Lykken kommer ikke fra en lektor

De siste tiårene har politikerne stadig gjentatt hva som er videregående skoles viktigste oppgave: «Gjennomføring». Diskusjonen om hva elevene skal lære, kompetansemål og slikt, er også viktig. Men viktigere sies det å være at vi ikke «mister» noen, altså at så mange ungdommer som overhodet mulig «gjennomfører» vgs. Nylig var alle partier med på en såkalt «fullføringsreform», som i praksis gir elever rett til å oppholde seg i videregående skole så lenge de måtte ønske det, i håp om at de en eller annen gang «fullfører». Så viktig ses det på at de ikke «faller ut».

Denne iveren etter å få folk «gjennom» hviler tilsynelatende på en litt pussig teori: Det er noe på videregående skole, et eller annet, som er helt avgjørende for at ungdommen skal klare seg bra i livet etterpå, og dette noe finner vi ikke andre steder enn i videregående skole. 

For oss som jobber i videregående skole, er dette et strålende kompliment; om vi underviser godt i diktanalyse, gresk historie og avtalerett, så går det bra med folk, om vi ikke gjør det og ikke får dem «gjennom», går det ikke bra med dem.

Mon det.

X-faktoren

Er det virkelig her det kausale forholdet er – «gjennomføre vgs» fører til «lykke i livet videre»?

Kan det ikke heller tenkes at det er noe annet, en helt annen faktor, som gjør at mange ungdommer klarer både videregående skole og livet etterpå? En slags lite omtalt X-faktor? Kanskje er det å være heldig nok til å være født i en støttende familie. Kanskje er det indre motivasjon. Kanskje er det drømmen om et spesifikt yrke. Kanskje er det å lykkes sosialt. Noen ungdommer har det, andre ikke. Men dette X fører altså til at de klarer seg – både på videregående og i livet videre. Her er årsaksforholdet.

Om vi tenker oss at det er slik, er det mye vi bør tenke annerledes om. Videregående skole blir i seg selv mindre viktig. Den er ikke magisk i seg selv, den er bare et av mange trinn i et utdanningsløp. Det viktige har allerede skjedd lenge før en elev begynner i videregående skole. Kanskje bør vi derfor legge mindre vekt på vgs, og heller se mer på hva som skjer i barnehagen, grunnskolen og familien. Kanskje kan vi komme fram til hva X er, og, om det er mulig, sørge for at flere får det. Om denne teorien stemmer, vil jo økt forekomst av X føre til at flere gjennomfører videregående skole – uten at vi trenger å gjøre noe som helst for det.

Lista legges lavere

En guffen konsekvens av fokuset på «gjennomføring» per nå, er at det allmenne nivået har blitt senket. Det er helt logisk; når flere skal over listen, må listen legges lavere. Flere kommer «gjennom», men det allmenne kunnskapsnivået synker. Det du oppnår ved å gjennomføre, blir mindre verdt. Jeg er ikke spesielt opptatt av PISA og slikt, men vi ser det jo der.

Kanskje, om noen år, vil politikerne forstå at det er svært begrenset hva vi videregåendelektorer tilfører folk av lykke og muligheter. Folk som starter hos oss, har det som regel med seg fra før – i form av X.