For å avdekke lese- og skrivevansker skal førsteklassinger i Oslo game ti minutter hver dag.Illustrasjonsfoto: Mostphotos
Elever skal game for å avdekke lese- og skrivevansker
For å finne ut hvem som er i risikosonen for lese- og skrivevansker, skal førsteklassinger i Oslo spille spill på skolen i ti minutter hver dag i fem uker.
Forskningsprosjektet Gameplay ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger har fått tildelt over 5 millioner kroner fra Norges Forskningsråd til prosjektet, som eies av Utdanningsetaten i Oslo kommune.
Annonse
Så langt er 1400 elever påmeldt. De skal spille Gameplay i ti minutter hver dag på skolen i fem uker. Dette starter allerede til høsten, forteller Njål Foldnes, professor i statistikk ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Han håper flere lærere i Osloskolen hiver seg på.
Selve spillet er i bruk i 28 land og Foldnes beskriver det som et seriøst lesespill. Det foregår slik:
– De logger seg inn og lager en avatar. Denne bruker de tid på å oppgradere som for eksempel klær og å gå til frisøren. Spillet inneholder elementer som barna liker å holde på med. Og så vandrer de rundt i spillet og løser språkoppgaver. For eksempel så kommer de til to ballonger. På den ene står det a og på den andre b, så hører de lyden av bokstaven a, og så skal eleven sprekke riktig ballong. Svarer de riktig, vinner de penger som de kan bruke i en butikk inne i spillet, forteller han.
Spillet tilpasser seg nivået til barnet, så selv om ferdighetene er lave, skal alle kunne spille og mestre oppgavene de får.
– At vi nå kanskje kan gjøre dette uten at de yngste elevene kjenner på manglende mestring, er veldig spennende, sier divisjonsdirektør for analyse, tjenesteutvikling og digitalisering Trond Ingebretsen, i Osloskolen – Utdanningsetaten.
– Når vi har samlet inn dataene, kan vi analysere disse dataene. Den første tiden gir det begrenset innsikt, men etter ett år får vi gode data om leseferdigheter. Men spesielt etter to år kommer dataene fra kartleggingsprøvene. Disse dataene vil bli brukt av maskinlæringsalgoritmer til å lage en modell som kan forutsi hvem av skolestarterne som er i risikosonen for lesevansker, forteller Foldnes.
Foldnes har lang erfaring med statistisk metode for samfunnsvitenskap, og har forsket på innovative undervisningsmetoder i høyere utdanning. Han forteller at forskningsprosjektet Gameplay faktisk er det første i verden hvor man bruker maskinlæring til tidlig avdekking av lese- og skrivevansker.
– Modellen blir trent av resultatene fra kartleggingsprøvene, for da samspiller den kartleggingsresultatet med spillatferd, som skjedde to år tidligere. Da vil vi identifisere mønster i spillatferd som peker mot risiko for lesevansker.
Med de metodene man har i dag, med ulike typer testing som kan være tunge for barn, klarer man ved skolestart å avdekke halvparten av dem som kommer til å utvikle lese- og skrivevansker i løpet av 3.- eller 4.-klasse.
– Men med dette spillet kan denne jobben gjøres på en mye enklere måte, forklarer Foldnes ved Lesesenteret.
Han forteller at de skal samle inn veldig detaljerte data.
– Vi loggfører alt barna gjør i spillet. Vi kartlegger også mønster. Hvis et barn velger en ø istedenfor en o, men aldri en l for en k, kan det være et mønster som gjør at eleven kan være i faresonen. Vi håper det blir gøy for dem, og lite stress for lærerne. Lærerne skal bare sette dem i gang så er det vi som sørger for innhenting og analyse av data, sier Foldnes.
Forskernes jobb blir med andre ord å samle inn data og så trene opp algoritmene slik at de blir i stand til å forutsi om noen kommer til å utvikle lese- og skrivevansker.
Programmet er i bruk i andre land, men algoritmene må læres opp til å forstå norsk språk.
– Forskjellen mellom k og l er ikke den samme på norsk som på spansk, for å si det enkelt. Det må læres.
Professor i spesialpedagogikk, Per Henning Uppstad ved Lesesenteret, sier at tester kan gi negative opplevelser for elever som sliter med å lese og skrive.
– Et digitalt lesespill som kan gi elevene en meningsfull opplevelse og god læring på deres premisser, vil oppleves mye mer positivt for elevene. Og i tillegg kan læreren altså få verdifull kunnskap om den enkelte elevens leseutvikling, sier Uppstad.
Uppstad legger ikke skjul på at det er et ambisiøst prosjekt de nå skal i gang med.
– Det er ikke tvil om at det vil være krevende å utvikle et spill som skal brukes av førsteklassinger for å si noe om hvordan leseutviklingen deres vil komme til å være de påfølgende skoleårene. Men samtidig er det få risikoer knyttet til dette prosjektet. Vi vil få svært verdifull kunnskap om hvordan vi kan få bedre og mer presis informasjon om elevenes leseferdigheter. Dette er noe som vil komme både elever og lærere til gode.