Norske elever har gruet og gledet seg til kroppsøving de siste 150 årene
Fra skytetrening og hygieneopplæring til 60-meteren og bukk: Norske elever har gruet og gledet seg til kroppsøving de siste 150 årene.
Svømming og sirkeltrening. Sekstimeter og stille lengde. Kjente gymnastikkøvelser for mange nordmenn. Da Norsk Skoletidende først kom ut i 1869, var faget preget av en sterk militær innflytelse. Målet var å legge grunnlaget for at elevene, og da særlig guttene, skulle bli flinke soldater i fremtiden. Elevene skulle hoppe, klatre og drive med andre øvelser som kunne overføres til det militære. Flere skoler hadde også skytetrening.
Det forteller professor Pål Augestad ved Institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har skrevet doktorgrad om gymnastikkens historie i Norge fra slutten av 1800-tallet og til 1960.
Flere historiske tilbakeblikk:
- Slik var stillingsannonsene: «Plads ledig for duelig Lærerinde»
- Skolematen gjennom 150 år: Mat i pakke og på fat
I tilfelle krig
Augestad sier det var flere grunner til at gymnastikken ble innført som obligatorisk fag i 1889. Medisinerne hevdet at ensidig vektlegging av teoretiske kunnskaper kunne medføre fysiske plager. Militære hensyn tilsa at skolen måtte forberede ungdommen til de utfordringene som ventet i militæret. Mot slutten av 1800-tallet ble unionen med Sverige sentral tematikk.
– Forsvaret mente at de kunne få bedre rekrutter inn hvis de hadde fått trening i skolen først, sier Augestad.
Flere skoler kjøpte derfor inn Krag-Jørgensen-rifler, og elevene skjøt med skarpe skudd.
– Dette er jo helt utenkelig i dag. Men den gang prioriterte man nasjonens evne til å forsvare seg, sier han.
De som underviste i faget, hadde som regel militær bakgrunn.
Moral og tauklatring
Skolen holdt også den moralske fanen høyt frem til starten av 1900-tallet. Elevene skulle bli anstendige borgere. Derfor er det kanskje ikke rart at en bekymret mor skrev inn til departementet om at sønnen hadde lært seg å onanere i gymtimene.
– Underlivet hans hadde blitt stimulert mens han klatret i tauet, sier Augestad.
På den tiden var onani svært skambelagt. Etter en større debatt bestemte departementet seg for å gi ut statlige direktiv om hvordan tauklatring skulle utføres.
Hygieneopplæring
Spol frem noen tiår til mellomkrigstiden. Det militære preget på gymfaget fases ut. Inn kommer opplæring i gode hygieniske vaner. På 1920-tallet var det fortsatt mange som døde av tuberkulose årlig, og mange familier hadde ikke eget bad.
– Det var ikke så vanlig å vaske seg så ofte den gangen. Derfor ble det veldig viktig at alle elevene skulle dusje etter gymtimen. Mye av diskusjonen rundt faget den gangen var hvordan gym kunne brukes til å få inn gode renslighetsvaner, sier Augestad.
Dette inngår i en større tankegang rundt gymnastikk hvor det biologiske aspektet får stor innflytelse. Det er også i perioden 1920–1960 gymfaget for alvor blir kjønnsdelt.
– Øvelsene for jentene måtte ikke være for anstrengende, og befordre letthet, smidighet og allsidig herredømme over kroppen. For guttene skulle man legge vekt på å utvikle kraft og utholdenhet, sier han.
Mykere variant av faget
Etter krigen tar pedagogene over gymfaget i langt større grad.
– Du får en mykere variant av kroppsøvings-faget enn før, sier Augestad.
På 1960-tallet og inn mot 1970-tallet blir det stadig større motstand mot kjønnsdelt kroppsøving. I 1974 kulminerte dette i den første såkalte mønsterplanen som legger opp til lik gym for begge kjønn.
Det forteller førsteamanuensis Idar Lyngstad ved Nord universitet. Han har vært med i læreplangruppen for kroppsøving i fagfornyelsen, og kjenner godt til utviklingen i faget.
– Det var i størst grad «guttegymmen» som ble med videre i det nye kroppsøvingsfaget i 1974. Elevene skulle drive med konkurranser, ballspill og ha et idrettslig aspekt. Det ble i langt mindre grad lagt opp til dans, turn og estetiske bevegelser, sier Lyngstad.
1994 vs. 2006
Etter Reform 94 ble konkurranseaspektet tonet ned, ifølge førstelektor Egil G. Gjølme ved Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitetet (NTNU).
– Det ble mindre søkelys på prestasjon og mindre måling av tid og høyde, og mer søkelys på kroppslig læring, sier Gjølme.
I Kunnskapsløftet i 2006 hadde innsatsbegrepet «ramlet ut», og det ble større søkelys på testing og ferdighetsmåling, forteller Idar Lyngstad.
Han sier at dette etter hvert førte til protester fra både lærere og elever. I 2012 ble læreplanen revidert, og innsatselementet ble igjen tatt med når lærere skulle vurdere elevene.
Han sier at arbeidet med fagfornyelsen i kroppsøving bygger på revisjonen fra 2012.
– Vi toner ned prestasjonsfokuset og at eleven hele tiden skal måles. Det skal være mulig med mangfoldige forutsetninger og samtidig få utbytte av faget, sier Lyngstad.
– Gleden ved å bevege seg er viktigst
– Vi vet at en langt høyere andel elever er overvektige i dag enn tidligere. Er gym i så måte viktigere enn noen gang, Egil Gjølme?
– Med én time kroppsøving i uka er det nok ikke kroppsøvingsfaget som skal holde folket slanke. Folk rørte seg mer i dagliglivet før. Samtidig som gjennomsnittsvekta øker, lever vi imidlertid stadig lenger. Sånn sett en indikasjon på at helsa er bedre enn før, sier han.
– Det viktigste er at elevene skal finne gleden ved å være i bevegelse.