Stat og kommuner, gjennom
sine politikere, ber offentlig ansatte jobbe lengst mulig etter oppnådd
pensjonsalder.
Men allerede i 2010 vedtok
Stortinget at vanlig pensjon og tjenestepensjon skal samordnes, noe som fører
til at dess lenger vi jobber etter fylte 67 år, dess mer reduseres
tjenestepensjonen – helt ned til kroner null dersom vi jobber i det
offentlige til fylte 73 år.
Etter et år forsto nok
Stortingsrepresentantene dette, for i 2011 vedtok de at det ikke skulle gjelde
dem, og heller ikke regjeringsmedlemmer og ansatte i Statoil, nå Equinor. Utrolig nok gjelder
fortsatt fellen alle andre offentlig ansatte.
Men i den senere tid har
det vært en klar og positiv utvikling i saken, og i nær framtid vil Stortinget
behandle saken på nytt. Og ut fra det jeg viser til, er det sannsynlig at det
fører til oppheving av Samordningsfellen.
Samtlige partier – også Høyre,
ved Henrik Asheim – har klargjort at arbeidstakere ikke skal tape
tjenestepensjon ved å jobbe lenge.
Nå betaler offentlig
ansatte sammen med arbeidsgiver inn tjenestepensjonsavgift tilsvarende minst 15
prosent av lønna. Det betyr at lærere som har jobbet i 40 år med en årlig
gjennomsnittsinntekt på 500.000 kroner, har betalt inn mer enn 0,15*500.000*40,
som blir over 3 millioner.
Pensjonen reduseres jo mer vi jobber
Samordningen fører til at
dersom vi fortsetter å jobbe etter fylte 67 år, reduseres tjenestepensjonen mer
og mer. Jobber vi til fylte 70, taper vi halvparten, og til fylte 73 blir alt
inndradd.
Vi er om lag 25.000 som
rammes/er rammet av dette, og totalt har vi betalt inn minst 3 millioner hver, som
utgjør godt over 75 milliarder kroner. Av dette får vi utbetalt totalt maks 30
milliarder i tjenestepensjon, som tilsier noe mange kaller et tyveri fra stat
og kommuner på over 45 milliarder.
Var det dette Stoltenberg
antok da han i sin bok Mitt liv skrev at det offentlige ville tjene flere
titalls milliarder på samordningen? Den gangen fikk Stoltenberg støtte fra sitt
parti, men nå har heldigvis også Ap endret syn. Både
Statens pensjonskasse (SPK) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP) synes å være
mot «samordningsfellen».
I
sin pensjonsblogg skriver for eksempel SPK:
– Et
viktig poeng å være klar over er at de månedlige innbetalingene til oss ikke er
«tradisjonell» sparing, men det er et pensjonsinnskudd som til slutt
utgjør din andel av totalkaken ved utbetaling av din pensjon.
Og
slik burde det selvsagt være. Offentlig ansatte som jobber
til fylte 73, har spurt SPK om hvor mye de får i tjenestepensjon (etter å
betalt inn over 3.5 millioner). Svaret de får, er følgende:
«Din tjenestepensjon blir
kroner 0 før skatt.»
I
private næringer kan ansatte ta ut full pensjon ved fylte 67 år – og samtidig
fortsette i fullt betalt hel- eller deltidsjobb. Det er en ordning helt i tråd
med oppfordringen om å jobbe lengst mulig etter oppnådd pensjonsalder. Men
hvorfor er ikke det samme tilfelle for alle offentlig ansatte?
For
øvrig er det slik at en offentlig ansatt som går over i stilling i det private
etter fylte 67 år, kan ta ut full offentlig pensjon samtidig med full lønn. Hva
er logikken for at ikke det samme skal gjelde dersom vi fortsetter i offentlig
stilling?
Som nevnt har
samtlige partier gitt uttrykk for å være mot samordningsfellen. For tre år
siden uttalte Jonas Gahr Støre at Arbeiderpartiets
utgangspunkt er at «ingen skal tape på å stå i jobb utover 67 år, tvert imot.
Det skal belønnes.»
Og før Solberg-regjeringen
(Høyre, Venstre og KrF med FrP som støtteparti) gikk av, la de fram Prop. 227L,
der det framgår at også disse partiene mener at det skal lønne seg å jobbe
lengst mulig.
