Alina (19): – Hadde jeg ikke hatt SMI-skolen, hadde løpet vært kjørt
For Åse og Alina funket ikke vanlig videregående skole. Uten SMI-skolen hadde de droppet ut, forteller de.
Publisert
I 25 år har Skolen for sosiale og medisinske institusjoner (SMI) tatt imot barn, ungdommer og voksne i institusjon.
– Elever som begynner hos oss, sliter ofte med angst. Mange tør knapt å åpne munnen, og i hvert fall ikke å snakke i plenum. Vi ser hvordan de vokser på den tiden de er her, sier studierektor Grethe Hamre.
Elevene får undervisning på skolen i Melsomvik i Sandefjord eller ved institusjonen der de er. SMI-skolen er også tilknyttet Vestfold fylkes ti videregående skoler, og den gir et alternativ til elever som av ulike årsaker har behov for en annen opplæringsarena i en periode. Grethe Hamre har jobbet ved ulike avdelinger ved skolen i 20 år.
– Ekstra hyggelig er det å møte elevene noen år etter at de at de har vært hos oss. Da er gjerne selvfølelsen mange hakk høyere, og elevene forteller om videre utdanning eller jobb. Et bedre bevis på at vi gjør en meningsfull jobb, finnes ikke, sier Hamre.
Tilpasset løp
Åse (20) og Alina (19) er to av dem som forteller at SMI-skolen har vært løsningen for dem.
For Åse er det andre gang hun forsøker seg her.
– Og denne gangen går det bra. Jeg gikk først på Thor Heyerdahl videregående, men jeg trakk meg tilbake fra alt og alle, fordi det var så store forhold, og jeg klarte ikke å lære noe, sier hun.
Alina kom hit rett fra ungdomsskolen.
– Alle elevene må ha en morskole, men de kan søke om overflytting til SMI-skolen, forklarer studierektoren.
– For meg hadde det vært umulig å gå på en vanlig, stor skole, sier Alina.
– Jeg slet på ungdomsskolen og hadde mye fravær, slik at jeg ble hengende veldig etter i pensum. Og det hadde ikke nyttet å være på femteklassenivå i en vanlig førsteklasse i videregående. Her på SMI ble jeg møtt der jeg var, og jeg kan ta ett fag av gangen. Dette er det fjerde året mitt, jeg går på skolen to ganger i uken og i år tar jeg norsk, forteller hun.
Føler seg trygg
Begge jentene har valgt yrkesrettede linjer. Åse vil bli miljøarbeider, gjerne vernepleier på sikt, og Alina vil bli dyrepleier.
– Jeg har alltid drømt om utdanning og skulle ønske jeg kunne tatt alle fagene på en gang, sier Alina ærlig.
– Men siden det er umulig for meg, er jeg takknemlig for sjansen jeg får her. Og jeg har ikke gitt opp drømmen om å bli politietterforsker.
Åse forteller at hun liker å skrive, og at hun nå er med i elevrådet. Det hadde vært uaktuelt for noen år siden.
– Nå synes jeg skole er gøy, smiler Åse.
– Her er alt tilrettelagt, skolen er liten, vi har flotte og forståelsesfulle lærere og ikke minst medelever som forstår uten forklaringer. Det er med på å gjøre meg trygg, og med den tryggheten kommer jeg til å tørre å gå videre når jeg er ferdig her i august.
Ulike mestringsarenaer
SMI-skolen i Melsomvik har i dag 52 elever og 17 lærere. I tillegg til tilrettelagt undervisning, har elevene midttime tre dager i uken. Da kan de melde seg på forskjellige kurs og sosiale aktiviteter, og midttimen varer like lenge som en vanlig skoletime.
– Tilbud som yoga, strikking, musikk og skole-avis er populære, sier rektor Anne Enger Ulrichsen. Hun har jobbet ved SMI-skolen i fire år. Rektor forteller om et tett samarbeid mellom alle avdelingene av SMI i Vestfold.
– Det er viktig å presisere at dette ikke er et tilbud for «vanskelige» ungdommer, som ikke kan tilpasse seg vanlig skole. Før eleven kommer hit, skal alle muligheter være prøvd, og det gjøres en sakkyndig vurdering av pedagogisk-psykologisk tjeneste. Dessuten må eleven selv ha et ønske om å komme hit med det målet å fullføre videregående.
Lærer Nina Arnesen har bodd lenge i utlandet, og hun hadde et spesielt ønske om å nå frem til hver elev med undervisningen. Hos Nina lærer elevene spansk og fransk i små grupper.
– Det er flest jenter på skolen, forteller Nina.
– Det henger sammen med at det er flere jenter enn gutter som rapporterer psykiske problemer i denne aldersgruppen.
Målet er økt livsmestring
Rektor Anne Enger Ulrichsen forteller at skolen har nøyaktig samme mål som andre skoler når det gjelder det faglige. Elever på videregående har som mål å komme frem til fullført og bestått eksamen. Mange trenger lengre tid enn de vanlige tre årene, og de fleste er deltidselever, som tar alt fra ett til seks/sju fag om gangen. Hun opplyser at de fleste elever får en utvidet rett til å fullføre videregående skole, det vil si fem år.
– Det som er spesielt hos oss, er det tredje målet, økt livsmestring, sier rektor.
– Våre elever må, mer enn de fleste andre, øve på å være sosiale i ulike settinger. Og det man øver mye på, blir man etter hvert god i. Empati er viktig, det er humor også, for å skape livsglede.
Skolen har ikke oversikt over hvor mange elever som fullfører videregående, siden hjemskolen har det administrative ansvaret for vitnemål.
– Men vi har elever hvert år som fullfører og består med fullt vitnemål. Andre tar kun fellesfagene, opplyser Anne Enger Ulrichsen.
Hvordan det blir etter at Vestfold og Telemark slo seg sammen fra 1. januar, er imidlertid fremdeles uvisst. Det skal settes ned en arbeidsgruppe som skal se på alle de alternative opplæringsarenaene i det nye fylket.
Åse sier hun håper at det gode tilbudet vil bestå.
– Vi trenger et sted der vi blir sett som hele mennesker med de ressursene vi har, sier hun.
– For meg var det absolutt siste mulighet. Hadde jeg ikke hatt SMI-skolen, kunne jeg ikke tatt videregående og da hadde løpet vært kjørt. Det orker jeg nesten ikke å tenke på, sier Alina.
