Helsedirektoratet støtter forslaget om å fjerne krav til legeattest for elever
Utdanningsdirektoratet foreslår å fjerne kravet til legeattest ved sykefravær for elever i videregående. Helsedirektoratet støtter forslaget. Men Elevorganisasjonen er sjokkert.
Utdanningsdirektoratet foreslår å fjerne kravet til legeattest ved sykefravær for elever i videregående. Helsedirektoratet støtter forslaget. Elevorganisasjonen og Unge Høyre er misfornøyd.
Det har lenge vært misnøye med fraværsreglene i videregående skole og regjeringen har varslet endringer. Den 23. oktober fikk kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) et forslag fra Utdanningsdirektoratet (Udir) om hvordan fraværsreglene i videregående skole kan endres.
En av endringene som ble foreslått, var å fjerne kravet om legeattest ved sykefravær. Helsedirektoratet skriver mandag i en pressemelding at de støtter Utdanningsdirektoratets forslag.
– Vi har foreslått at legeattester for fravær i videregående skole er en oppgave som bør fjernes for fastlegene. Derfor støtter vi tiltak som fører til redusert arbeidsbelastning på fastlegene, dette kan bety at fastlegene får mer frigjort tid til å håndtere pasienter som har større behov for fastlegens hjelp, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til NTB.
Dette er også i tråd med anbefalingene til Ekspertutvalget for gjennomgang av allmennlegetjenesten. Forslaget fra Udir skal nå på høring.
Elevorganisasjonen er sjokkert
Men Utdanningsdirektoratets forslag om å øke fraværskvoten fra 10 prosent til 15 prosent og skjære alt fravær over en kam, blir møtt med sterke protester fra Elevorganisasjonen. Til VG sier leder Petter Andreas Lona at elevene er sjokkerte.
– Det vil si at uansett hvorfor en elev var borte, så står den eleven i fare for å stryke i faget hvis hen når 15 prosent. Til tross for at fraværet er helt legitimt. Er man borte én fagdag i gym, kan det være nok til å stryke i faget og ikke få vitnemål, sier Lona til VG.
Han mener at om de foreslåtte endringene innføres, vil flere enn i dag stryke på videregående.
– Vi er sjokkerte over at direktoratet har funnet disse reglene som beste alternativ, sier Lona.
At elever mister muligheten til å dokumentere fraværet sitt, mener han innebærer at alt skolefravær blir mistenkeliggjort som skulk.
Elevorganisasjonens ønske har hele tiden vært å fjerne hele fraværsgrensa.
Får tommel ned fra Unge Høyre
Fraværsreglene ble innført av Høyre-regjeringen. Men endringene som Utdanningsdirektoratet nå foreslår, får kritikk også fra Unge Høyre.
Derek Liang, medlem i Oslo Unge Høyre og Kitty Theobald Gjerland, medlem av arbeidsutvalget i Agder Unge Høyre, skriver i et innlegg i Minerva at de mener Utdanningsdirektoratet med sitt forslag viser manglende forståelse av problemet.
De skriver: «Det virker mot sin hensikt å øke fraværskvoten fra 10 prosent til 15 prosent. Det vil resultere i høyere fravær på skolen. Direktoratet burde heller bruke sine ressurser på å identifisere årsakene bak økende elevfravær.»
De to Unge Høyre-medlemmene skriver at hensikten med fraværsgrensen er å beskytte de mest sårbare elevene. Ved å sørge for at elevene kommer på skolen, blir det lettere å fange opp de som sliter, enten det er sosialt, psykisk eller annet, forklarer de.
«Forslaget om å fjerne kravet om legeerklæring ved sykdomsrelatert fravær kan paradoksalt nok ramme nettopp denne gruppen hardest: de med hyppige legebesøk, de som går til psykolog, eller andre som har helt legitime grunner til å være mye borte fra skolen. De aller svakeste skal jo selvfølgelig ikke påføres enda et stressmoment.»
Videre skriver de: «Å fjerne muligheten til å dokumentere fravær, er å skjære alle over én kam. Alt fra sykdom og begravelser til deltakelse i NM i vindsurfing vil bli betraktet som skulk. Konsekvensen er at elever som engasjerer seg i politiske ungdomsorganisasjoner, idrettsarrangementer eller kulturelle initiativer vil stå i fare for å miste verdifulle karakterer.»
Ap vil ha nasjonalt fraværsregister
Bakgrunnen for at regjeringen vil endre i fraværsreglene, er blant annet at tall som Utdanningsdirektoratet presenterte i september 2023. Tallene viser en økning i elevers fravær.
Udir skriver: «Elevenes fravær har økt og flere elever har bekymringsfullt høyt skolefravær. Dette er en utfordring både i grunnskolen og i videregående opplæring.»
I Utdanningsdirektoratets forslag som kom 23. oktober, anbefales det innføring av et nasjonalt fraværsregister for å bedre kunnskapsgrunnlaget. Hensikten er å kunne sette inn tiltak mot fravær.
Til Dagsavisen, uttaler Elise Waagen, utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet:
– Vi må få opprette et nasjonalt fraværsregister for å bekjempe fravær og skolevegring. Det er ingen grunn til å somle mer med å iverksette dette, sier Waagen.
Waagen forteller at hun har snakket med fortvilte foreldre som opplever at barna deres ikke orker, eller vil, gå på skolen og dermed får et høyt fravær. Hun viser til at skolevegring kan ha flere og sammensatte årsaker, som at eleven er utsatt for mobbing eller sliter med psykisk helse.
Høyre mener regjeringen somler
Margret Hagerup, medlem i Stortingets utdannings- og forskningskomité for Høyre, mener det er regjeringen som somler. Hun minner om at Høyre lenge har etterspurt et nasjonalt fraværsregister. Hun hevder regjeringen på dette området knapt har vært synlig.
– Det er et alvorlig samfunnsproblem. Det mest oppsiktsvekkende er de mange som forteller at de ikke har kontakt med verken lærere eller skole, samtidig som det mangler offisielle tall på skolefraværet, sier Hagerup til VG.
Om regjeringen uttaler Hagerup til VG:
– Den har vært nesten fraværende. Nå må regjeringen komme på banen og ikke la skolene bli sittende igjen alene med den «massive fraværsutfordringen».
