Yrkesfagelever lager drivhus av gamle vinduer

Ved Skjetlein videregående skole i Trondheim har bygg- og anleggselever og lærere omskapt vinduer til drivhus. 500 vinduer fra et borettslag skulle kastes, men i stedet blir de til arkitekttegnede drivhus laget kun av gjenbruksmateriale. Nå er det første drivhuset ferdig.

– Neste trinn er å invitere Ungt entreprenørskap for å etablere en ungdomsbedrift og realisere økonomi og markedsføring rundt prosjektet, sier lektor Knut Hølås.

Han er glad for at bærekraft har kommet inn i læreplanen, slik at elevene får innblikk i hva det kan innebære.

– Yngleplass for små virksomheter

Vindusarbeidet er en del av pilotprosjektet «Sirkulærøkonomi i praksis», som startet i oktober i fjor. Det handler om at ressurser forblir i økonomien så lenge som mulig. Bak pilotprosjektet står det nye nettverket Sirkellaget. Målet er å etablere en materialbank for grønne aktører, til ombruk, reparasjon og redesign.

– Vi vil vise at det kan samarbeides på tvers, og vi vil skape en yngleplass for små virksomheter og være en arena for kunnskapsutvikling, sier prosjektmedarbeider Hanne Mork Hamre i organisasjonen Framtiden i våre hender (FIVH), som er ansvarlig for prosjektet.

– Med oss har vi aktører blant annet fra byggebransjen. Sammen ønsker vi å få flere av materialene vi bruker i Norge bort fra «bruk og kast», sier hun.

Nå prøver de å selge drivhuset til enkeltpersoner eller borettslag for å få et inntrykk av etterspørselen.

Hamre mener det er verdifullt for en entreprenør å delta i slike skoleprosjekt.

– Her ser de at deres fremtidige arbeidstakere er engasjert i dette, sier hun.

Sirkellaget og pilotprosjektet er en del av det regionale «Redusert forbruk gjennom økt ombruk, reparasjon og redesign», et samarbeid mellom Trondheim Renholdsverk, Trondheim kommune, FIVH og CIVAC, og finansiert av Trøndelag fylkeskommune.

Les også: Lærarrolla i fagfornyinga: Å utføre – eller å skape

Ferdig på noen uker

Elevene opplever ikke at det er mer krevende å benytte brukt materiale enn nytt. Så snart de fikk presentert tegningen av arkitekten, satte de i gang.

Johannes Øvrebø synes det er meningsfullt å skape noe nytt av brukte materialer.

– Er det fremtiden for dere som skal jobbe i byggebransjen?

– For miljøets skyld håper jeg det, sier Johannes.

– Dere er våre fremtidige byggearbeidere. Er sirkulær-økonomi noe dere da kan bidra til?

– Ja, jeg ønsker å utgjøre en forskjell. Jeg håper å kunne være med på å inspirere til å ta bærekraft på alvor, sier Marius Sørheim Hove.

– I tømreryrket blir mye til overs. Alt kan brukes. Det har dette prosjektet gjort meg enda mer bevisst på, sier han.

– 500 vinduer burde ikke være avfall

Litt tilfeldig kom Hanne Mork Hamre fra FIVH over vinduene som skulle kastes.

– 500 fullt brukelige stuevinduer burde ikke være avfall, mener hun.

Hun peker på tall fra Statistisk sentralbyrå som viser at byggebransjen står for 24 prosent av alt avfall. Ifølge Framtiden i våre hender er det et stort potensial for nytenking, innovasjon og ombruk i bransjen.

– Elevene skal ut som arbeidstakere i et samfunn i stadig utvikling. Med kunnskapen, ferdighetene og kreativiteten fra dette prosjektet blir de bedre rustet enn de fleste til det, mener Hamre.

Les også: Mens Norge stengte, jobbet denne rektoren og resten av hans skole med å fornye fagene

Mer relevant undervisning

Hun viser til at bærekraftig utvikling ble tverrfaglig tema i læreplanen fra august i år.

