Tillitsvalgte og utdanningsdirektøren i Trøndelag etterlyser svar fra kunnskapsministeren om ny inntaksordning i videregående.Illustrasjonsfoto: Marie von Krogh
Purrer på Brenna: – Haster med svar om ny inntaksordning i videregående
– Det virker unødvendig at vi skal fortsette omleggingsarbeidet nå, sier Ståle Bonsaksen i Utdanningsforbundet Trøndelag.
– Det er positivt at den nye regjeringen har lovt at fylkeskommunene skal få bestemme inntaksordning i videregående skole. Det signalet ligger i Hurdalsplattformen. Men vi savner at det tydeliggjøres formelt, sier Ståle Bonsaksen i Utdanningsforbundet Trøndelag.
Annonse
Siden Solberg-regjeringen innførte et «friere skolevalg» i hele landet i juni i år har tillitsvalgte og ansatte i fylkeskommunene jobbet iherdig med overgangen til ny inntaksordning. Mange ansatte har vært i sving med å finne ut hvordan ordningen skal innføres i Trøndelag – de må gå gjennom hele inntaksstrukturen, bestemme antall inntaksområder (regjeringen åpnet for maks seks), og fastsette programtilbudet ved den enkelte skole. Det har vært høringsrunder internt i fylket, og neste uke skal den politiske saken ferdigstilles.
Samtidig vet de at et «friere skolevalg» trolig ikke skal innføres i det hele tatt.
Støre-regjeringen lover i sin plattform at Solberg-regjeringens vedtak skal reverseres og at det skal være opp til fylkene selv å bestemme inntaksordning. Det er Ståle Bonsaksen glad for. Han ønsker seg imidlertid et svar fra kunnskapsminister Tonje Brenna på når de kan legge ned arbeidet de nå er i gang med.
– Det virker unødvendig at vi skal fortsette dette omleggingsarbeidet nå. Jeg savner tydelige beskjeder ut til fylkeskommunene. Nå er det stor usikkerhet ute ved skolene skolene og for elevene, sier han og får støtte av Vegard Iversen, fylkesdirektør for utdanning i Trøndelag.
– Det haster med en avklaring. Om kun kort tid må vi ha klar en sak om inntaksordningen til politisk behandling i hovedutvalget. Den skal så videre til møtet i fylkestinget 16.-17. desember. Der vedtas det hvilken ordning som skal gjelde i Trøndelag fra høsten, sier han.
Per i dag har Trøndelag en variant av nærskoleprinsippet. Iversen mener det er klokt om fylkene også i fremtiden kan bestemme hvilken inntaksordning de vil ha.
– Regionene i landet vårt er svært forskjellige. Inntaksordningene må tilpasses lokale forhold, sier han.
Tillitsvalgte og fylkesdirektøren i Trøndelag er ikke de eneste som vil ha svar fra kunnskapsministeren. Den 26. oktober stilte Hege Bae Nyholt (R), leder for Utdannings- og forskingskomiteen på Stortinget, et skriftlig spørsmål til kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).
«Vil statsråden holde løftet fra Hurdalsplattformen, og sørge for at fylkeskommunene får en rask avklaring om opptak til videregående opplæring, før arbeidet med nye inntaksordninger i fylkeskommunene er kommet så langt at det er for sent å stoppe Solberg-regjeringas tvangsvedtak?», spurte Nyholt.
Svaret, datert 1. november, er kort:
«Ja, det vil statsråden.»
Det blir for dårlig, mener Hege Bae Nyholt.
– Svaret fra Brenna viser at de har gode intensjoner om å følge det opp, men dette blir for ullent. Kunnskapsministeren gir ikke svar på verken når eller hvordan dette skal skje. Dette trenger fylkeskommunene, lærerne og foreldrene mer konkrete svar på, og de trenger det raskt, sier Bae Nyholt.
Forskriftsendring
Utdanningsnytt sendte fire oppfølgingsspørsmål til statsråden tirsdag:
Statsråden svarer at ja, hun skal holde sitt løfte, men når vil fylkeskommunene få en avklaring?
Hva må til for at Solberg-regjeringas vedtak kan reverseres?
Hvilken dialog har Brenna om dette med fylkeskommunene og partene i arbeidslivet?
Flere fylker bruker nå mye tid og ressurser på om gjøre klar for omlegging til inntaksordningen som Solberg-regjeringen bestemte – skal de fortsette dette arbeidet?
Svaret fra departementet var også kortfattet:
«Det eneste vi kan si nå er at det jobbes med inntaksordningen og at det kommer en løsning så fort som mulig.»
Det synes Ståle Bonsaksen er for dårlig:
– Da Solberg-regjeringen vedtok dette, gjorde de det uten behandling i Stortinget, og bare ved å endre forskriften. Det burde vel også være mulig nå. Så kan de heller jobbe videre med å få gjennom en lovendring som vil gjøre at vi vil slippe slike omlegginger for hvert regjeringsskifte i fremtiden, mener han.