Forskning viser at langvarig fravær fra skolen øker risikoen for at problemene forplanter seg videre inn i voksenlivet.
Ill.foto: John Roald Pettersen
Det må satses mer på forebygging av skolevegring
Debatt: Skolevegring og problematisk fravær har mange årsaker. Derfor må vi utvikle flere løsninger.
16. august starter skolen igjen. For de fleste barn blir det et etterlengtet gjensyn med klassekamerater og lærere. For andre kan det være starten på mange år med psykisk strev. For å unngå det må myndighetene styrke skolehelsetjenesten og satse på ny teknologi.
I midten av august ringer skolen inn for over 600.000 barn i grunnskolen, men i hvert klasserom blir det stående en tom pult. Denne pulten tilhører et barn som ønsker å være på skolen, men som ikke får det til. Å gå på skolen gir et for stort psykisk ubehag.
Les også: Tidlig intervensjon ved skolevegring
Forskningen viser at langvarig fravær fra skolen øker risikoen for at problemene forplanter seg videre inn i voksenlivet og fører til utenforskap og uførhet. De siste fem årene har antallet unge uføre økt med 58 prosent og i tallene fra SSB sees en klar sammenheng mellom uførhet og utdanningsnivå. Av 37.000 uføre mellom 18 og 34 år har nesten 80 prosent droppet ut av skolen før videregående.
Selv om Norge er et bra land å bo i, er det fortsatt for store hull i det sikkerhetsnettet som skal fange opp de mest sårbare barna. Allerede før pandemien startet ble skolevegring ansett som et voksende problem, og i vinter rykket 245 barnepsykologer ut og advarte mot konsekvensene av nedstengningen.
En lignende advarsel kom Barneombudet med i en rapport i fjor. De fant at barn i norske kommuner må vente i opp til 52 dager på psykisk helsehjelp. I sin anbefaling ber de om økt bemanning i skolehelsetjenesten, samt at Helse- og omsorgsdepartementet stimulerer til at ny teknologi utvikles og prøves ut.
Les også: Tips til deg som har et barn som strever med å komme seg på skolen
Ny teknologi kan bane vei for å løse skolevegringsfloken på nye måter. Vi kan hente inspirasjon fra prøveprosjekter i Sverige og Storbritannia, der bruk av kunstig intelligens for å tolke fraværsdata har hjulpet barne- og ungdomsskoler å sette inn målrettede tiltak for å øke oppmøte-frekvens blant elever med høyt fravær. I Storbritannia førte resultatet av prøveprosjektet til en økning på 55 prosent i oppmøte blant elever med permanent skolefravær.
Skolevegring og problematisk fravær har mange årsaker. Derfor må vi utvikle flere løsninger. For å få til det, må vi ha helsemyndigheter som tør å tenke nytt, og kommuner som blir tilført ressurser til å prioritere innovasjon.
De siste årene har vi vært vitne til nytenkning i eldreomsorgen. Vi har fått GPS-klokker for demente, automatiske pilledispensere, og andre nyskapinger som har gitt samfunnet store besparelser og eldre mennesker økt livskvalitet Jeg ønsker at vi ser en lignende satsing på løsninger for barn og unge med skolevegring.
Vi trenger både en opptrapping av kapasiteten i skolehelsetjenesten og satsing på teknologi slik at vi unngår at ettervirkningene av covid 19 blir en psykisk helse-pandemi blant barn og unge.
