Det kommer frem i delrapport 2 om ny inntaksordning til videregående skole som Utdanningsdirektoratet leverte Kunnskapsdepartementet i forrige uke.
I rapporten har Utdanningsdirektoratet sett på konsekvensene av nasjonalt «friere skolevalg» i alle landets 11 fylkeskommuner med en gjennomgang av konsekvenser for hvert enkelt fylke. Det går klart fram at utfordringene blant annet er knyttet til reisevei for elevene, fare for A- og B-skoler, nedlegging av distriktsskoler og økt segregering, da spesielt i Osloskolen.
Om Oslo skriver direktoratet:
«Med korte avstander og et så godt utbygd kollektivtilbud betyr det at søkerne har en reell mulighet til å søke seg til alle skoler i hele byen. Det er ikke dramatisk for Oslo å innføre inntaksområder med et krav om 3-4 skoler med studiespesialisering i den forstand at de fleste skolene i Oslo tilbyr studiespesialisering. Det blir mer et spørsmål om segregering.»
Dermed kommer direktoratet til samme konklusjon som høringsinstansene: De mener fylkeskommunene er best egnet til å bestemme valg av inntaksordning lokalt.
To alternative forskriftsendringer
Allerede i august i 2019 lanserte daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner at regjeringen ønsket å innføre karakterbasert opptak til videregående i hele landet.
Et viktig poeng for regjeringen har vært å hindre fylkene i å bygge på nærskoleprinsippet. Et annet viktig formål har vært å hindre Oslo kommune i å innføre en alternativ inntaksordning som bygger på flere kriterier enn kun karakterer.
Men protestene har vært mange – fra opposisjonen på Stortinget, fra lærerorganisasjonene, Elevorganisasjonen, Skolelederforbundet, NHO, LO og KS.
KS mente også at en slik nasjonal inntaksordning ville kreve en lovendring. Men i desember i fjor konkluderte Kunnskapsdepartements juridiske avdeling med at en forskriftsendring er nok.
Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide forslag til ny forskrift.
I mars kom deres første delrapport. Forrige uke kom delrapport 2 hvor oppdraget har vært å foreslå en ny forskrift som enten innebærer «fritt skolevalg» i hele fylket eller en inndeling i inntaksregioner, eventuelt med et tak på antall inntaksregioner innen fylket.
I rapporten tar de for seg alle fylkene, og hva konsekvensene av en nasjonal karakterbasert inntaksordning vil være for hvert fylke. Utdanningsdirektoratet ender opp med å foreslå to alternative forslag til ny nasjonal forskrift til opplæringsloven.
Alternativ 1 innebærer karakterbasert inntak med spesiell vekt på valgmulighetene til elever på studiespesialiserende.
Alternativ 2 innebærer karakterbasert inntak for alle elever uansett valg av opplæringsprogram, men med et tak på seks inntaksområder innen hvert fylke. Men ordningen innebærer ti inntaksområder i Viken og Innlandet.
Av de to forslagene, foreslår Utdanningsdirektoratet alternativ 2. Samtidig ber de Kunnskapsdepartementet om å sende de to alternativene ut på en bred høring.
Les også: Venstre vil ha fritt skolevalg på tvers av fylkesgrensene
Fylkene kjenner lokale forhold best
Utdanningsdirektoratet viser i delrapport 2 til at: «Regjeringens forslag møtte stor motstand i høringen, noe som viste tydelig at høringsinstansene ikke ønsket at fylkeskommunene skulle miste det handlingsrommet de har i dag. Så å si alle høringsinstanser mente at fylkeskommunene selv skal fortsette å bestemme hvilken inntaksordning som skal gjelde i eget fylke, da de selv kjenner de lokale forholdene best.»
Dette er tilrådningen Utdanningsdirektoratet sendte til Kunnskapsdepartementet allerede 24. mars i 2020:
«I lys av høringen mener vi det er vanskelig å tiltrå noen av forslagene (fra regjeringen red. anm.) Vi mener at høringsinstansene har et nyansert bilde av utfordringene med å innføre en nasjonal inntaksordning for videregående skoler og at det er fremkommet vektige argumenter mot dette. Det som er opplyst om svakheter ved den ordningen som foreslås, er innspill som departementet må ta med seg i den videre behandlingen av saken.»
