Ill.foto: Mostphotos
– Myndighetene har ansvar for alle barn, også de som får hjemmeundervisning
Debatt: – Myndighetene virker mer opptatt av å avvise enn å veilede familier som velger hjemmeundervisning for barna.
Stadig flere foreldre i Norge velger å
undervise barna sine hjemme. Årsakene er mange, men mobbing, skolevegring,
sykdom, manglende tilpasset opplæring og lang og farlig skolevei er
gjengangere. Til tross for dette virker myndighetene mer opptatt av å avvise
enn å veilede disse familiene.
Vi blir daglig kontaktet av familier
som har spørsmål om privat grunnskoleopplæring i hjemmet. Majoriteten av
henvendelsene handler ikke om selve undervisningen, men om hvordan kommunene
håndterer det lovpålagte tilsynet. Dessverre ser vi altfor mange eksempler på
kommuner som går ut over lovens rammer, noe som skaper et dårlig
samarbeidsklima og i verste fall rammer barna. Dette arbeidet gjør vi på
dugnad, og stadig mer tid går med til å veilede og bistå familier i møte med
forvaltningen. Dette er en oppgave som faller inn under myndighetenes
veiledningsplikt.
Statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar
(Ap) uttaler at staten kun skal bruke ressurser på den offentlige skolen, og at
foreldre som velger hjemmeundervisning selv må finne ut hvordan de skal gjøre
det . Dette er oppsiktsvekkende.
Opplæringsloven gjelder for alle barn i Norge, uavhengig av hvor de får
undervisningen sin. Myndighetenes veiledningsplikt ender ikke når barna
forlater skolegården.
Skaar trekker også i samme artikkel en
problematisk parallell til USA. Hun antyder at hjemmeundervisning er en del av
en politisk bølge knyttet til MAGA-bevegelsen. Dette er en avsporing. Økningen
i hjemmeundervisning i USA skyldes en rekke faktorer, blant annet bekymring for
læringsmiljøet i offentlige skoler. I Norge velger familier hjemmeundervisning
av helt konkrete, individuelle grunner – ofte for å gi barna en tryggere og mer
tilrettelagt opplæring.
Privat
grunnskoleopplæring i hjemmet er en lovlig opplæringsform i Norge. Når en
familie velger å undervise barna sine hjemme, bør myndighetene møte dem med
støtte og informasjon, ikke med motstand og mistenkeliggjøring. At barn får en
god utdanning er viktigere enn hvor opplæringen skjer. Det er på tide at staten
tar ansvar for alle barn – ikke bare dem som passer inn i A4-modellen.