Mener nye fraværsregler vil gi merarbeid for lærerne

Påtroppende nestleder i Utdanningsforbundet, Thom Jambak, er kritisk til Utdanningsdirektoratets forslag til nye fraværsregler.

Marianne Ruud Journalist

Publisert 15.11.2023 - 12:14 Sist oppdatert 15.11.2023 - 13:31

Utdanningsdirektoratet har kommet med to ulike alternativ til nye fraværsregler for elever i videregående opplæring. (Se faktaboks)

I begge alternativ fjernes kravet om legeerklæring. Det skal erstattes med egenmelding.
I alternativ 1 utvides fraværsgrensa fra 10 prosent til 15 prosent. Alt fravær skal telle.
I alternativ 2 beholdes dagens fraværsgrense på 10 prosent. Men det kan gjøres unntak.

Forslaget om å heve fraværsgrensen fra 10 til 15 prosent og samtidig slutte å skille mellom dokumentert og udokumentert fravær har ført til sterke protester fra Elevorganisasjonen.

Påtroppende 2. nestleder i Utdanningsforbundet, Thom Jambak, er også skeptisk.

I forslaget skriver nemlig Udir at elever med funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer fortsatt skal få unntak fra fraværsreglene. For denne gruppen kreves det andre tiltak for å fullføre å bestå videregående opplæring, mener direktoratet.

– Det er forståelig at Udir vil ha regler som ivaretar de mest sårbare elevene. Samtidig fører dette til en vanskelig situasjon for lærerne, sier Jambak.

– Vår oppgave er å kontrollere at elevene har vært nok til stede til at vi lærere har et vurderingsgrunnlag. I det nye forslaget skriver Udir at alt fravær skal telle. Likevel skal det gjøres unntak for elever som er kronisk syke og i tillegg gis rektor en mulighet til å overprøve lærerens syn på om eleven har vurderingsgrunnlag. Et slikt regelverk bli veldig vanskelig å forvalte for lærerne, kanskje enda vanskeligere enn det regelverket vi har i dag.

Forslag til nye fraværsregler

I alternativ 1 foreslår Utdanningsdirektoratet å fjerne kravet om legeerklæring og innføre en egenmeldingsordning. Samtidig blir det foreslått å ikke skille mellom dokumentert og udokumentert fravær. Begynner eleven å nærme seg 10 prosent fravær, som er dagens fraværsgrense, er læreren pliktig til å ta en samtale med eleven. Hvis fraværet overstiger 15 prosent, får eleven ikke vurdering i faget. Men rektor skal få mulighet til å vurdere unntak fra regelen om maksimum 15 prosent fravær, dersom fraværet ikke skyldes skulk.

I alternativ 2 foreslår Utdanningsdirektoratet også å fjerne kravet om legeerklæring og innføre en egenmelding. Men her videreføres dagens fraværsgrense på 10 prosent udokumentert fravær. Fravær som skyldes helse, politisk arbeid, kjøreopplæring eller deltakelse i nasjonale og internasjonale arrangementer, skal fortsatt kunne unntas.

Frykter unødig byråkrati

Jambak frykter at de foreslåtte nye reglene vil gi lærerne mer arbeid med dokumentasjon.

– På samme måte som at Allmennlegeforeningen sier at unødig byråkrati og attestskriving ikke hører hjemme hos fastlegen, kan vi i Utdanningsforbundet slå fast at unødig byråkrati knyttet til fravær ikke hører hjemme i den videregående skolen. For eksempel vil oppfølgingssamtaler med elever som nærmer seg fraværsgrensa kunne ta mye tid fra andre oppgaver kontaktlærerne har.

Jambak ser grunn til å stille en rekke spørsmål knyttet til de nye foreslåtte fraværsreglene.

– Skolevegring blir sett på som et økende problem. Mange mener derfor at en fraværsgrense der både dokumentert og udokumentert fravær skal telle, fører til at flere elever gir opp og dropper ut. Hva mener du om det?

– Jeg liker ikke ordet skolevegring. Vi snakker jo ikke om jobbvegring. Spørsmål mange lærere stiller seg er om ikke sykefraværet til elever i videregående skole burde være tilnærmet likt som hos befolkningen ellers? Ville arbeidslivet godtatt en fraværsgrense på 10 eller 15 prosent? I dag kan elever være borte 10 prosent uten legeerklæring. Burde ikke det være nok for de aller fleste? Kunne man finne en annen løsning i de fagene som har få timer? Det må drøftes, mener Jambak.

Ønsker en tredje modell

– Hva mener du bør gjøres for de sårbare elevene?

– Som lærere vet vi at det er ulike årsaker til fravær, og at opplysninger om fravær og sykdom er personlige. Vi erkjenner at dagens ordning kan slå urettferdig ut for elever som har vært uheldige eller har sammensatte plager. Den kan være belastende på elever å forklare årsaker til fraværet, dersom de ikke ønsker at sykdom eller andre problemer skal bli kjent. Derfor ønsker vi en debatt om de nye fraværsreglene velkommen, sier han.

Det Jambak i alle fall er sikker på, er at fraværsgrensen må beholdes, fordi den virker.

– Føring av fravær på vitnemålet sender et signal om at det er viktig å møte på skolen. Fraværsreglene får en håndfast konsekvens som kan virke disiplinerende. Dette er en del av allmenndanningen, eller livsmestringen som det heter nå. Arbeidsgivere legger ofte stor vekt på fraværet på vitnemålet. Det trekkes særlig fram som viktig for elever på yrkesfag, og det brukes til å motivere disse elevene, men gjelder selvsagt for alle program.

Jambak sier at Utdanningsforbundets medlemmer i videregående opplæring verken er fornøyde med alternativ 1 eller 2 fra Udir og ønsker seg en tredje modell.

– En tredje modell bør ligge tettere opp til dagens modell og ligne mer på de fraværsordningene elever vil møte i arbeidslivet, sier Jambak.

Han ønsker derfor at Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet justerer høringsnotatet.