– Tverrfaglighet løftes frem, både for å løse flokene verden står i samt gjøre undervisningen mer motiverende og relevant for elevene. Det er mye snakk om bærekraft, men det er færre gode eksempler på gjennomført praksis, sier hun.

Hun mener at læreplanens mål om bærekraft som tverrfaglig tema blir krevende å gjennomføre uten samarbeid med aktører utenfor skolen.

– Lærere har ikke overskudd på timer. Derfor var noe av tanken bak dette prosjektet å legge til rette for skoleprosjekter på tvers av fag og linjer, samt å bistå dyktige lærere i en travel hverdag, sier Hamre.

Hun mener det ikke nytter å snakke om bærekraft blant ministre og i akademia hvis det ikke iverksettes i praksis.

Lærer digital tegning

Ved Skjetlein videregående starter man nå med undervisning i digitale tegneprogram for å gjøre elevene enda bedre rustet til å utvikle ideer til det beste for miljøet når de kommer ut i arbeidslivet.

Gjenbruks-drivhusene er arkitekttegnet.

– Hvis dere skulle tegnet et drivhus selv, ville det bli likt dette?

– Kanskje bedre, smiler Knut Andre Sveløkken Gihlemoen.

Hamre i FIVH synes det var viktig å starte prosjektet på videregående skole.

– Her er praktikerne!

– Betyr det at skolene må ha «utenforstående» for å nå lærerplanens mål om bærekraft?

– Det finnes mange fremoverlente lærere, men de pålegges mange arbeidsoppgaver. Nå skal de i tillegg være eksperter på bærekraft. Jeg skulle jo ønske at lærere hadde tid til å spørre byggeplasser om ombruksmateriale, men her mener jeg at samarbeid på tvers av offentlig skole, næringsliv og organisasjoner må til for å bistå skolen.

Luftig teori blir praksis

Hun mener det er viktig at bærekraft er en sentral del av læreplanen. Samtidig stiller hun spørsmål til spennet mellom overordnet del av læreplanen, hvor bærekraftig utvikling er forankret som tverrfaglig tema, og konkrete kompetansemål lærerne bruker i målrettet undervisning.

– Kan dette «spennet» stå i veien for bærekraft i skolen?

– Ja. Det kan være utfordrende å se og gjennomføre koblingen mellom de konkrete kompetansemålene og tverrfaglige tema. Lærerne har fått servert bærekraft; et veldig generelt og stort begrep, uten nødvendigvis ha en god, felles forståelse av begrepet som tverrfaglig tema. Det er opp til lærerne å tolke og konkretisere begrepet.

Hamre tror at skoler kan være litt «redde» for slike prosjekter fordi de er usikre på hvordan de skal vurdere elevene. At bærekraft knyttes til et praktisk prosjekt som på Skjetlein, ser hun kan gjøre det litt enklere.

– Læringsmålene, å sette inn vindu, bygge vegger, tak, gulv og samarbeid knyttes her til bærekraftig utvikling. Elevene bruker heller ombruksmateriale enn nytt. Samtidig kan elevene i matematikken regne på materialer, CO2-utslipp og penger spart ved å benytte seg av ombruk i stedet for å kjøpe nytt. Gjennom slike prosjekter ønsker vi å hjelpe lærerne til å få en god felles forståelse av begrepet bærekraft, samt å inspirere gjennom gode eksempler på konkrete praktiske tilnærminger, sier hun.

– Inspirerende

Lektor Hølås er enig med Hamre at det kan være vanskelig å vurdere elevene i et slikt prosjekt.

– Vi lærere skal være effektive. Da «peiser vi inn» alle målene som kan passe her. Vi prøver å ha små mål for hver dag, slik at vi kan måle på det, sier Hølås.

At prosjektet inspirerer, er han ikke i tvil om.

– Jeg vet at vi har truffet noe når de vil jobbe om jeg vil ha meg en kaffepause, smiler Hølås.