
Venstre har snudd om fraværsgrensa
For fire år siden gikk Venstre til valg på å fjerne fraværsgrensa. Nå har partiet snudd.
På Venstres landsmøte i 2021 gikk leder Guri Melby inn for å bevare fraværsgrensa i videregående. Men hun ble overkjørt. Forslaget om fjerne fraværsgrensa ble vedtatt og Unge Venstre jublet.
Under årets landsmøte på Gardermoen sist helg snudde det. Da fikk programkomiteen, ledet av Sveinung Rotevatn, gjennomslag for at Venstre ikke lenger skal ha et punkt i programmet om å «fjerne fraværsgrensa».
Denne gangen var det Unge Venstre som ble overkjørt. Delegat Brage Kåsa Skarstein, sentralstyremedlem i Unge Venstre, gikk på talerstolen og argumenterte for hvor urettferdig fraværsgrensa er. Men han fikk ikke gjennomslag.
Vedtaket som ble gjort innebærer at det nå ikke står noe i Venstres program om fraværsgrensa.

– Personlig er jeg glad for at det ikke lenger står i Venstres program at Venstre vil fjerne fraværsgrensa, sier Stig Vaagan, delegat fra Innlandet Venstre.
Han er til daglig lektor på Hamar katedralskole.
Vaagan gikk på talerstolen og ramset opp alle grunner elever kan liste opp for å få dokumentert fravær. Det kan handle om tillitsverv, kjøretimer eller deltakelse i idrettsarrangementer.
Fellesfag
Unge Venstre foreslo også færre obligatoriske fellesfag og større frihet til å velge fag i videregående. Men det var en valgfrihet landsmøtet i Venstre ikke ville støtte.
Flere delegater gikk på talerstolen og snakket om viktigheten av å beholde samfunnsfag og historie som fellesfag, blant annet Ismael Ali Hussein fra Oslo Venstre og partiveteran Odd Einar Dørum.
– Jeg er glad i valgfrihet, men samfunnsfag og historie må vi hegne som fellessfag, sa Hussein.
– Ett fag viser deg hvor du kommer fra og hvor du skal. Det faget heter historie og det førte meg inn i Venstre, sa Dørum.
Han siterte også slagordet til Washington Post; «Demokratiet dør i mørket».
Debatt om sidemål ble det også. Programkomiteen foreslo «Styrke sidemålsordningen i skolen, blant annet ved å begynne den tidligere.» I videregående vil Venstre ha egen karakter i sidemål. Det punktet foreslo Vestfold Venstre å stryke, noe som fikk programkomiteens leder Sveinung Rotevatn til å gå på talerstolen og minne om Venstres stolte historie i kampen for å bevare sidemålet.
– Jeg lover å ikke kødde med nynorsken denne gangen og vi i Vestfold Venstre trekker derfor vårt forslag, sa delegat Odin Thune.
Ingen andre ville opprettholde det og Rotevatn ble hørt.
Fra lærerpartiet til kunnskapspartiet
Torstein Tvinnereim, lærer og lokalpolitiker for Venstre i Stryn, gikk på talerstolen første dag og sa at han mener for mange er opptatt av det han valgte å kalle «meg, mitt, akkurat nå».
De er ikke opptatt av klima, natur eller utdanning. Derfor tror han ikke de vil stemme Venstre.

– De er ikke så opptatt av å bygge utdanning for framtida. De er opptatt av ungenes lekser til dagen etter, eller aller helst at ungene skal unngå å få lekser. De er ikke så opptatt av å bygge gode demokratier og støtte opp om etterrettelig journalistikk. De ser ned i sin egen lommebok og spør; hvor mye koster eggene, bompengene og bensinen, sa han og la til:
– Venstres politikk kan være litt vanskelig å få tak i, i en tid der «meg, mitt, akkurat nå» har tatt makten og filleristet fornuften i USA. Det brer seg også i Europa. Derfor har vi en tøff oppgave i Venstre. Vi skal stå opp for kunnskap, våge å stille spørsmålene, klare å formidle de gode svarene, stå i stormen og være kunnskapspartiet Venstre, sa Tvinnereim.
Han la til at partiet må våge å satse på kulturen, grunnlaget for ytringsfriheten, bidra til å fylle sinnet med mening håp og danning, våge å satse på forskning og på de langsiktige løsningene.