Under stortingshøringen i februar 2020, sa ti av ti organisasjoner nei til å frata fylkeskommunene retten til å bestemme valg av inntaksordning. I ettertid har Utdanningsdirektoratet innhentet tilleggsinformasjon om konsekvensene av et «friere skolevalg» fra alle fylker. Det har medført at Utdanningsdirektoratet står ved sin tilrådning fra mars 2020 om at fylkene selv bør få bestemme valg av inntaksordning.
Innlandet og Viken kan få særordning
Men oppdraget Utdanningsdirektoratet fikk, var som sagt å forelå en ny forskrift som enten innebærer «fritt skolevalg» i hele fylket eller en inndeling i inntaksregioner, eventuelt med et tak på antall inntaksregioner innen hvert fylke. De blir også bedt om å foreslå eventuelle unntak. De må i så fall forankres i loven og fastsettes i forskrift.
Utdanningsdirektoratet skriver at dersom Kunnskapsdepartementet likevel velger å gå videre med disse to modellene, så har de to ulike forslag til ordlyd i forskriften.
Slik oppsummerer Utdanningsdirektoratet sitt syn: «Som departementet er kjent med, er det ingen av fylkeskommunene eller organisasjonene som ønsker at det skal innføres et nasjonalt krav om friere skolevalg. Spesielt Viken og Innlandet har uttrykt bekymring for at et friere skolevalg kan føre til at færre ungdommer fullfører videregående opplæring. Vi deler denne bekymringen og mener dessuten at fylkeskommunene er nærmest til å vurdere inntaksordningen ut fra lokale forhold.»
Utdanningsdirektoratet viser samtidig til Stortingsmelding 21, om den såkalte fullføringsreformen. Der fremgår det at fylkeskommunene skal få et større ansvar for ungdom i alderen 16 til 24 år, inkludert «en sterk forpliktelse til å sørge for at alle steiner er snudd for å få dem som tilhører denne aldersgruppa, til å fullføre videregående opplæring.»
Innfrir trolig ikke regjeringens ambisjoner
Men dersom departementet likevel velger å gå videre med innføring av det de kaller et «friere skolevalg» så foreslår Utdanningsdirektoratet to alternative forskriftsformuleringer. De tilrår sitt eget alternativ 2, som har en øvre grense på antall inntaksområder. Den øvre differensierte grensen mener de bør settes til 10 inntaksområder, og fylkene Viken og Innlandet nevnes spesielt.
Samtidig skriver Utdanningsdirektoratet at heller ikke alternativ 2 vil innfri regjeringens ambisjoner om økt valgfrihet:
«Dette vil trolig ikke innfri regjeringens ambisjon om økt valgfrihet, men her mener vi at hensynet til økt fullføring må gå foran. Vi viser i denne sammenheng også til føringene i stortingsmeldingen om økt fullføring. Vi tilrår i tilfelle også at de konkrete forslagene sendes på en bred høring.»
Alternativ 1
Mulige endringer i forskrift til opplæringsloven Med hjemmel i opplæringsloven § 3-1 åttende ledd foreslår vi:
Alternativ 1: Krav om reell valgmulighet (et visst antall skoler) innenfor utdanningsprogrammet studiespesialisering i inntaksområdet
Ny § 6-1A Friare skoleval: Fylkeskommunen må velje mellom fritt skoleval i fylket, eller fastsette inntaksområde av ein slik størrelse at søkarane som eit minstekrav må kunne velgje mellom tre skolar som tilbyr studiespesialisering innanfor kvart inntaksområde. Fritt skoleval inneber at søkjarane står fritt til å søkje om inntak til alle utdanningsprogram og programområde på alle skolar i det fylket der dei har folkeregistrert adresse. Fastsette inntaksområde inneber at søkjarar står fritt til å søkje om inntak til alle utdanningsprogram og programområde på alle skolar i eige inntaksområde.
