MEST LEST
«Rektor er snill og god. Hun trekker løse tenner vis du vil. Hun kommer og sier godmåren i klasseromet.»
Sånn skryter tredjeklassingene Brage og Hedda av rektor ved Sørbø skole i boka de har skrevet. Denne uka delte de den ut til en gjeng spente førsteklassinger.
– Da jeg begynte på skolen grugledet jeg meg. Det er å både grue seg og glede seg, forklarer Hedda.
Sammen med Brage har hun skrevet boka "Velkommen til Sørbø skole". 11 sider med bilder og tekst om skolehverdagen. Om turdager, om matbokser, penal og friminutt. Og rektor da. På første skoledag denne uka delte de dem ut til spente førsteklassinger.
– Vi skriver litt for at 1. klassingene ikke skal bli redde. Jeg husker jeg hadde sommerfugler i magen da jeg skulle begynne på skolen, sier Brage.
Ved Sørbø skole er det fersk tradisjon at tredjeklassingene ønsker skolestarterne velkommen. Seks elever fra 3A og 3B stilte seg høytidelig opp foran en spent gjeng i 1B. Etter tale og høytlesning fikk Ebba, Thorbjørn og resten av klassen hver sin bok.
– Først holdt vi
talen vi hadde øvet oss på, og så leste vi hver vår side, forteller Cassandra D.
– Jeg hadde øvd på å lese med høy stemme. Det var et stort klasserom. Med innestemme ville de kanskje ikke hørt oss, legger Hedda til.
Ebba er spesielt begeistret for det om tennene og rektor.
– Se, jeg har to voksentenner. Neste gang jeg får en løs tann spør jeg kanskje rektor, sier hun.
Mari Lura Elvedahl, leselærer ved Sørbø skole, er primus motor bak bokprosjektet. Utdanningsnytt har besøkt henne i klasserommet tidligere og skrevet om hvordan hun jobber med STL, en metode som tar utgangspunkt i at skriving ser ut til å være enklere enn lesing i den første fasen av opplæringen. Ved hjelp av digitale verktøy skrev Maris forrige kull med førsteklassinger til sammen 1745 bøker, om alt i fra kjæledyr til Minecraft.
Meningsfull skriveoppgave
– Det er andre året
vi lager velkomstbøkene. Jeg mener det blir en god tradisjon at alle som begynner i 1.
klasse får en bok. Tidligere sendte elevene brev til førskolegruppen i
barnehagen. Det fungerte også bra, men vi fant ut at en mer innholdsrik bok
ville bli enda bedre, sier Elvedahl.
Hun mener bøkene kan bidra til en tryggere og mykere skolestart, men at prosessen for 2. klassingene som skriver bøkene er minst like viktig.
– De får en oppgave de kan vokse på. En oppgave som resulterer i noe konkret. Jeg ser de føler en enorm mestring. De vet at noen gruer seg til å begynne på skolen, og opplever det meningsfullt å skrive til dem. Så synes de det er spennende å få lov til å lese høyt fra boka, sier Elvedahl.
Bokprosjektet starter i slutten av mai og de blir klargjort og skrevet ut før elevene slutter i 2. klasse. Sammen med elevene bruker hun tid til å diskutere hva som er viktig å ha med i boka.
– Elevene har stort engasjement under hele prosessen og har mange forslag. De er opptatt av faddere og at de skal være snille og passe på førsteklassingene. Så vil de skrive om hva gym er, hva kunst og håndverk er og hva de trenger å ha med seg på skolen. De jobber to og to sammen. Da er det ikke så skummelt, sier Elvedahl.
Tilbakemeldingene fra foreldrene til førsteklassingene er at de setter pris på boken, og at bruker tid til å lese den sammen med barna.
– Det er stas for førsteklassingene å få med seg en bok hjem. At den er skrevet av andre barn gjør at det føles nært. Jeg ser barna bruker tid på å bla i bøkene og lese litt. Nå skal de snart i gang med å skrive bøker selv også, forteller Elvedahl.
Mindre nifst med gode venner
Cassandra D viser frem boken hun har skrevet sammen med Samuel.
– Vi skrev at vi kunne gå tur i skogen og mange andre gøye plasser, forteller hun.
Hun husker godt hvor spent hun var da hun skulle begynne på skolen.
– Jeg lurte veldig på hvem som skulle gå i klassen. Jeg kjente bare en jeg går på fotball med, forteller hun.
– Jeg kjente null, jeg. Jeg var ganske redd, innrømmer Lukas.
– Vi snakket om noe annet som var veldig viktig å skrive om. Husker dere hva det var? spør leselærer Mari Lura Elvedahl.
– Å være snill med andre og å være en god venn. Da er det mindre nifst på skolen, sier Cassandra V. L.
