Ved Nidaros idrettsungdomsskole har de fysisk aktivitet på timeplanen hver dag

Snorre Nordvik (15) er i gang med treningsformen tabata. Han har fått en lett rødfarge i ansiktet, og svetteperlene pipler fram ved tinningene. Nå har han akkurat slått og sparket på boksesekken så det høres gjenklang i veggene, og det er rett over til armhevinger. Noen sekunders hvile er ikke nok til å roe pusten og pulsen.

– Jeg er blitt bedre i fotball og bedre på skolen siden jeg begynte her. Det er mindre klasser, lettere å lære, og alle kjenner hverandre, sier Snorre etter at treningstimen er over.

Nå spiller han fotball på Melhus. Men fremtidsplanene er klare:

– Jeg skal bli fotballproff. Først må jeg innom noen småklubber og vise meg fram der, men målet er Barcelona. Det er klubben min.

Det er ikke nødvendig å legge lista like høyt for å gå på denne private idrettsungdomsskolen. Det holder å være glad i å røre på seg, og nå er også sjakk godkjent som valgfag.

Startet egen skole

Rektor Jostein Iversen har pyntet kontoret med racketer, treski og bilde av en klassisk sykkel. Det var han og broren Ole Martin Iversen som startet Nidaros idrettsungdomsskole for snart 15 år siden. De holder fortsatt koken, og høsten 2019 har de utvidet med Trondheim idrettsungdomsskole på andre siden av byen.

– Unge mennesker er ikke skapt for å sitte rolig ved en pult, overlatt til seg selv. De trenger å røre på seg, sier Jostein Iversen.

Skolen legger til rette for fysisk aktivitet av mange slag, og på timeplanen står 60 minutter med trening hver dag. Dette gjør at skolen har cirka to timer lengre uke enn de offentlige, og noen minutter mindre med estetiske fag. Skolen har 150 elever og er åpen for søkere fra hele landet.

Ingen krav til ferdigheter

Crossfit-rommet er populært, og denne dagen har en gruppe reist på svømming i Pirbadet. En annen gang kan det være curlingopplæring eller terrengløp som gjelder.

– Elevene er nysgjerrige og følger gjerne med på trender. Nå er det styrketrening som er populært hos mange, sier Jostein Iversen.

På fritiden driver de unge med mange ulike idretter, men dette er ingen forutsetning for å begynne på skolen. Det stilles ingen krav til ferdigheter.

– Vi har en arena der elevene utvikler seg og lykkes. Noen liker å røre på seg, andre har ambisjoner om å bli gode i en idrett, sier rektoren, som mener at aktive elever lærer bedre. Han skulle gjerne ha sett at det ikke måtte koste 25.000 kroner i året å gå på skolen. Da kunne enda flere hatt mulighet til å komme inn i dette miljøet. Rektoren presiserer at når skolepengene er betalt, er det gratisskoleprinsippet som gjelder.

I fjor var det 261 private grunnskoler her i landet, det høyeste tallet noen gang. Siden 2009 har tallet økt med 62 prosent. I det samme tidsrommet har tallet på offentlige grunnskoler gått ned med 13 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.

– Hva tenker du om at antallet privatskoler og antallet elever som går på disse skolene øker?

– Det er viktig med private skoler, for de er med på å gi et mangfold. Jeg ser gjerne at det blir enda flere, slik at elevene rundt i Norge kan kjøpe det tilbudet de selv ønsker, sier Jostein Iversen.

Matematikklubb på kvelden

Få elever går hjem denne dagen, selv om skoletiden er over. Det er invitert til matematikklubb utover kvelden, med både lærere fra skolen og studenter fra universitetet som veiledere. Det er snart heldagsprøve, og da gjelder det å være godt forberedt.

– Matematikkvansker er en folkesykdom her i landet, og det er mange åttendeklassinger som sliter og har mistet motivasjonen. Vi har derfor ekstra fokus på matematikk og jobber også her med at elevene skal kjenne på mestringsfølelsen, sier Jostein Iversen.

Satsingen på skolefagene har gitt utslag på karakterene. Da 50 elever var oppe i muntlig sist sommer, fikk de en snittkarakter på 4,92. Rektoren mener at dette ikke bare skyldes god matematikkunnskap, men at de unge også er godt sosialisert og trygge når de skal gjøre rede for seg muntlig. I de andre fagene ligger elevene rundt landsgjennomsnittet.

Langtur og spinningdisko

De ferske åttendeklassingene på skolen blir invitert med på sykkeltur. Første året var det ti som ville sykle de ti milene fra Oppdal til Trondheim, men turen ble litt kortere på grunn av snø. Senere har det vært både tre grader og regn og sol og 28 plussgrader.

– Nå sykler vi ei rute på mellom 10 og 12 mil. I høst var nærmere 30 med, sier Erik Riis-Johansen, som leder idrettsseksjonen ved skolen.

Alina (19): – Hadde jeg ikke hatt SMI-skolen, hadde løpet vært kjørt

Han forteller at det også er populært å fullføre en trippel, som består av skirenn, terrengløp og sykkeltur. Selv liker historikeren å være ute lenge med høy puls, som han beskriver det.

– Naturen er en fin treningsarena, også i dårlig vær.

På den annen side kan elevene bli invitert til diskotek i spinningsalen, der det er sykler til en hel klasse.

– Hva er fordelen ved å jobbe ved denne skolen?

– Idrettsdelen er mer profesjonell, og det er kort vei til ledelsen, så det er mulig å få gjort noe, sier Riis-Johansen.

Lei vanlig skole

I bakgrunnen høres rytmiske smell fra en bordtennisball som treffer bordet i oppholdsrommet.

På krakken i treningsrommet sitter Kaisa Flataukan (15) og puster ut etter timen med tabata.

– Jeg var lei av vanlig skole og ville heller ha litt mer variert undervisning. Både familiemedlemmer og venner har gått her, og de har gitt skolen god omtale, sier tiendeklassingen, som har spilt fotball siden hun var liten, og nå er på vei til Kattem IL fotballklubb.

– Da jeg startet på skolen, visste jeg lite om treningsmetoder. I løpet av disse årene er jeg blitt både sterkere og raskere.

– Har du også mål om å bli proff?

– Nei, jeg vil bare beholde helsa og ha det gøy med fotball, sier 15-åringen.