Løsninger, ja takk.
Tvang, nei takk.

«Metodefrihet betyr ikke at alle skal få drive undervisning på sin egen måte», skriver Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Hun leder en av organisasjonene som har lobbet jevnt og trutt for kravet om én time fysisk aktivitet hver skoledag.

Generalsekretæren har fått med seg kritikken fra Utdanningsforbundet, som blant annet har handlet om at et slikt krav er en form for detaljstyring som strider mot lærernes metodeansvar. Ja, vi kaller det metodeansvar, og ikke metodefrihet. For Gerhardsen har rett i noe:

Lærerne kan ikke finne på hva som helst i timene. Vi har et samfunnsoppdrag og må forholde oss til visse rammer, som opplæringsloven og læreplanverket.

Men Gerhardsen tar også feil:

Lærere må faktisk – innenfor de gitte rammene – drive undervisning på sin egen måte. At lærere har et metodeansvar innebærer at vi må gjøre skjønnsmessige vurderinger og ta valg basert på vår profesjonelle kompetanse. Vi må tilpasse oss elevene og situasjonen, og gjøre det vi mener er best for elevenes læring og danning. Samtidig må vi være i stand til å gi en faglig begrunnelse for de metodevalg og vurderinger vi gjør.

Les også: Lærere har sett uteskolens mange muligheter

En fjerdedel av undervisningen

Én time fysisk aktivitet lagt inn i undervisningen hver eneste skoledag vil utgjøre omtrent en fjerdedel av all undervisning. Jeg tror ikke de organisasjonene og politikerne som ivrer for et statlig pålegg forstår hvor stor del av skoledagen dette faktisk er.

Jeg lurer også på om de forstår hva slags detaljstyring de faktisk legger opp til. Ironisk nok er det flere av de politikerne fra Ap, Sv og Sp som er på lag med Gerhardsen i denne saken som snakker ivrig om tillitsreform i offentlig sektor. Hvor ble det av respekten for lærernes profesjonelle handlingsrom? Hva skjedde med tilliten til fagfolk?

Elever mener fysisk aktivitet gir mer motivasjon og bedre skolemiljø

Et relevant spørsmål å stille Gerhardsen og andre som jobber for et nasjonalt fysak-krav er også dette: Hvilke metoder skal vi nå ha mindre av? Hvis vi skal gjøre mer av noe, må vi jo gjøre mindre av noe annet.

For ordens skyld: Jeg forventer ikke at de skal svare, bare være klar over hva de egentlig har gitt seg ut på. Poenget mitt er at staten ikke bør bestemme at fysisk aktivitet er den aller beste metoden i en fjerdedel av undervisningen i norske skoler. Resultatet kan bli mer fysisk aktivitet, men dårligere undervisning. Det må ikke skje.

Statlige kommandoer

Etter terrordrapet på den franske læreren Samuel Paty, som hadde vist Muhammed-karikaturer til sine elever, har franske myndigheter visstnok bestemt at det skal sendes ut en bok med karikaturer til alle lærere, som blir pålagt å vise dem frem.

Jeg er glad vi ikke har fått en slik kommando fra norske myndigheter. Jeg setter stor pris på den tydelige linjen kunnskapsminister Guri Melby har lagt seg på. Hun har sagt at lærere gjerne må vise frem karikaturene hvis det er relevant, og at det naturligvis vil avhenge av situasjonen, faglige planer og aktuelle debatter. «Jeg har stor tillit til det faglige skjønnet lærere viser her», har statsråden sagt.

Melby har stått opp for lærernes metodeansvar også i saken om fysisk aktivitet: «Vi støtter mer fysisk aktivitet i skolen, men vil gi skolen selv retten til å bestemme omfang og metode», sa hun nylig til VG.

Les også: Regjeringen uten plan og penger til fysisk aktivitet i skolen

Gode løsninger

Det finnes en lang rekke gode løsninger som Gerhardsen og hennes allierte kan jobbe for, uten at lærernes arbeid undergraves. Utfordringen er vel at de fleste andre løsninger koster penger, men Gerhardsen og andre kan altså ikke få mer fysisk aktivitet helt gratis, ved å tvinge det inn i eksisterende timeramme.

Jeg vil anbefale dem å ta en fot i bakken og vurdere andre løsninger, som for eksempel disse:

• Øk timetallet i skolen
• Utdann flere lærere i kroppsøvingsfaget
• Gi flere lærere kompetanseheving i fysisk aktivitet, aktiv fysisk læring og bruk av naturen som læringsarena
• Sørg for at alle skoler har et uteareal som inviterer til fysisk aktivitet
• Ta med elevene i planleggingen av nye skoler og utformingen av uteområder
• Gi skolen anledning til å benytte idrettsanlegg gratis
• Sørg for at skoleveien er trygg slik at det stimuleres til at elevene går og sykler til skolen
• Legg til rette for et godt samarbeid mellom idretten og skolen

Vi har samme overordnede mål i denne saken, Gerhardsen og jeg. Vi ønsker begge at barn og unge skal bevege seg mer. Inaktivitet er farlig for helsa og dyrt for samfunnet.

Dessuten er leking, klatring, ballspill og turer i skogen noe som elever ofte trives godt med. I tillegg kan små avbrekk med fysisk aktivitet i undervisningen løsne opp i kroppen og hodet og virke positivt på elevenes læring.

Så vi er utvilsomt positive til mer fysisk aktivitet, men vi kan ikke nå et slikt mål ved å trampe over lærernes metodeansvar.