Fraværsgrensen løser ikke alle utfordringer som er knyttet til elevfravær

Dessverre løser ikke fraværsgrensen alle de utfordringer som er knyttet til elevfravær. Det varslet vi om da fraværsgrensen ble innført. Vi påpekte at det måtte settes inn flere ressurser for å følge opp de elevene som har ulike personlige utfordringer og hvor dette er hovedårsak til fraværet. Verken regjeringen eller fylkeskommunene har imidlertid gjort nok for å følge opp behovet for bedre oppfølging.

Under pandemien har fraværsgrensen vært suspendert fordi det er svært vanskelig å kontrollere elevenes tilstedeværelse når undervisningen foregår digitalt. Fordi det fortsatt er usikkerhet knyttet til om skolene kan drives som normalt i første del av skoleåret, har regjeringen forlenget suspensjonen av fraværsgrensen ut september. Jon Rogstad, forsker ved velferdsforskningsinstituttet NOVA, med flere har gitt ut boka «Fraværsgrensen i videregående skole: Perspektiver, konsekvenser og erfaringer». Boka bygger på forskning fra Fafo og Statistisk sentralbyrå. I boka viser de at fraværsgrensen er bra for de fleste, men dessverre faller noen utenfor.

Fraværsgrensen er altså bra for de fleste. Fraværet er betydelig redusert og mest for elevene som hadde høyest fravær, og elevene oppnår noe bedre resultater. Før fraværsgrensen ble innført, hadde verken skoleledelsen eller lærerne myndighet eller autoritet nok til å holde fraværet nede på et akseptabelt nivå. Det var ingen sanksjonsmuligheter, og mange lærere ble presset til å lage ekstraordinære vurderingssituasjoner for at elever med mye fravær skulle kunne vise hva de kunne.

Les også: Fraværsgrensen har ikke løst problemet med frafall

Likevel må vi erkjenne at fraværsgrensen er en enkel løsning på et komplekst strukturelt problem. Skal vi komme noen vei med utfordringer som gjennomføring og fravær, må vi diskutere det som er de faktiske utfordringene. Og de utfordringene handler i stor grad om de som faller utenfor – der må regjeringen og fylkeskommunene ta seg ordentlig sammen. Disse elevene må få mer hjelp.

Vi mener det ikke er strengt å kreve at elevene er på skolen minst 85 prosent av tiden, slik forskriften sier, for å bli vurdert. Jeg kan forstå utfordringene fastlegene har, og frustrasjonene til elever og foreldre som må dokumentere sykdom. Men vanlig fravær i arbeidslivet er rundt 6 prosent, og det skulle ikke være noe som tilsier at elever er mer syke enn befolkningen ellers. Det er dessuten en hel rekke typer fravær, i tillegg til sykdom, som regnes som gyldig fravær.

Likevel kan det være grunn til å diskutere forskriften slik den ser ut nå, i og med at den skaper utfordringer på noen områder. Men vi må sikre at eventuelle endringer ikke fører til at forskriften mister de positive effektene. Dessuten blir det viktig å kommunisere til sentrale politikere at de må være offensive og bevilge ekstra ressurser knyttet til mulige tiltak for å hjelpe dem som faller utenfor. Parr-utvalget, som har foreslått en rekke tiltak for å kompensere for svakheter i skoletilbudet under pandemien, skisserer for eksempel interessante tiltak det absolutt er verd å se nærmere på.

Når det gjelder ekstra ressurser, er det viktig at politikerne tar erfaringene fra 2020 på alvor. Da var det bare en liten del av de ekstra ressursene som faktisk nådde fram til skolenivået. Når regjeringen nå også legger opp til at lærere skal drive hjemmeundervisning samtidig som det gjennomføres undervisning på skolen, må de også sørge for at ressursene når helt frem til den enkelte skole.

Lærere har et samfunnsoppdrag og en klar ambisjon for sine elever; at de skal gjennomføre videregående skole og være faglig og sosialt forberedt til studier, yrker og livet. Skal lærerne lykkes med det, må elevene være til stede. Fraværsgrensen bidrar til at elevene møter opp til undervisningen. Men nasjonale politikere og fylkeskommunene bør snarest komme opp med en satsing for å hjelpe de elevene som faller utenfor. En skroting av fraværsgrensa er ikke løsningen for noen av elevene.