Dessuten
har Høyres representant i Arbeids- og sosialkomiteen, Henrik Asheim, nylig
gjort det klart at det må foretas endringer. Sitat: «Det er absolutt aktuelt å
vurdere endringer her, som i det minste gjør at ikke arbeidstakere taper
pensjon på å jobbe godt utover 67 år,»
Og representanter
for alle partier har uttalt seg mot fellen. Noen uttalelser:
- Ap: «Samordningsfella
er uheldig.»
- Høyre: «Pensjonsutbetaling skal være
riktig og rettferdig.»
- Venstre: «Det
var rot i hue da reformen ble vedtatt, og at det ble gjort forskjell på privat
og offentlig pensjonsordning.»
- KrF: «Det skal være godt å bli gammel
i Norge. Det skal være trygghet i pensjonen. Samordningsfella er en feil. Det
må fikses.»
- FrP:
«Jobber man til over 67 år, skal det kompenseres opp, ikke
ned!»
- SV: «Vi
er kritiske til reformen.»
- Rødt: «Pensjonen skal følge
utviklingen i samfunnet. Ingen skal straffes for å jobbe lenge.»
- MDG:
«Ingen
vil vel at det ikke skal lønne seg å jobbe lenge. Vi ønsker ikke at noen skal
tape pensjon.»
Realiteten
er altså at samtlige partier er mot samordningsfellen. Det samme
gjelder alle arbeidstakerorganisasjonene. Sjefsøkonom i Unio, Erik Orskaug, har
på vegne av Unio klart uttrykt at fellen må oppheves.
Mange politikere har
tidligere påstått at folketrygden øker tilsvarende tapet av tjenestepensjon, og
at det er bakgrunnen for samordningen. De tar fullstendig feil.
Alle får selvsagt økt folketrygd dess lengre de jobber,
siden avgiften innbetales hele tiden.
Det som er utrolig, er at
også tjenestepensjonsavgiften fortsatt innbetales, men til tross for denne økte
innbetalingen reduseres tjenestepensjonen mer og mer dess lenger vi
jobber, og ender opp i null dersom vi fortsetter til fylte 73, til tross
for innskudd på mange millioner.
Massesøksmål er under vurdering
For tiden
vurderes det i arbeidsgruppen mot samordningsfellen om det skal inngås et
massesøksmål mot Staten for å få samordningen opphevet og at beløpene som er
inndratt, tilbakebetales. Det er grunn til å anta at
arbeidstakerorganisasjonene vil være med på å gi økonomisk støtte til et
søksmål, og det vil være fint om de gir klar beskjed om det.
Min
oppfordring til dere alle er å gå inn som medlemmer i nettverket som arbeidsgruppen
mot Samordningsfellen har opprettet. Medlemskapet
er gratis.
Flere ganger har det i
Stortinget vært behandlet forslag fra mange partier om opphevelse av samordningsfellen.
Først fremmet Senterpartiet i 2019 et forslag om opphevelse, og siste
behandling var 21.2.2023, da både Rødt, SV og FrP foreslo oppheving. Rødt
markerte at opphevelsen måtte gis tilbakevirkende kraft, siden så mange har
blitt fratatt meget store innskudd. Ingen av disse forslagene fikk flertall,
noe som ut fra forannevnte uttalelser og holdninger er det ganske
utrolig.
En mulig årsak kan være at
arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs har
uttalt at saken skal følges opp i departementet i helhetlig sammenheng, og at
forslag om endringer i pensjonssystemet skal legges fram for Stortinget. Hun
framhevet også viktigheten av å styrke arbeidsinsentivene for alle som
fortsetter i det offentlige etter fylte 67 år.
Kanskje var
hennes utsagn kjent for de fleste partiene, som ønsket et meget dyptgående
forslag basert på forannevnte uttalelser, og som alle ville stemme for.
Imidlertid
innebar ett av forslagene 21.2., dette fra Rødt, at Stortinget skulle be regjeringen «legge frem forslag
som fjerner samordningsfellen i offentlig tjenestepensjon, også med
tilbakevirkende kraft.»
Tilbakevirkende kraft
betyr at de som er fratatt opptjent og innbetalt tjenestepensjon, skal få de
innbetalte beløpene, innskuddene, refundert.
Ut fra
forannevnte kan vi nok regne med at samordningsfellen oppheves om kort tid, og
at det gis tilbakevirkende kraft. I så fall vil behovet for søksmål elimineres.