Vest-Agder ønsker et profesjonsetisk råd for lærere

Innstilligen fra fylkesstyret ble klappet gjennom, kun med små endringer i ordlyden. Ingen gikk på talerstolen for å snakke mot opprettelsen, slik flere andre fylkeslag har opplevd.

Nå har seks fylker sagt nei og seks fylker sagt ja til opprettelsen. Sju fylkeslag har ikke gjort vedtak i saken. Dermed ligger det an til en svært spennende debatt på landsmøtet i november.

Les: Fylkene er delt i synet på et profesjonsetisk råd

Fylkesstyret i Vest-Agder, som la fram innstillingen om opprettelsen, peker på at samfunnsutviklingen de siste årene har gjort profesjonsetikken som politisk verktøy enda viktigere enn da Utdanningsforbundet vedtok den profesjonsetiske plattformen for tre år siden.

- Løfte fram aktuelle etiske problemstillinger 

Fylkeslaget mener at rådet skal bidra til å holde plattformen levende ved at noen utenfor oss sjøl setter etikken på dagsorden.

«Rådet bør være et råd og ikke et utvalg, det må ha en uavhengighet som gir det samfunnsmessig tyngde til å uttale seg på fritt grunnlag», heter det i vedtaket.

Hovedbegrunnelsen for opprettelsen av et råd er den rollen rådet bør ha i implementeringen av plattformen. Fylkeslaget mener det skal gjøres ved å løfte fram aktuelle etiske problemstillinger og saker av offentlig interesse for på den måten å kontinuerlig skape debatt og interesse for profesjonens etikk.

Videre heter det:

«Rådets oppgave er å supplere og støtte opp om lærerorganisasjonens eget arbeid med profesjonsetikk, gjennom eksempelvis offentlige uttalelser, kurs- og konferansevirksomhet, initiering av faglitteratur og forskning.»

«Andre begrunnelser for å opprette et råd er sammenfallende med begrunnelsen for å ha en profesjonsetisk plattform. Den sier blant annet: ‘Etisk bevissthet og høy faglighet er kjernen i lærerprofesjonens identitet og avgjørende for å skape gode vilkår for lek, læring og danning.’»

I vedtaket heter det følgende:

• Rådet bør være sammensatt av mennesker med ulik kompetanse på læring, pedagogikk, psykologi, religion, filosofi og etikk. Vi tenker oss 5-6 medlemmer hvorav én eller to bør komme fra praksisfeltet og 3-4 eksterne med kunnskap om utdanningsløpet fra barnehage til universitet/høyskole.
• Mandatet for rådet bør være å løfte fram i offentligheten det de mener er viktige etiske aspekter ved arbeidet i barnehager og skoler. De må «oversette» etiske vurderinger som gjøres i vårt virkeområde til et språk som allmenheten forstår og kan forholde seg til. Rådet vil således kunne bygge bro til politikerne og samfunnet for øvrig når det gjelder etiske dilemmaer i skolens og barnehagens hverdag. Rådet bør ha ansvar for revidering av den profesjonsetiske plattformen i nært samarbeid med lærerorganisasjonene.
• Rådet bør være tilgjengelig for allmenheten gjennom egne nettsider med relevant litteratur og være synlig i samfunnsdebatten.
• Rådet bør være organisert eksternt, dvs. utenfor lærerorganisasjonene. Vi er nødt til å nå opinionen, de som er brukere av skoler og barnehager. Det må bestå av folk med etisk kompetanse så vel fra innenfor som utenfor organisasjonene. De må ha tilknytning til samfunnsoppdraget og lærerorganisasjonene, men være helt uavhengige. Rådet må kunne være uenig med oss, men også utgjøre en enorm støtte politisk når de er enige med oss. Dette vil kunne løfte fram så vel utdanningspolitikk som profesjonspolitikk. Saker som tas opp i rådet skal være av overordnet karakter i en offentlig kontekst, og ikke enkeltsaker som tilligger en ombudsfunksjon.
• Finansieringen av et profesjonsetisk råd bør ligge til lærerorganisasjonene. Det er viktig at rådet ikke blir fagforeningsinternt, da profesjonsetikken angår samfunnet som helhet (foreldre, barn, politikere etc.). Til nå er det bare Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund som har sluttet seg til plattformen. Det er naturlig at disse to forbundene påtar seg finansieringen av et råd, men ikke at de styrer rådets arbeid innholdsmessig.
• Rådet bør ha en virketid på 4 år.