Sjekk ut våre podkaster!
Lærerstudenter får øve seg på lærerlivet med rollespill
– Faren var rabiat, og mora begynte å gråte. Jeg var ikke forberedt på å drive parterapi. sier lærerstudenten Emil Bye.
Emil har fått kjørt seg i rollespill.
I rollespillet stilte lærere fra seks skoler i Halden opp for å spille foreldre og elever. Studentene skulle være lærere.
– Det er første gang vi gjør dette. I en uke har studenter fra 1., 2. og 4. år deltatt i ulike opplegg på en nedlagt skole vi fikk låne, sier prosjektleder Veronica Knigge.
– Første dag skulle 1.-årsstudentene håndtere klasser med elever som for eksempel nektet å gi fra seg mobilen eller å gjøre det læreren sa, sier Knigge.
Ideen kom fra helsefag, der realistiske situasjoner har vært brukt til øving i lang tid.
– Vi tenkte det kunne være noe for lærerstudentene. Da vi fikk lokaler, begynte snøballen å rulle, sier Lin Ramberg, programleder for grunnskolelærerutdanningen.
Femteårsstudenter tok over trinnene ved seks skoler i Halden og distriktet rundt. Slik kunne lærerne derfra være med i rollespillet.
Da Utdanning var innom, hadde 4.-årsstudentene testet sine evner i foreldresamtaler. De spilte lærer etter tur mens de andre observerte.
Plutselig parterapi
– De fikk noe informasjon om situasjonene, men ikke alt. Lærerne som spiller, har fått vite litt mer. De har også fått i oppgave å se om de kan få lærerstudentene til å bryte taushetsplikten, for eksempel, sier Knigge.
– Vi vil at studentene skal føle mestring og avslutter med å gå gjennom det de opplevde og med å gi tilbakemeldinger, forklarer hun.
Lærerne som stilte opp som foreldre og elever, foreslo hva foreldresamtalene skulle inneholde. Ut fra forslagene har så de ansvarlige ved høgskolen landet fem ulike samtaler som alle studentene skulle gjennomføre.
«Lærerne» fikk kjørt seg
Student Bjørn André Hansen visste han skulle møte foreldrene til en elev som hadde knust et vindu da han sparket fotball.
– Det jeg ikke var forberedt på, var at faren hverken snakket norsk eller engelsk. Jeg prøvde med fakter og alt, men det gikk ikke så bra. Jeg angrer på at jeg ikke tok opp mobilen og brukte Google Translate, sier Bjørn André.
Han synes dagen har vært nyttig, men også ubehagelig.
Også Ola Vister skulle være lærer i samme oppgave: – Jeg hadde laget et opplegg, men måtte kaste alt. Jeg prøvde å formidle ball, rute og knuse. Det var nok den vanskeligste oppgaven i dag, sier Ola.
Han synes likevel det er bedre å møte slike utfordringer i forkant av ekte lærerliv i skolen.
– Det er fint å få flere ting i verktøykassa til vi selv skal møte foreldre neste år, sier han.
– Oppsummering er vesentlig
Forskerstanden var også representert i simuleringen med lærerstudentene i Halden. Mette Tindvik Hansen og Mette Irene Hvalby forsker på simulering som pedagogisk metode. Begge er førstelektorer, Hansen ved Høgskolen i Østfold og Hvalby ved Universitet i Stavanger.
Forskningen deres viser at simulering gir vesentlig læringsutbytte og kan bidra til å utvikle følgende: klinisk vurderingsevne, kritisk tenkning, teamarbeid og til at gapet mellom teori og praksis reduseres.
Simulering er også en del av lærerutdanningen i Stavanger. – Den foregår en fast uke i januar, sier Hvalby.
De to forskerne er enige om at deres erfaringer viser at det kreves god planlegging for å lykkes. at det er viktig å legge til rette for trygghet og for oppsummeringer der studentene reflekterer faglig.
Simuleringen kan foregå på flere måter. De to forskerne har skapt en mal de ser fungerer bra. De ser for seg at opplegget kan brukes i flere studier, og at det er mulig å tilpasse scenarioene til de ulike utdanningene: – Jo tryggere studentene er på ulike områder av lærerrollen, desto bedre skikket er de til å utøve yrket, sier Hansen.
Språkproblemer
Lærer Frode Fivel, som til daglig er lærer ved Haugeåsen ungdomsskole spilte rollen som far fra Polen, uten andre språkkunnskaper enn polsk.
– Kan du polsk?
– Nei. Heldigvis ingen av studentene som spilte lærerrollen med meg heller, sier Frode, som brukte tegn, fakter, lyder og peking for å gjøre seg forstått.
– Jeg lot som jeg var mest opptatt av å erstatte vinduet og at jeg hadde kontakter i Polen som kunne komme med et vindu og fikse det. Jeg var også opptatt av min sønns fotballkarriere. Vi setter jo ting veldig på spissen, men jeg har måttet møte foreldre som ikke kan norsk, uten tolk. Det er krevende.
Han syntes det var veldig interessant å se hvordan studentene tok situasjonen.
– Én student tok opp Google Translate. Da så jeg hva han skrev på norsk, sånn at jeg kunne spille med. Vi ble dermed enige om konkret oppfølging av eleven, og et nytt møte med tolk.
Etter scenarioet satte alle seg ned sammen og snakket om hva som fungerte og ikke.
