Utvider mandatet til utvalget som ser på folkehøgskolene

– Folkehøgskolene er et verdifullt og populært tilbud for mange. Vi har sett de siste årene at hvilke folkehøgskoler som blir opprettet har vært resultat av politiske dragkamper, og ikke hvor behovet er størst, sier kunnskapsminister Tonje Brenna i en pressemelding.

I juni i år ble det satt ned et offentlig utvalg som skal se på folkehøgskolene. Daværende kunnskapsminister Guri Melby var nysgjerrig på hva folkehøgskolene betyr for gjennomføring av studier og videregående opplæring.

Nå har regjeringen besluttet å utvide mandatet til utvalget for å få et godt grunnlag for å følge opp Hurdalsplattformen. Utvalget skal blant annet vurdere hva slags prinsipper som skal ligge til grunn når nye folkehøgskoler skal etableres og hva slags finansieringsordninger folkehøgskolene skal ha.

– Vi ber nå utvalget blant annet vurdere hvilke prinsipper som bør ligge til grunn når en ny folkehøgskole skal etableres, sier Brenna.

Vil vite mer

I dag finnes det 83 folkehøyskoler spredt over hele landet. I 2020 gikk nesten 8000 elever på folkehøgskole, noe som utgjør i overkant av 11% av et årskull.

– For å sikre at folkehøgskolene fortsetter å være et viktig supplement til det formelle utdanningssystemet vårt, trenger vi å vite mer om hvordan dette tilbudet skal være i årene som kommer, sier Brenna.

I tillegg til utvidet mandag får også utvalget et nytt medlem, Christian Tynning Bjørnø (36). Bjørnø har tidligere sittet på Stortinget for Arbeiderpartiet, han har også vært daglig leder av Folkehøgskolerådet. I dag er han leder av Konfliktrådet i Sør-Øst.

Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. oktober 2022.