Praksisbrev ble en vekker for skoletrøtte gutter - nå er de alle i jobb eller på høyere utdanning

Sommeren 2022 har alle for lengst tatt fagbrevet i salgsfaget.

Lukas Svare arbeider fulltid på XXL på Alnabru i Oslo hvor han også har lederansvar som stedfortreder for salgsleder i ski- og sykkelavdelingen. Josef Urheim Norum og Martin Wærnes Stubergh er også 100 prosent ansatt på XXL på Alnabru, Josef er dessuten tillitsvalgt. Erik André M. Keiseraas har tatt påbygg og valgt å gå videre med utdanning. Han jobber nå deltid på XXL, samtidig som han begynner på markedsføring og merkevare på Høyskolen Kristiania høsten 2022.

Praksisbrev – tiltak mot skolefrafall

I forbindelse med at Yrke skrev flere saker om praksisbrev før jul, møtte vi også de fire guttene rett etter at de hadde tatt fagbrevet i fjor høst.

Martin Wærnes Stuberg (22), Josef Urheim Norum (21), Lukas Svare (21) og Erik Keiseraas (20). Alle er kvikke og reflekterte og litt overrasket over at de har tatt fagbrev i salgsfaget og nå er i fast jobb. Lite pekte i den retningen da de takket for seg på videregående og brukte mye av tiden sin på å game på gutterommet.

Mistrivdes på ungdomsskolen

På barneskolen gikk det greit, og alle hadde sine drømmer. Martin ville, som så mange smågutter, bli politi eller brannmann. Erik ville bli fotballspiller og Lukas profesjonell skikjører. Josef hadde lyst til å ha sin egen butikk, så selv om han har tatt noen omveier, er han nå på rett kurs.

Motgangen startet på ungdomsskolen for alle fire.

– Motivasjonen sank, og jeg trivdes dårligere og dårligere i skolesystemet, forteller Josef Urheim Norum. Han kom inn på restaurant- og matfag på videregående. Dette var tredjevalget, og han fant fort ut at dette ikke var noe han hadde lyst til. Resultatet ble at han sluttet.

LES OGSÅ: Praksisbrev: Lovpålagt – men nesten ingen vil ha det

Erik Keiseraas hadde det bra på barneskolen, men det ble verre på ungdomsskolen da karakterene kom og det ble større press. Han gikk videre til idrettsfag, men likte seg ikke. Det samme gjeldt Martin Wærnes Stuberg og Lukas Svare, som ikke fant seg til rette på videregående og hoppet av.

– Det var mer teori enn idrett, så jeg gikk lei, oppsummerer Martin.

På den tiden hadde ingen av dem hørt om muligheten for å ta praksisbrev.

Foreldrene dyttet på

Reaksjonene kom hjemme hos guttene da de sluttet på skolen.

– Mor ble veldig opprørt. Far også, oppsummerer Josef, og en spontan latter bryter løs rundt bordet. Både Åshild Tårnesvik, som er kontaktlærer praksisbrev på Etterstad videregående skole, og André Sunde, som er faglig leder på XXL på Alna, har vært vitne til de sterke reaksjonene. Og i ettertid er det lov å humre litt av reaksjonene.

– De roet seg da de forsto hva praksisbrev går ut på, og nå er de glade for at jeg gikk denne veien, sier Josef, som nå har flyttet hjemmefra og bor i kollektiv.

Hos Martin gikk det litt roligere for seg.

– Mamma tok det ganske chill, men hun ga beskjed om at jeg måtte gå til oppfølgingstjenesten i bydelen. Etter et halvt år med gaming ble det også veldig kjedelig å være hjemme, sier Martin.

Hos Lukas var det ikke aktuelt at han ikke skulle gjøre noe, og det var moren som tipset om løpet med praksisbrev på Etterstad.

– Jeg skal innrømme at jeg var skolelei og ikke så motivert til å begynne, men jeg trengte en jobb og penger, og tenkte jeg kunne kombinere dette, sier Erik. Han har overrasket både seg selv og andre. Dette kommer vi tilbake til.

Blomstrer i bedrift

Ikke alle unge finner seg til rette i den ordinære klasseromsundervisningen. Dette er også grunnen til at mange slutter og blir et nummer i den beryktede frafallsstatistikken. De dropper ut av skolen, som det heter muntlig.

Ordningen med praksisbrev ble innført nasjonalt i 2016, men en oversikt viser at det er få rundt om i landet som har tatt den i bruk. I 2020 var det rundt 50 praksisbrevkandidater i Norge, og flertallet av disse fulgte løpet på Etterstad videregående skole i Oslo. Målgruppen er elever som har svake karakterer og/eller høyt fravær, men som ikke har lærevansker eller særskilte læringsbehov.

