Melby vil vurdere utvidet rett til videregående opplæring

Mandag la Fafo frem sin sluttrapport for evalueringen av fraværsgrensa, som ble innført i 2016. I anledningen troppet kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby opp på Lambertseter videregående skole i Oslo med statsminister Erna Solberg, for å møte rektor og elever.

Dette er en skole med høyt karaktersnitt der fraværsgrensen ikke har vært noen stor utfordring. Likevel var elevene tydelige overfor ministrene om at det er behov for endringer.

– Selv om fraværsgrensen ikke har bydd på så stor utfordringer her hos oss, så har også vi noen elever som sliter. Derfor er vi opptatt av at det må være en viss grad av fleksibilitet i systemet, sier elevrådsleder ved skolen, Maria Almaas Vold.

Sammen med Sarah Hassan Jusuf, Peder Sletteberg Sørensen og Asgeir Kråkenes, ga hun sine innspill. Elevene pekte på at i et lite fag, som historiefaget, så skal det lite til før man er over fraværsgrensen på ti prosent. Da kan to dager med udokumentert fravær være nok.

Peder Sletteberg Sørensen var opptatt av at det bør være rom for at andre personer enn fastlegen kan skrive en egenmelding.

Men elevene understreket samtidig at de stort sett er fornøyde med fraværsgrensen og at de mener det er viktig at elevene er på skolen.

Les også: Fraværet ned med 27 prosent etter innføringen av fraværsgrensen

Vil vurdere Lied-forslag

Elever har i dag lovfestet rett til videregående opplæring, men ikke rett til å fullføre.

Lied-utvalget har foreslått at elever får bruke den tiden de trenger for å gjennomføre videregående skole, men at de må bestå for å gå videre til neste nivå. Et forslag kunnskapsminister Guri Melby liker.

– Det er en stor utfordring at elever mister retten til videregående opplæring uten at de har fullført. Dette skaper problemer for mange. Derfor er vi nødt til å se på hva vi kan gjøre for at flere skal klare å fullføre og bestå. Jeg mener Lied–utvalgets forslag er interessant. Det er noe vi vil vurdere, sier hun.

Melby sier regjeringen vil vurdere mange ulike tiltak for å få flere til å fullføre og bestå.

– De siste årene har gjennomføringsgraden bitt seg fast på rundt 75 prosent. Det betyr jo at det fortsatt er en fjerdedel som ikke greier å gjennomføre med bestått, sier Melby og legger til:

– Og sånn har det jo egentlig vært helt siden innføringen av reform 94. Etter min mening er det behov for en større omlegging av videregående opplæring. Skolen må være bedre tilpasset elevenes behov og elevene må stå litt friere til å legge opp sitt eget utdanningsløp.

Les også: Erna Solberg: – Trenger flere tiltak enn fraværsgrensen

Flere fag å ta igjen

Rapporten som ble lagt fram mandag viser at noen elever sliter mer enn andre. Det ser ut til at fraværsgrensen har ført til at elever som har fått «ikke vurdert» i ett fag, nå får «ikke vurdert» i flere fag.

– Min største bekymring var nok likevel at flere elever enn før skulle få «ikke vurdert». Slik er det ikke. Men det er bekymringsfullt at rapporten viser at flere elever får «ikke vurdert» i flere fag. Vi vet jo at det er tøffere å ta opp igjen flere fag enn bare ett. For disse elevene kan veien fram bli lengre, sier Melby.

– Dette er et funn jeg tar alvorlig. Det vi må forhindre er at fraværsgrensen rammer på en negativ måte for noen elever. Det kan hende at vi må gi elever litt mer fleksibilitet og i tillegg må vi styrke kvaliteten på det fagtilbudet elevene får.

En segregert skole

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at av elever med 35 grunnskolepoeng eller mindre fullfører bare halvparten videregående skole.

– Oslo har landets mest segregerte skolestruktur. Bør det gjøres noe med strukturen?

– Jeg tror ikke vi har nok kunnskap til å si noe om hvor vidt skolestruktur har betydning for elevenes oppmøte og tilstedeværelse på skolen. Samtidig må vi være åpne på at forskjellene på elevenes inntakspoeng har betydning for muligheten til å fullføre og bestå. Elever med gode karakterer fra grunnskolen har langt større sjanse til å fullføre og bestå videregående opplæring, enn elever med lave grunnskolepoeng, sier Melby og legger til:

– Men det vi vet er at elever som kommer inn på den skolen og det programmet de har søkt seg til som sitt førstevalg, de har større sannsynlighet for å fullføre og bestå. Det å få innfridd sitt førstevalg har mye med motivasjon å gjøre. Vi vet at elever med svake karakterer som ikke kommer inn på førstevalget sitt, har størst sjanse for ikke å fullføre. Så det å sikre at flest mulig elever får en reell valgfrihet, det kommer til å bli viktig, sier hun.

Ønsker skjønnsutøvelse

Guri Melby legger til at det også er slik at noen skoler jobber bedre med å motvirke fravær enn andre.

– Fraværsgrensen gjør at læreres og rektorers rom for å utøve skjønn er blitt mindre. Kan noe gjøres for at det skal bli lettere for lærere og skoleledere å følge opp elever som sliter?

– Jeg har ikke rukket å lese hele rapporten, men mitt inntrykk, etter det jeg har lest, er at fraværsregelen er blitt tolket på en fornuftig måte og at lærere og skoleledere har utvist litt skjønn. Det ser ikke ut til at regelen er tolket for rigid.

– Framover ønsker jeg at vi skal ha en god dialog både med elever, lærere og skoleledere om hvordan vi kan klare å avgrense skjønnet slik at alle føler seg bekvemme med de vurderingene de gjør. Det skal finnes et rom for å utøve skjønn, men det rommet må ikke bli for stort, for da kan fraværsregelen bli oppfattet som urettferdig, sier hun.

Er rom for skjønn

Rektor ved Lambertseter skole, Siv Jacobsen, forteller at lærere og skoleledelsen utøver en visstgrad av skjønn i spesielle situasjoner.

– Lærerne har god oversikt over hvorfor elever ikke møter på skolen. Av og til bør det være rom for å gi elever tillit dersom de er i en spesiell situasjon, for eksempel dersom det har skjedd noe i familien, sier Jacobsen.

Hun understreker samtidig at når en elev vises tillit, så går det begge veier og er gjensidig forpliktende.

Jacobsen mener det er rom for et visst grad av skjønn i dag. Har en elev et fravær på mellom 10 og 15 prosent kan fraværet drøftes og det kan iverksettes tiltak.

– Koronapandemien har lært oss at digital undervisning også kan være en mulighet i spesielle situasjoner, sier rektor.