Marianne Følling, lærer ved Steinkjer videregående skole, står bak lista over de vanligste nynorskfeilene elevene gjør. Den ble laget etter at hun deltok på et kurs om å lære elevene å kjenne igjen godt språk i egne tekster, kalt revideringskompetanse.
– I den forbindelse fant jeg ut av søkefunksjonen i Microsoft Word og hvordan den kunne brukes. Etter kurset laget jeg lista og fant ut at den kunne være til god hjelp for elevene, forteller Marianne Følling, som nå har delt lista med kolleger (se lista helt nederst i saken).
For at det skal være motiverende å jobbe med lista, har hun bestemt seg for at den ikke må være for lang.
– Jeg kunne nok skrevet en mye lenger liste med mange flere ord, men jeg tror det ville være demotiverende. Dette er de feilene elevene gjør oftest, og ved enkle grep i Word kan de søke opp ordene og rette opp mye i teksten på kort tid.
– Det virker veldig motiverende på dem, forteller Følling til Utdanning.
– Hvordan bruker du den i praksis?
– Elevene har tilgang til den på It’s Learning, og jeg henviser ofte til lista når jeg retter tekster slik at de blir vant til å bruke den. Det finnes nok mange som har slike lister, så denne er nok ikke unik.
– Funker det?
– Ja, men de må jobbe med den hele tiden. Jeg kan ikke vise dem lista og gå ut i fra at de bruker den. Jeg må følge det opp med den enkelte. Jeg opplever at de finner det motiverende at de faktisk kan gjøre noe for å forbedre tekstene. Mange synes at nynorsk er vanskelig, og de vet ikke helt hvor de skal begynne for å bli flinkere, sier hun.
Gjetter på ord og bøyningsendinger
Hun forteller at det går raskt å søke etter disse ordene i Word, og hvis elevene retter opp i dette, kan mange få ned feilfrekvensen ganske mye på kort tid.
– En del opplever at de har mye språkfeil i teksten. Da er det liten vits i å kommentere alt som er feil, det er lite motiverende. Dette kan være et greit sted å begynne for mange, sier Følling.
– Har den gitt noen effekt?
– Jeg har ikke målt noen effekt, men jeg vil si ja. Jeg merker at elevene blir mer motivert til å jobbe med tekstene. Lista har gitt en bevisstgjørende effekt. Så er det en del som bruker den aktivt og lager sine egne lister over hva de trenger å jobbe mer med.
Les også: Kvifor skrive nynorsk?
– Hva opplever du er den største utfordringen for bokmålselever når de skal lære seg nynorsk?
– Den største utfordringen er holdningen mange har i utgangspunktet. De har en del negative forestillinger, og de synes det er unødvendig og vanskelig med nynorsk. De har problemer med å se nytten av språket, sier hun og fortsetter:
– Mange gjetter på ord og bøyningsendinger i stedet for å bruke tid på å slå opp i ordlista. Utfordringen er å få dem til å jobbe med dette, og bruken av lista har fungert bra som motivasjon og bevisstgjøring.
– «Wow»-effekt
Camilla Bilstad er en av kollegene som bruker lista i undervisningen. Hun fikk lista da hun var fersk lærer, og forteller at hun følte seg temmelig hjelpeløs da hun skulle begynne å undervise i nynorsk.
– Den nynorsken jeg hadde lært, var så klart utgått på dato. I lærebøkene står det lite om nynorsk, og her i Trøndelag er det jo ingen skoler igjen som har nynorsk som hovedmål, så det er om å gjøre å finne en metode for å kunne undervise godt i noe som elevene egentlig helst ikke vil ha, sier hun til Utdanning.
Hun bruker lista som sjekkliste når elevene skal skrive tekster, for eksempel på heldagsprøver.
– Jeg minner om den stadig vekk og ber dem fylle på med ord som de selv ser at de får mye feil på. Ofte vet de ikke helt hvordan de skal bruke søkefunksjonen i Word, men når de skjønner poenget. bruker de lista og får luka ut mange slike unødvendige feil som går igjen og igjen.
Hun forteller at det var en viss «wow»-effekt da hun tok en anonymisert tekst fra en elev og startet øverst på lista. Etter å ha søkt etter seks ord på lista, var de kvitt 28 feil.
– Da skjønte de at det var bruk for lista, sier hun.
– Så kan vi jo diskutere om det er rett å bruke ei slik liste, og hvor stor læringseffekten er. Det beste er jo helt klart å lære seg nynorsk skikkelig godt, og ikke bruke slike hjelpemidler. Men jeg tror at elevene faktisk kan bli mer bevisste for hver gang de bruker lista. Repetisjon er aldri dumt. Og verktøy er aldri feil å ha, sier Bilstad.
Har hatt en positiv effekt
Jon Martin Kjesbu (18) er elev i klassen til Følling. Han sier at listen er «superhjelpsom».
– Jeg bruker den alltid i starten av rettskrivingsfasen på hver tekst jeg skriver på nynorsk. Den fungerer som en slags ekstra sjekk for å få meg på rett spor når det kommer til sidemålsskriving, og for å få luket vekk de typiske bokmålsorda som jeg har en tendens til å bruke, sier han til Utdanning.
Han sier at listen har gitt en positiv effekt på nynorsken.
– Ja, uten tvil! Jeg kommer selvfølgelig til å fortsette å bruke den i fremtiden også. Ellers er Marianne en fantastisk norsklærer med mange andre gode tips når det kommer til nynorsken. Hun har gjort skrivingen lettere for meg, spesielt når det kommer til denne mindre likte delen av norskfaget, sier Kjelsbu.
– Det lille ekstra
Medelev Heidi Svepstad stemmer i:
– Jeg synes lista er til stor hjelp. Jeg bruker den alltid når jeg skal skrive tekster på nynorsk. Den er et enkelt hjelpemiddel som gjør at jeg kan finne de typiske feilene som er gjentakende, og rette på disse, sier hun.
Hun sier at det kan være vanskelig å selv se feilene man skriver.
– Derfor er det supert med en slik sjekkliste hvor man enkelt kan se over om man har noen av disse skrivefeilene. Jeg mener helt klart at nynorsken min har blitt bedre, og at den har hjulpet meg med å unngå mange skrivefeil som jeg ellers ikke ville lagt merke til, sier Svepstad.
Hun sier lista er et godt eksempel på at små ting kan hjelpe stort.
– Jeg er derfor veldig glad for at læreren vår tar seg tid til å gjøre det lille ekstra for å gjøre skriveprosessen enklere for oss elever, sier hun.
