Hva gjør du når eleven ikke forstår faguttrykkene du bruker?

Den situasjonen befant Annika Wold seg i, da hun som kontaktlærer for vg1 service og samferdsel blant andre hadde eleven Abdifatah Farah Ali i klassen, en høstdag i 2013.

– Når jeg gir en oppgave, pleier jeg alltid å sjekke at alle elevene har forstått oppgaven. Det var i denne forbindelse jeg forsto hvor dårlig ordforråd han faktisk hadde, at han forsto omtrent ingenting av oppgaven som var fylt med faguttrykk, sier Drømtorp-læreren.

– Hva gjorde du da?

– Da søkte jeg blant annet støtte i ordbøker fra Fagbokforlaget. I vårt fag bruker vi en rekke faguttrykk. Det er ikke rett fram å oversette dem til andre språk, så da var den digitale ordlisten til stor hjelp. Og så var jeg nøye med å bruke et helt enkelt språk. Og å ta meg god tid til å motivere, svarer hun.

Imponert

Nå får hun ikke fullrost sin tidligere elev nok. Men den gang forsto hun at noe måtte gjøres for å arbeide med ordforrådet til 22-åringen som hadde kommet til Ski som enslig asylsøker fra Somalia.

Takket være hard jobbing fra Abdifatah og god hjelp fra blant andre kontaktlærer Annika Wold, kom det norske ordforrådet mer og mer på plass.

I dag er Abdifatah Farah Ali lærling i kontorfag i Utdanningsforbundet.

– Abdifatah var en spesiell elev – godt motivert og villig til å arbeide. Men i en slik situasjon er det alltid viktig som lærer å forsøke å forstå hva slags ordforråd eleven egentlig har. Det gjelder ikke bare elever som kommer hit med et annet språk. Ordforståelse, at alle elevene forstår oppgaven, er noe vi jobber med hele tiden, sier Wold til Yrke.

Lærlingen

I forrige Yrke var Abdifatah intervjuet i spalten lærlingen. I intervjuet beskrev han hvordan han kom til Drømtorp videregående som 22-åring, etter å ha gått et tre måneders innføringskurs i norsk. Han var skoleflink og god i engelsk, men hva hjalp det? På Drømtorp gikk alt på norsk.

De to første månedene forsto han omtrent ingenting av hva noen sa. Men da han en dag forsto noe av det som ble sagt, og viste dette, var det nok til at lærer Annika Wold skrøt av ham.

– Det motiverte meg, sier Abdifatah Farah Ali.

– Hvor viktig er det for deg å motivere elevene?

– Det er klart det er viktig. Jeg tenker det er viktig å følge med på blant annet elevenes kroppsspråk, for å se om det jeg sier blir forstått. Det som er bra her på yrkesfag, er at vi har mindre grupper enn på studiespesialisering. Da blir det heldigvis mer tid til hver elev, sier Annika Wold.

Mangfold

Avdelingsleder Espen Halvorsen mener ønsket om en mangfoldig elevgruppe er noe av nøkkelen til suksesshistorien Drømtorp.

– Vi har alltid hatt en mangfoldig elevgruppe. Ikke nødvendigvis mange med en annen språkbakgrunn, men mange forskjellige elevtyper. Og da må vi arbeide med dem vi har. Nøkkelordene er omsorg, krav og støtte – og dette er blant andre Annika veldig bra på, sier Halvorsen om lærerstaben sin.

– Vi har svært blandede klasser med tanke på elever og bakgrunn. Da er det viktig som lærer å ta seg god tid, være nøye med å bruke enkle ord og observere elevenes kroppsspråk for å se om de får med seg det som sies, sier Annika Wold.

Halvorsen forklarer det på denne måten:

– Vi har en karakterskala fra 1 til 6, men hos oss begynner det elever som kanskje er på minus 3 ved skolestart. Da er det fantastisk å få elevene opp til en 1-er, og noe vi er stolte av. Mestring er stikkord, sier han.

Kartlegger

Ved skolestart er Drømtorp nøye med å kartlegge hver enkelt elev, sier Espen Halvorsen.

– Vi kjører læringsverksteder og mindre grupper. Målet er at alle skal igjennom, og vi arbeider mye med fellesfagene, sier han.

– Hva da med elever som er svake i norsk?

– Da er det eventuelt viktig å bruke mer tid. Alle skal igjennom. Og det har vist seg at mange som ikke er spesielt flinke i teori, for eksempel, er veldig gode i praksis. Det gjør at elevene føler større mestring, sier Annika Wold.

Hun og avdelingslederen på service og samferdsel arbeider hardt for å finne riktig praksisplass til hver enkelt elev.

– En elev som er dårlig i norsk, kan for eksempel klare seg bra i matbutikk det første halvåret, for så å gå over til for eksempel sportsbutikk det andre halvåret hvor det stilles større krav til at eleven skal kunne snakke med kunden, sier Halvorsen.

– Dere må tilpasse og ordne til. Blir dere ikke lei og ønsker mer «strømlinjeformede» elever ved skolestart?

– Nei, det går da ikke an. Dette er en del av yrket. Jeg er glad i alle elevene vi får, det er en del av jobben min, sier Annika Wold.

– Det som er viktig, er å få elevene igjennom til fullført og bestått. Og så er vi heldige på yrkesfag med små klasser. Vi er veldig opptatt av å holde på fagbrevet, sier Annika Wold.

Fagbrev

Både hun og avdelingslederen er skeptiske til å opprette et Vg2 og et Vg3 reiseliv som gir generell studiekompetanse med den konsekvensen at reiselivsfaget legges ned som et lærefag, altså et fag hvor opplæring skjer både i skole og bedrift. En slik omlegging har Utdanningsdirektoratet foreslått i sin gjennomgang av yrkesfagene.

– Får vi en slik studieforberedende modell, mister vi mange av elevene vi lykkes med i dag, sier Annika Wold.

– Vi har god tilgang på gode læreplasser og god kontakt med bransjen. Det stemmer ikke at bransjen ikke etterspør faget, sier Espen Halvorsen.

Abdifatah flyktet fra Somalia – oppfyller nå drømmen som lærling