet for alle elever. Men så må vi få “hvordan”-delen inn i et bedre spor. De ulike medeierne i skoledagen må samles og få et oppdrag om å lage løsninger. Her må vi ha med lærerne. Uten lærerne på laget får vi ikke dette til.