– Det er viktig å gå igjennom etterpå. De som observerer, har også viktige innspill. Dette er lærerikt for alle, sier Knigge.
Av de fem foreldresamtalene studentene var gjennom, vakte foreldreparet som begynte å krangle seg imellom, mest engasjement.
– Dette kom helt uventet på meg, sier student Emil Bye.
Gøran Karlsen, som spilte far, mener å ha møtt sånne foreldre.
– Jeg slo sammen flere og laget en litt ekstrem variant. Bevisst satt jeg bredbeint og ropte over meg om at sønnen vår trengte straff. Straff var det eneste jeg hadde tro på. Jeg snakket til og med om min egen far og at han hadde hatt stor lykke med å straffe meg, sier Gøran og ler godt.
Han viser hvordan han hadde hetta på genseren tredd over skyggelua og at han dro frem en snusboks midt i samtalen.
– Det jeg ikke hadde regnet med, var at hun som skulle spille kona mi, skulle spille at hun begynte å gråte. Dette var veldig gøy og lærerikt for meg også. En av studentene satte meg faktisk på plass. Imponerende. Da måtte jeg gå med på et opplegg med oppfølging av sønnen min.
Diagnoser og taushetsplikt
Til daglig er Vivian Ballin lærer ved Haugeåsen ungdomsskole. Denne dagen skulle hun spille en mor som ikke ville vedkjenne seg at hennes barn hadde gjort noe galt.
– Jeg gikk etter den andre eleven som min datter hadde vært i klammeri med. «Hun har vel en diagnose og er vel derfor mer utagerende», sa jeg. Jeg prøvde å flytte skylden over på den andre eleven. To av studentene plumpet uti det og røpet at det hadde eleven. En student fortalte til og med hvilken diagnose denne eleven hadde, forteller Ballin.
Denne type øving tror hun vil være svært nyttig når studentene selv skal møte foreldre. Studentene er enige i det.
– Dette var spennende. Jeg hadde litt nerver. Dette var jo personer vi ikke har møtt før. At vi setter oss ned og snakker med dem etterpå, er også fint og lærerikt, sier León Joneid.
Studentene ble blandet og satt sammen på tvers. Her er både de som tar grunnskolelærerutdanning trinn 1.–7. og de som tar 5.–10.
– Jeg hadde ikke møtt noen i min gruppe før. Det var ekstra lærerikt å jobbe sammen på tvers, sier Emil Bye.
– Vi har jo vært i praksis, men jeg har savnet å øve meg på møter med foreldre. Det er noe en gruer seg til når vi neste år er ferdig utdannede lærere. Dette ufarliggjør det litt. Foreldre er jo bare folk de også, sier Preben Andersen.
På spørsmål om rollespillet skal gjentas, svarer Veronica Knigge: – Absolutt. Dette skal vi fortsette med.
– Vil dere gjøre noe annerledes neste gang?
– Vi har sendt ut evalueringsskjemaer til studentene og skal evaluere sammen med lærerne til uka. Dermed er det selvsagt mulig det vil bli noen endringer neste gang.
Brukes til å vurdere skikkethet Ved lærerutdanningen i Stavanger har de brukt simulering i to og et halvt år. Forskerne Mette Tindvik Hansen og Mette Irene Hvalby har ikke sett andre som har koblet skikkethet til simulering i lærerutdanningene før.
– Det kan jo finnes andre steder verden, men det er ikke noe vi kopierer, sier Hvalby.
Mette Tindvik Hansen har bakgrunn i helse- og sosialfag, der det er langt vanligere å bruke simulering som metode.
– Vi har sett på hvordan en kan bruke simulering som del av skikkethetsvurderingen og publisert en artikkel om våre funn, sier Hansen, som underviser ved vernepleierutdanningen.
Rustet for å utøve yrket
Skikkethetsvurdering er et kvalitetsstempel om at studentene er kvalifisert for profesjonsyrkesutøvelse. Ved 28 ulike studier vurderes studenters skikkethet.
– Vi har utviklet et undervisningsopplegg knyttet til skikkethetsvurdering og kritisk tenkning for alle førsteårsstudenter på grunnskolelærerutdanningen ved UiS. Målet er å ruste lærerstudenter til å være godt forberedt til å utøve lærerrollen, sier Hvalby.
De to førstelektorene driver med følgeforskning og har publisert en artikkel. De har blant annet sett på hvordan studentene tenker om sin egen rolle i profesjonsdannelse, og hvor bevisste de er i rollen som fremtidig profesjonsutdannet.
Britene er interessert
– Vi har ikke fått forskningsmidler til denne piloten, men bruker av egen tid. Vi jobber med en artikkel til, som skal komme i høst. Vi har presentert resultatene våre ved to tverrfaglige konferanser, én i Toronto og én i San Francisco.
To universitetet i Storbritannia vil gjerne vite mer og ta i bruk simulering ved sine utdanninger. Det er Anglia Ruskin University (ARU) og Northumbria University, Initial Teacher Training, som vil samarbeide med de norske forskerne.
– Det er også nytt at vi lager opplegg på tvers av studiene. Innen helsefag har det vært mer vanlig og vi har bygd opp egne simuleringsrom. Det er gøy å jobbe tverrfaglig, og se og lære av hverandre, sier Hansen.
