Forebyggende tiltak i skolen bør rettes mot alle

Forskning på forebyggende tiltak viser noe veldig interessant: Tiltak som retter seg mot alle innenfor en befolkningsgruppe, som for eksempel alle skolebarn eller alle nybakte mødre, har langt bedre forebyggende effekt enn tiltak som retter seg mot grupper med høy risiko. Altså: brede, universelle tiltak som omfatter alle, forebygger problemer i mye større grad enn målrettede, indikative tiltak overfor høyrisikogrupper, som for eksempel skolebarn med vanskelige hjemmeforhold. 

Når en tilstand eller et problem er utbredt, lønner det seg både menneskelig og økonomisk å satse på tiltak som gjelder alle. Det gir større gevinst, også for dem som sliter og hører til i en risikogruppe. Trolig dreier det seg om effekten av god kulturbygging, trygge fellesskap og menneskers iboende behov for likebehandling. Belegg for disse påstandene har vi hentet fra flere artikler av professor emeritus Arne Holte.

Forebygging i skolen blir ofte forstått som særtiltak overfor bestemte grupper, som elever som mobber, de bråkete, de sent modne, de fremmedspråklige, de med lærevansker eller andre. Men med sentrale funn fra forebyggingsforskning i bakhodet er det opplagt at skolen også kan og bør fungere universelt forebyggende, altså forebyggende for alle barn og unge. Det forutsetter at skolen har de menneskelige ressursene som skal til for å møte og ivareta behovene barn og unge har i løpet skoledagen, slik at de alle – også barn og unge med risiko for skjevutvikling - kan trives og utvikle seg, og lære. Heller enn å snakke om forebyggende tiltak i skolen må vi snakke om skolen som forebyggende arena i seg selv.

Hvordan gir vi skolemiljøene universalforebyggende effekt?

Et robust funn i psykologisk forskning er at barns opplevde trygghet henger sammen med god mental og fysisk helse, robusthet og læring – både på kort og lang sikt. Trygghet betyr ikke at alt kjennes 100 % fint ut hele tiden, det dreier seg mer om tillit til at noen er på lag med deg, vil deg vel og hjelper deg i vanskelige situasjoner. Skolen kan bli en betydelig mer kraftfull universalforesbyggende arena gjennom raus og klok ressursbruk som fremmer trygghet, trivsel og tilhørighet for alle barn. 

Tall fra Elevundersøkelsen 2023 viser at forbedringspotensialet er stort. For eksempel viser undersøkelsen at for mange av elevene på 10. trinn oppgir å ha blitt mobbet av en voksen på skolen, og at for få av elevene på 10 trinn gleder seg til å gå på skolen.

Relasjonen til læreren

Relasjonen til læreren ser ut til å være den enkeltfaktoren i skolen som har størst betydning for elevens trivsel og trygghetsfølelse på skolen. Forskning bekrefter at elever som føler at læreren bryr seg om dem, arbeider hardere, engasjerer seg mer i utfordrende oppgaver, viser mer prososial atferd, er mer integrert i klassen, er glade for å se læreren sin, er hjelpesøkende både når det gjelder fag og andre problemer, tilpasser seg lærerens forventninger og har bedre psykisk helse. 

Relasjonen til læreren påvirker ikke bare eleven, men også elevenes relasjoner seg imellom. Trygghet avler trygghet, og forløser prososial atferd. I så måte vil skolens satsing på tilltisfulle lærer-elev-relasjoner fungere universelt forebyggende, også med tanke på mobbing.

Lærer-elev relasjonen støtter faglig og sosial utvikling ikke bare på kort sikt, men også på lang sikt. Det å bli møtt på prososiale måter fremme elevens prososiale atferd over tid, og gir mer inkluderende klassemiljø. Å få erfaring med det prososiale legger grunnen for trygge og gode relasjoner med andre, som igjen kan bidra til å øke elevens sosiale kapital og redusere sjansene for utenforskap og mobbing.

Redusert stressbelastning

Skolen har i dag et faglig fokus og trykk som er betydelig større enn tidligere, samtidig som pauser, lek og praktiske/kreative fag har fått mindre rom. Vi organiserer ikke bare travle og stressende liv for voksne, men også for barn og unge, gjennom skolens krav. Dette kan bidra til mer utfordrende atferd blant elever, som igjen øker stressnivået til læreren.

Å redusere stressbelastningene kan vi gjøre gjennom færre og kanskje også mindre prestasjons- og evalueringskrav, flere og lengre pauser, mer lek, mer sang, kreativitet og fysisk aktivitet, og selvsagt med å jobbe for trygge relasjoner. Hver og en av disse faktorene henger sammenheng med trivsel, tilhørighet, læring og helse.

Forskningen er tydelig. Trygghet og trivsel er viktig for læring, og for å bygge god psykisk helse og dermed forebygge psykiske vansker i befolkningen. Skolen har et viktig potensial til å fungere som en universal-forebyggende arena, i betydelig større grad enn det vi ser i dag, til nytte for den enkelte elev, hver enkelt skole og samfunnet som helhet. For å få dette til må det til en kraftinnsats fra myndigheter og skoleledere.

Vi er tre psykologspesialister og fagbokforfattere. Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson driver Tilknytningspsykologene; Utdanningssenter og klinikk. Guro Øiestad er ansatt ved Universitet i Oslo. Blant annet har vi skrevet to bøker sammen om hvordan fremme psykisk helse i skolen; Se Eleven Innenfra (barnetrinnet) og den nylig utgitte Se Ungdommen innenfra (ungdomstrinnet). 

Om forfatterne

Ida Brandtzæg og Stig Torsteinson driver Tilknytningspsykologene; Utdanningssenter og klinikk. Guro Øiestad er psykologspesialist og arbeider ved Universitetet i Oslo. Sammen har de skrevet to bøker om hvordan fremme psykisk helse i skolen: 

• Se eleven innenfra (barnetrinnet)
• Se ungdommen innenfra (ungdomstrinnet)

Undervisning om livsmestring – lærerne har tatt oppgaven på alvor

2024: Året skolen blir mobilfri