§ 6-2 Lokal forskrift om inntak Fylkeskommunen skal fastsetje lokal forskrift om inntak. Den lokale forskrifta skal innehalde reglar om korleis inntaket vil bli gjennomført, mellom anna inntaksområde, kva for utdanningsprogram eller programområde det er fastsett særskilde inntakskrav for, og korleis inntaket elles skal gjennomførast. Forskrifta kan også innehalde utfyllande føresegner om formidling. Den lokale forskrifta skal innehalde reglar om inntak til landslinjer og dei statlege vidaregåande skolane, jf. § 6-12 og § 6-44.
Merknad til § 6-1A - Alternativ 1: Forslaget innebærer at fylkeskommunen har en plikt til å velge mellom å innføre fritt skolevalg i hele fylket eller et friere skolevalg i form av fastsatte inntaksområder. Ved at fylkeskommunene gis et valg, innskrenkes ikke valgfriheten til søkere som allerede bor i fylkeskommuner med fritt skolevalg i fylket. Det at hvert av inntaksområdene må være av en slik størrelse at søkerne som et minstekrav må kunne velge mellom tre skoler som tilbyr studiespesialisering, setter et øvre «tak» på antall inntaksområder som kan fastsettes. Dersom ønsket utdanningsprogram ikke finnes i eget inntaksområde kan det søkes fritt på en skole i et annet inntaksområde.
Alternativ 2
Alternativ 2: Maksimum antall inntaksområder i fylket
Ny § 6-1A Friare skoleval 16 Fylkeskommunen må velje mellom fritt skoleval i fylket, eller fastsette inntil seks inntaksområde slik at flest mogleg av søkjarane får auka valmoglegheit. Viken fylkeskommune og Innlandet fylkeskommunen kan likevel fastsette inntil 10 inntaksområde. Fritt skoleval inneber at søkjarane står fritt til å søkje om inntak til alle utdanningsprogram og programområde på alle skolar i det fylket der dei har folkeregistrert adresse. Fastsette inntaksområde inneber det at søkjarar står fritt til å søkje om inntak til alle utdanningsprogram og programområde på alle skolar i eige inntaksområde.
§ 6-2 Lokal forskrift om inntak Fylkeskommunen skal fastsetje lokal forskrift om inntak. Den lokale forskrifta skal innehalde reglar om korleis inntaket vil bli gjennomført, mellom anna inntaksområde, kva for utdanningsprogram eller programområde det er fastsett særskilde inntakskrav for, og korleis inntaket elles skal gjennomførast. Forskrifta kan også innehalde utfyllande føresegner om formidling. Den lokale forskrifta skal innehalde reglar om inntak til landslinjer og dei statlege vidaregåande skolane, jf. § 6-12 og § 6-44.
Merknad til § 6-1A - Alternativ 2 Forslaget innebærer at fylkeskommunen har en plikt til å velge mellom å innføre fritt skolevalg i hele fylket eller et friere skolevalg i form av inntil seks fastsatte inntaksområder. Bestemmelsen åpner likevel for at Innlandet og Viken kan fastsette inntil 10 inntaksområder. Ved at fylkeskommunene gis et valg, innskrenkes ikke valgfriheten til søkere som allerede bor i fylkeskommuner med fritt skolevalg i fylket. Samtidig settes det et øvre «tak» på antall inntaksområder fylkeskommunene kan fastsette. Med formuleringen om at inntaksområder fastsettes slik at flest mulig av søkerne får økt valgmulighet, gis fylkeskommunene et tydelig signal om at de ikke skal fastsette flere inntaksområder enn nødvendig. Dersom ønsket utdanningsprogram ikke finnes i eget inntaksområde kan det søkes fritt på en skole i et annet inntaksområde.
Merknad til § 6-2 - Alternativ 2 Forslag til ny § 6-1A får ingen konsekvenser for nåværende § 6-2. Siden ny § 6-1A, innebærer at fylkeskommunene gis et valg mellom fritt skolevalg i fylket eller friere skolevalg innenfor fastsatte inntaksområder, må inntaksordningen fortsatt fastsettes i den lokale forskriften om inntak.
– For tidlig
Kunnskapsdepartementet opplyser til Utdanningsnytt at de nå vil se nærmere på delrapport 2.
«Kunnskapsdepartementet vil vurdere anbefalingene og forslagene fra Utdanningsdirektoratet. Det er for tidlig å si når forskriftsendringene vil bli fastsatt.», lyder svaret.
