Slik hjelper du barn med aggressiv atferd
Noen barn må ha hjelp til å kontrollere sinnet sitt. Du kan hjelpe dem.
Toåringer som er fysisk aggressive, er helt normalt. Blir ikke aggresjonen borte, er det grunn til bekymring, ifølge forsker og psykolog Ane Nærde ved Atferdssenteret, Universitetet i Oslo.
– Rundt 3 til 4 prosent av alle barn beholder en fysisk aggressiv atferd til opp i tenårene og i voksen alder. Det er uheldig både for dem selv og for det samfunnet de skal fungere i, sier Nærde.
Hun deltar i en longitudinell forskningsstudie som har pågått i ti år. Over 1000 barn er fulgt fra de er seks måneder gamle. (En longitudinell studie er et tverrsnittstudie som går over tid, hvor man følger de samme observasjonsenhetene, red.anm.).
Sosial kompetanse
– Den fysisk aggressive toåringen er normalt og ingenting å bekymre seg for, sier Nærde.
Når barna blir så gamle at de lærer å snakke, avtar den fysiske aggressiviteten for de aller fleste. Det er fordi de oppdager at det er mer effektivt og hyggeligere å snakke og forhandle framfor å dytte eller slå for å få en leke.
Men noen barn fortsetter å være aggressive også etter 2-årsalderen. I studien Nærde jobber med, forsøker forskerne å finne ut hvilke risikofaktorer som er forbundet med vedvarende høyt fysisk aggressivitetsnivå hos barn.
Ifølge Nærde viser atferdsgenetiske studier at omtrent halvparten av alle typer aggresjon og alvorlige atferdsvansker, inkludert kriminalitet, kan forklares genetisk, altså som arv.
Arv og miljø
Ifølge Nærde viser studier at fysisk aggressivitet er vanligere blant barn med mange søsken, med unge mødre, med mødre som røyker under svangerskapet, og barn som vokser opp i familier med lav inntekt og lavt utdannede foreldre. Familiesamspill preget av høyt konfliktnivå er også en forklaring. Gutter er mer utsatt enn jenter.
Foreldre som reagerer overfor barna med irritasjon eller gir dem mangelfulle tilbakemeldinger, kan også bidra til at barna fortsetter å være aggressive ut over det normale. Det handler om miljøpåvirkning. Men disse barna kan få hjelp.
– Det er gode voksenpersoner som barnet er sammen med til daglig som er de beste hjelperne for disse barna – både foreldre og barnehagepersonale, sier Nærde.
Trenger alternativer
I barnehagen kan personalet forsøke å iaktta disse barna og bli kjent med foreldrene deres for å danne seg en oppfatning av hjemmemiljøet.
Forskeren sier at de aggressive barna i samspill med både barn og voksne i barnehagen vil utvikle flere og mer nyanserte måter å uttrykke sinne og frustrasjon og å løse konflikter på.
– Det er mye vi mangler kunnskap om. Men det er grunnlag for å hevde at de barna det er snakk om, trenger hjelp på et tidlig tidspunkt til å lære seg alternative måter å reagere på når de blir sinte og frustrerte, sier Nærde. Det betyr selvsagt at barna skal «få lov» til å vise aggresjon, men hvis dette blir den dominerende måten å forholde seg til andre på, vil det føre til at disse barna kan bli ekskludert fra samspill med jevnaldrende.
Endret voksenatferd
– Mens sinne er en medfødt emosjon, endrer sinneuttrykkene seg ut fra de sosiale erfaringer barnet får i omgang med voksne og andre barn, sier psykolog og pedagog Terje Overland.
Mye av arbeidet ved Atferdssenteret har til hensikt å endre aggressiv atferd gjennom ny læring, sier han.
– Voksne rundt barnet kan på ulike måter bidra til å opprettholde barnets aggressive atferd.
Endret voksenatferd kan bidra til at barnet endrer atferd, sier Overland. Han uttaler seg på generelt grunnlag.