Forsker har undersøkt hvilken effekt to ekstra timer med fysisk aktivitet og kroppsøving har på ungdomsskoleelevers helse, læring og læringsmiljø. Foto: Ole Martin Wold
Fysisk aktivitet kan øke innlæringen
To timer ekstra fysisk aktivitet og kroppsøving i uken kan gi flere positive effekter for barns fysiske og psykiske helse, hvis den er styrt av lærere, viser en ny rapport.
Rapporten Schools in motion har undersøkt hvilken effekt to ekstra timer med fysisk aktivitet og kroppsøving har på ungdomsskoleelevers helse, læring og læringsmiljø. Totalt 2084 elever fra 29 ungdomsskoler ble inkludert i studien. Deltakelsen var på 76 prosent.
- Kunnskapsdepartementet har, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet, etablert Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Senteret har samlet mange undervisningsressurser og eksempler på god praksis som skolene kan bruke.
- Det er også satt av egne midler i det nasjonale systemet for videreutdanning av lærere til de praktiske og estetiske fagene.
- I forbindelse med fagfornyelsen endres kroppsøvingsfaget. Formålet med faget skal være å motivere elevene til bevegelsesglede og en fysisk aktiv livsstil gjennom hele livet. Læreplanene er nå på høring.
- Kunnskapsdepartementet har tildelt 800.000 kroner til lærerutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge for å jobbe videre med hvordan estetiske læringsprosesser kan inngå i flere fag enn de praktiske og estetiske fagene. Drama, dans og ulike bevegelsesaktiviteter vil kunne inngå i dette.
– Mer aktivitet i skolen er positivt for barna. Samtidig viser rapporten at vi må innføre aktivitet på en klok måte som tar hensyn til lokale forhold på de ulike skolene, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).
Les også: Kroppsøving blir redusert til "fysisk aktivitet" - debatten uteblir
Bedrer prestasjonene
Påtroppende leder i Elevorganisasjonen Alida D'Agostino er positiv til mer fysisk aktivitet i skolen.
– Dette er ikke et tema som vi har noe politisk vedtak på, men som Elevorganisasjonen synes virker som et bra tiltak, sier D'Agostino.
Når elever styrte aktiviteten, var ikke effekten av fysisk aktivitet like bra som hvis den var styrt av en lærer.
– Hva tenker du om det?
– Det er lærerens jobb å tilpasse opplæringen til elevene, så det er ikke sikkert at elever klarer å ta samme hensynene.
For noen av elevene på 9. trinn kan to timer ekstra fysisk aktivitet og kroppsøving ha flere positive effekter både på fysisk aktivitet, utholdenhet, nasjonale prøver i lesing og regning, samt læringsmiljø, skriver forskerne bak rapporten i sin oppsummering.
– Er du overrasket over at de bedrer prestasjonene?
– Nei, det er jeg ikke. Det å ha fysiske aktiviteter som er integrert i fagene tror jeg er med på å gjøre skoledagen mer overkommelig for enkelte.
Les også: Kroppsøving i 150 år
Lærerstyrt aktivitet
Lærerstyrte aktiviteter gir best effekt, mens elevstyrte aktiviteter kan gi negativ effekt.
– Rapporten viser at en del elever kan få mye ut av ekstra aktivitet i skolen, men at effekten er mest positiv når aktiviteten er lærerstyrt. Derfor skal vi nå utvikle et godt støtte- og veiledningsmateriell for hvordan læreren kan legge til rette for fysisk aktivitet i timene, og støtte opp om lokale initiativ. Dette vil bli fulgt opp i arbeidet med de nye læreplanene som trer i kraft fra 2020, sier Sanner.
Les også: Kroppsøving som danningsfag
2084 elever i forsøket
Studien startet våren 2017. Elevene ble testet før oppstart og deretter etter 12 måneder. I alt 2084 elever fra 29 ungdomsskoler landet rundt var med på tre ulike testmodeller. I den ene gruppen fikk elevene en ekstra time kroppsøving; 30 minutter med fysisk aktiv læring og 30 minutter fysisk aktivitet. Alle aktivitetene var lærerstyrte. I den andre gruppen gjennomførte elevene en ekstra time kroppsøving og en ekstra time bevegelsesaktivitet, men her var alle aktivitetene styrt av elevene selv. Den siste gruppen var en kontrollgruppe.
Guttene bedret seg mest
Elevene i den lærerstyrte gruppen økte aktivitetsnivået sitt, og guttene i denne gruppen fikk økt fysisk utholdenhet. I den elevstyrte gruppen ble derimot aktivitetsnivået redusert sammenlignet med de to andre gruppene, og jentene i denne gruppen fikk redusert sin fysiske utholdenhet.
Begge gruppene forbedret resultatene i regning i løpet av perioden, men effekten var størst for guttene. Det var ingen endring i leseresultatene i den lærerstyrte gruppen, mens guttene i den elevstyrte gruppen opplevde bedre leseferdigheter. I den elevstyrte gruppen opplevde jentene negative resultater på skoletrivsel.
Gode vaner starter tidlig
– Gode vaner starter tidlig. Derfor er målet vårt å legge til rette for økt fysisk aktivitet i skole og SFO med mål om én times daglig fysisk aktivitet innenfor dagens timetall, uten at det går på bekostning av lærernes metodefrihet. Vi jobber nå med en handlingsplan for fysisk aktivitet sammen med Kunnskapsdepartementet, sier eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp).
– Denne rapporten gir først og fremst innspill til hvordan skolene kan bidra til å bremse den negative utviklingen i fysisk aktivitet hos ungdom. Vi vil derfor ta initiativ til å samle inn og spre alle de gode lokale eksemplene på tiltak som fremmer økt fysisk aktivitet, og som viser hvordan man kan ta hensyn til ulike forhold på ulike skoler, sier kunnskaps- og integreringsministeren.
