Forsker og stipendiat ved OsloMet, Trine Foyn, har forsket på hvorfor guttene går forbi jentene i matematikk. De er like flinke, men likevel dropper jentene matten.
Foto: Sonja Balci/OsloMet
– Matematikk anses som et maskulint domene
Trine Foyn, stipendiat og forsker ved lærerutdanningen på OsloMet, har sett nærmere på hvorfor jenter dropper matematikk.
Til OsloMet forteller hun at ungdomskoleperioden kan være en avgjørende faktor. I sin forskning har hun fulgt ungdomsskoleelever fra 8. til 10. trinn. Guttene har en ferdig identitetspakke å "hoppe på", og kursen er ferdig staket. Litt som når de vil bli hockeyspillere, forteller hun.
– Femininitet og matematikk lar seg visst ikke like lett kombinere. Det kreves et helt annet type identitetsarbeid for matematikkflinke jenter, og veien til videre studier med teoretisk matematikk er snarere en kronglete fjellvei, sier Foyn til OsloMet.
Nyansere for å inkludere
Ifølge OsloMet, ønsker Foyn å nyansere kjønnsdebatten i den norske skolen, og sier at man risikerer å overse de utfordringene jenter kan møte i matematikken.
– Jentene velger i mindre grad studier som krevet mye teoretisk matematikk. Norge henger etter andre europeiske land når det gjelder kvinneandel i slike studier. Vi utdanner ikke nok fagfolk innen disse fagfeltene. Derfor vi ikke råd til å miste de faglig flinke jentene underveis, sier hun.
I midten av november la UngIDag-utvalget og leder Loveleen Rihel Brenna frem sin rapport om likestillingsutfordringer barn og unge møter.
Brenna mener gutter og jenter i for stor grad forskjellsbehandles i barnehager og skoler.
– Vi tenker nok at vi gir gutter og jenter like muligheter, men underveis i oppveksten, opp mot det tidspunktet de skal velge utdanningsløp utsettes gutter og jenter for drypp av forventninger og vurderinger som påvirker hvilket valg de tar, sa Brenna til Utdanningsnytt.
Utvalget etterlyser mer kunnskap, opplæring og undervisning om kjønn, kropp og seksualitet i barnehage og skole. De mener skolen i for liten grad lykkes med å utfordre kjønnsstereotypier og tradisjonelle forventninger. "Mye tyder på at likestilling er lavest prioritert av alle skolens målområder", heter det i rapporten.
