Illustrasjonsfoto: Ole Walter Jacobsen
Flere elever fullfører videregående opplæring
To av tre elever i videregående opplæring fullfører på normert tid. Men fortsatt er det langt færre som fullfører på yrkesfag enn på studieforberedende.
Det skriver Statistisk sentralbyrå (SSB). De har sett på hvor mange av de 65.000 elevene som startet sitt utdanningsløp i videregående skole i 2015, som hadde fullført i 2021.
67,7 prosent fullførte opplæringsløpet med oppnådd studie- eller yrkeskompetanse innen normert tid. Det er en økning på 1,5 prosentpoeng sammenlignet med kullet som begynte i 2014. Over en femårsperiode, det vil si sammenlignet med startkullet i 2010, er økningen på hele 5,8 prosentpoeng.
Ytterligere 12,7 prosent av elevkullet fra 2015 fullførte på mer enn normert tid.
– Det vil si at fire av fem fullførte videregående innen fem/seks år, sier Daniel Instebø hos SSB i en pressemelding.
Færre fullfører på yrkesfag
Andelen elever som fullfører videregående opplæring er imidlertid fortsatt høyest blant elevene som går studieforberedende utdanningsprogram. Der fullførte 82 prosent på normert tid, mens 90 prosent fullførte i løpet av fem/seks år.
Elever på yrkesfag har lavere fullføringsgrad.
51 prosent fullførte på normert tid og 70 prosent av elevene i løpet av fem/seks år. Den er 20 prosentpoeng lavere enn i studieforberedende program.
Slik måles gjennomføring
- I statistikken gjennomføring i videregående opplæring ser SSB på elever som startet for første gang en gitt høst, og om de har fullført og bestått videregående opplæring innen 5/6 år.
- En person regnes som å ha fullført og bestått den videregående opplæringen med studie- eller yrkeskompetanse når eleven/lærlingen er registrert med bestått Vg3/fag- og svenneprøve, og/eller er registrert med vitnemål i Nasjonal Vitnemålsdatabase. Personer som enten har avlagt eksamen eller er i gang med fag på universitet/høgskole, er i statistikken behandlet som at de har fullført og bestått videregående opplæring.
- De studieforberedende utdanningsprogrammene har alle tre år i skole og en normert tid på 3 år. De fleste yrkesfaglige utdanningsprogrammer har hovedsakelig fire års normert tid med to år i skole og to år i lære, mens enkelte programområder, særlig innenfor elektrofag, har normert tid på både 4,5 og fem år.
- For å ta hensyn til forskjellen i lengden på normert tid ser man på en 5-årig tidshorisont for elever som startet på studieforberedende, og en 6-årig tidshorisont for elever som startet på yrkesfag.
SSB peker på at en av årsakene til at færre fullfører på yrkesfag skyldes at ikke alle som søker om læreplass ender med å få plass. Kunnskapsminister Tonje Brenna peker på det samme.
– Vi kan ikke være fornøyd med at bare 70 prosent av elevene på yrkesfag fullfører. Å fullføre videregående opplæring er inngangsbilletten til arbeidslivet eller videre utdanning. De siste årene har rundt 6500 søkere stått uten læreplassen de trenger, og dette er en av de viktigste årsakene til at mange ikke fullfører. Derfor tar regjeringen nå flere nye grep for å sørge for at flere fullfører, sier Brenna i en pressemelding.
Regjeringen har i år bevilget til sammen 370 millioner kroner til fylkeskommunene for å forbedre oppfølgingen av yrkesfagelevene og styrke arbeidet for flere læreplasser.
I pressemeldingen fra departementet heter det også at regjeringen vil fortsette samarbeidet med partene i arbeidslivet gjennom «Samfunnskontrakt for flere læreplasser». Samarbeidet forplikter aktørene til å arbeide systematisk og målrettet med å rekruttere flere lærebedrifter og til å styrke det lokale arbeidet for læreplasser.
Også karakterer fra grunnskole og Vg2 har stor betydning for fullføringsgraden. Tall fra SSB viser at nær en av fem elever som startet på studieforberedende i 2015 har 50 grunnskolepoeng eller flere, mens for yrkesfagelevene har kun 2 prosent så høye grunnskolepoeng. Blant yrkesfagelevene har hele en av fem under 30 poeng.
Store fylkesforskjeller
SSB-statistikken viser også at jenter har høyere fullføringsgrad enn gutter. Hele 91,8 prosent av jentene på studieforberedende fullførte i løpet av fem/seks år.
Tallene viser dessuten at det er store forskjeller mellom fylkene.
Flest elever, 73,1 prosent, gjennomfører videregående opplæring på normert tid i Akershus. På plassene bak følger Oslo (71,8 prosent), Rogaland og Sogn og Fjordane (begge 71 prosent).
I andre enden av skalaen er Svalbard (50 prosent. Merk, kun få elever), Finnmark (51,7 prosent) og Nordland (60,3 prosent).
Fullføringsreform på trappene
For ett år siden, i juni 2021, vedtok Stortinget fullføringsreformen for videregående opplæring. Med reformen skal alle som begynner i videregående opplæring, rett til å fullføre utdanningen. I tillegg skal det innføres det en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud for linjene der dette er en del av løpet.
– Med utvidet rett til videregående vil fylkeskommunene og skolene få bedre muligheter til å ta et større ansvar for de elevene som ikke lykkes med å bestå ett eller flere fag på første forsøk, men også til å lage bedre tilpassede opplæringsløp fra starten av, uttalte daværende kunnskapsminister Guri Melby (V) da reformen ble vedtatt.