Åshild Tårnesvik har vært kontaktlærer for kandidatene på Etterstad siden 2015, og hun har fulgt sju klasser og totalt 71 elever gjennom løpet på sin skole. Alle går salg, service og reiseliv i utgangspunktet. Elevene kan etter to år med praksisbrev, gå over som lærling og ta fagbrev når læretiden er over.

Kontaktlæreren har brukt kunnskapen og erfaringene sine til å skrive masteroppgaven «Fra dropout til fagbrev», der hun har intervjuet disse elevene. Alle er gutter.

Ikke alle holder ut den første tiden, men tall Åshild Tårnesvik har samlet, viser at flere og flere kommer i mål. Siden 2017 har alle 18 som fullførte praksisbrevet, også skrevet lærekontrakt i bedrift.

– Det er morsomt å jobbe alternativt og følge opp disse elevene. De er fire dager ute i jobb og en dag på skolen, sier kontaktlæreren.

– Går alt helt glatt når de unge kommer over i dette opplegget?

Åshild Tårnesvik rister bestemt på hodet, og bevegelsen sprer seg rundt bordet. Ikke alle var supermotiverte fra dag en.

– Vi har hatt kamper om både fag og oppmøte. Det var fort gjort å bli litt syk og få vondt i viljen, og det buttet mest når elevene hadde fellesfag på skolen, sier Åshild Tårnesvik.

Motivasjonen kom tilbake

Alle de fire guttene har fullført praksisbrev hos sportsbutikk-kjeden XXL på Alna. Det er også der de har hatt læretiden sin, og alle er nå fast ansatt med fagbrev.

– Jeg fant meg godt til rette etter et par uker. Motivasjonen kom tilbake da jeg kunne gjøre noe fysisk og ikke måtte høre på lærere som bablet i åtte timer, sier Martin Wærnes Stuberg.

Erik Keiseraas setter pris på at han ble tatt imot på en bra måte og fikk god oppfølging.

– Dette er med på å bygge deg opp. Fotballkarrieren er lagt på hylla, så i dag nøyer 20-åringen seg med å spille ball med kameratene på løkka.

LES OGSÅ: Flere elever fullfører videregående opplæring

Josef Urheim Norum var ikke overbevist da han begynte.

– Det tok noen måneder før jeg forsto at det var dette jeg ville. Men nå ser jeg at det var et godt valg, sier Josef, som ikke er fremmed for å følge barnedrømmen og drive noe eget en gang i tiden.

Det var ingen selvfølge at Lukas Svare skulle ekspedere kunder i en stor forretning.

– Jeg liker å være litt tilbaketrukket og trives ikke så godt i søkelyset. Men etter å ha blitt kjent med menneskene og miljøet her, går det helt fint. Lukas kan i dag kombinere sin store lidenskap for twintip-kjøring med å selge skiutstyr i butikken. Han har også sagt ja til å være med på rollemodellteamet, som skal ut på ungdomsskolene og snakke om yrkesfag og veien videre.

Former egne medarbeidere

Ordningen har også sine fordeler for XXL. Den er med på å sikre rekrutteringen og skaffe gode lærlinger. Nå har de sju praksiskandidater i systemet, og det har gradvis vokst i omfang.

– Hos oss øker praksisbrevet verdien på fagbrevet. De unge får dobbelt så lang erfaring i systemet, lærer bedriftskulturen og blir gode selgere, sier André Sunde, som er faglig leder hos XXL Alna. Han legger ikke skjul på at dette ikke er veldedighet, men en del av verdiskapningen i bedriften. Målet er å kunne ansette de unge når de er ferdige med utdanningen.

Ambisjonene har våknet

Kvartetten rundt bordet er et godt eksempel på at det finnes håp for skoletrøtte elever som slipper taket og dropper ut. For dem ble praksisbrev puffet som fikk den videre.

Alle er nå fast ansatt hos XXL og trives. Flere har fått ambisjoner og ser for seg en vei videre.

– Det er jo mulig å bli mellomleder eller leder, sier Lukas, litt beskjedent, og får anerkjennende nikk.

Erik var kanskje den som var aller mest skolelei.

– Nå har jeg begynt på påbygg, ved siden av jobben, for å få studiekompetanse. Det kom nok som et sjokk på alle, meg også, men det har gått bra. Da kan jeg bygge meg opp og kanskje drive mitt eget en dag. Det finnes lys i tunnelen, sier Erik Keiseraas og smiler. Humoristisk sans er heller ingen ulempe.