Lærerne sier ja til daglig fysisk aktivitet i skolen
I en undersøkelse svarer 70 prosent av lærerne i grunnskolen at de støtter forslag om å innføre daglig fysisk aktivitet i skolen.
Publisert
Sist oppdatert
– Disse tallene bør snu hele debatten. Nå vet vi at også lærerne ønsker seg daglig fysisk aktivitet i skolen. Da må vi slutte å diskutere om vi kan få det til, og heller snakke om hvordan, sier Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Sammen med Norges Idrettsforbund, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Legeforeningen, Kreftforeningen og Norsk fysioterapiforbund utgjør de Alliansen for fysisk aktivitet i skolen.
Tirsdag la de frem tall fra en fersk undersøkelse blant 500 norske grunnskolelærere. Undersøkelsen, som er utført av Opinion, viser at det er stor støtte blant lærerne til alliansens krav om mer daglig fysisk aktivitet i skolen.
- 70 prosent av lærerne i grunnskolen støtter et forslag om å innføre daglig fysisk aktivitet i skolen.
- Halvparten av lærerne er bekymret for at elevene er for lite fysisk aktive i løpet av skolehverdagen, og lærerne på 8. - 10. trinn er de som i størst grad er bekymret.
- Lærerne mener at det er mange positive sider med økt fysisk aktivitet i løpet av dagen. Konsentrasjon, trivsel og læring er det som framheves av de som ønsker seg mer fysisk aktivitet i skolen.
Motstand hos UDF
Allerede i 2017 vedtok Stortinget at elever på alle trinn i grunnskolen skal ha rett til minst en time fysisk aktivitet hver dag i tillegg til kroppsøvingstimene.
Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti sørget for flertall den gangen, men vedtaket er ikke satt ut i livet ved mange skoler.
I undersøkelsen som ble lagt frem tirsdag, svarer 76 prosent av lærerne at deres skole ikke har noe slikt opplegg. Kravet har heller ikke hatt støtte hos regjeringen eller hos Utdanningsforbundet sentralt.
– Å pålegge lærerne en plikt til å sørge for at det blir gjennomført en time fysisk aktivitet daglig, samtidig som lærerne er pålagt undervisning i sine ordinære fag, det blir helt feil, uttalte Høyres Kent Gudmundsen til Utdanningsnytt før jul i fjor.
– En time fysisk aktivitet lagt inn i undervisningen hver eneste skoledag vil utgjøre omtrent en fjerdedel av all undervisning. Jeg tror ikke de organisasjonene og politikerne som ivrer for et statlig pålegg, forstår hvor stor del av skoledagen dette faktisk er, skrev UDF-leder Steffen Handal i et innlegg på Utdanningsnytt i fjor høst.
Den kritikken mener Gerhardsen nå må stilne.
Les også: Skolens uteområder utgjør en helsetrussel
Frykter ikke for metodefriheten
– Fra før har vi visst at 80 prosent av befolkningen støtter forslaget, men vi var spente på lærernes svar, ettersom debatten har vært som den har vært. Men med 70 prosent som støtter vårt krav, mener jeg dette er en gamechanger, sier hun.
– Er det Utdanningsforbundet som ikke vet hva egne medlemmer faktisk mener i denne saken?
– Bekymringen har vært at fysisk aktivitet er noe lærerne skal få tredd nedover hodet. Men undersøkelsen viser at dette er noe lærerne ønsker seg. Bare 14 prosent sier at et krav om daglig fysisk aktivitet vil ramme metodefriheten. Det håper jeg ledelsen i Utdanningsforbundet tar til seg.
Les også: Fysisk aktivitet: Nå må vi gripe sjansen!
Gerhardsen understreker at de ikke krever at opplegget må være likt ved alle skoler.
– Skolene og kommunene må finne sine lokale løsninger. Noen steder vil de kanskje samarbeide med idrettsforeninger. Andre steder, der det er gratis SFO, kan det legges til skolefritidsordningen, sier hun.
– Må det være seksti minutter hver skoledag?
– Vi sier at det i snitt bør være en time om dagen, men ingen skal telle minutter. De skolene som har erfaring med dette, får det til uten å stå der med klokka.
Etterlyser kompetanse og uteområder
Lærerne i undersøkelsen peker også på at de vil ha behov for mer kompetanse, mer penger og bedre utearealer om de skal lykkes.
25 prosent sier at de mangler uteområdene som trengs.
Gerhardsen innrømmer at satsingen vil kreve en oppgradering, blant annet av skolegårdene.
– Noen steder sliter de med trange og mørke skolegårder. Vi er nødt til å se på de fysiske uteområdene og dessuten sørge for at lærerne har kompetansen som trengs, sier hun.
– I sitt alternative budsjett satte Arbeiderpartiet av 30 millioner til dette, SV satte av 43 millioner og Senterpartiet la 10 millioner på bordet. Er det i nærheten av å dekke inn kostnadene?
– Vi har ikke regna på det, og før vi lander på en prislapp, må vi få partene til bordet for å kartlegge utfordringene og mulighetene. Men med 356 kommuner i Norge, strekker nok ikke ti millioner så langt.
Generalsekretæren har likevel god tro på at kravet vil bli en realitet om det blir et regjeringsskifte til høsten.
– Det ser lovende ut. Seks partier har programfesta dette, og nå har vi også med oss lærerne på laget, sier Mina Gerhardsen.
