Analysene fra Institutt for samfunnsforskning viser at ordningen med redusert foreldrebetaling har økt barnehagebruken med rundt 1,2 prosent blant familier med lav inntekt. Illustrasjonsfoto: Eva Groven
Flere barn i barnehagen når prisen reduseres
Redusert oppholdsbetaling gjør at flere barn fra lavinntektsfamilier går i barnehage.
Det viser en fersk rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF).
De har sett nærmere på hva redusert oppholdsbetaling og gratis kjernetid har ført til. Målet med ordningene, som har eksistert siden 2015, har vært å øke barnehagebruken og å bedre familiens økonomiske situasjon. Det har også vært et ønske om at disse ordningene skal bidra til at mødrene i målgruppen deltar mer i arbeidsliv og utdanning når barnehagebruken øker.
Analysene viser at ordningen med redusert foreldrebetaling har økt barnehagebruken med rundt 1,2 prosent blant familier med lav inntekt. Gratis kjernetid ser imidlertid ikke ut til å ha økt bruken av barnehage, skriver instituttet på sine hjemmesider.
Barnehagebetaling
- Maksprisen for en barnehageplass i Norge er for tiden 2990 kroner.
- Alle husholdninger med en lavere inntekt enn 533.500 kroner får redusert foreldrebetaling. Ordningen innebærer at en husholdning ikke skal betale mer enn seks prosent av sin samlede inntekt for barnehageplass for sitt første barn.
- Inntektsgrensen på 533 500 kroner gjelder også for gratis kjernetid. Husholdninger med lavere inntekt enn dette får tilbud om 20 timers gratis barnehage i uken. Fra 1. august i år vil denne ordningen omfatte alle barn som er eldre enn to år.
Kilde: Institutt for samfunnsforskning
Når det gjelder målet om å bedre økonomien til familier med lav inntekt, ser begge moderasjonsordningene ut til å ha effekt.
Bedre råd
Ordningen med redusert foreldrebetaling har økt den disponible inntekten til familiene som omfattes med fire prosent. Tilbudet om gratis kjernetid har bidratt til sju prosent økning i disponibel inntekt.
– Konklusjonen er at moderasjonsordningene gjør at bruken av barnehage i lavinntekstsfamilier øker noe. Mødrene ser imidlertid ut til å bruke den økonomiske støtten til å redusere arbeidstiden litt, heller enn å begynne å jobbe mer, uttaler ISF-forsker Kjersti Misje Østbakken i artikkelen fra forskningsinstituttet.
Hun har skrevet rapporten, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
Reduserer arbeidstiden
Moderasjonsordningene ser imidlertid ikke ut til å bidra til å styrke mødres tiknytning til arbeidslivet.
Rapporten viser gratis kjernetid heller ikke har noen målbar effekt for mødrenes tilknytning til arbeidslivet. Blant dem som mottar redusert foreldrebetaling, har ordningen en svak negativ effekt.
– Det ser ut til at mødre med rett til moderasjon har brukt inntektsoverføringen til å redusere arbeidstiden, men det er ingen tegn til at de benytter anledningen til å investere i utdanning, forklarer Kjersti Misje Østbakken.
