Gratis SFO har ført til trangere budsjetter
Trass i kompensasjon til kommunen, oppgir flere SFO-er at de har fått trangere budsjetter etter at gratis-tilbud ble innført.
To år er gått siden rammeplanen for skolefritidsordningen, og Aks som det heter i Oslo, ble innført. Nå har forskere ved NTNU Samfunnsforskning AS sett nærmere på hvordan det har påvirket skolefritidsordningen.
De konkluderer med at det er stor variasjon i hvordan SFO-er jobber med rammeplanen og arbeidet er ofte løst koblet til det øvrige arbeidet i skolen. Praksisene er likevel i tråd med rammeplanen, fordi den er formulert vidt og gir stort handlingsrom.
SFO-ansatte oppgir også at ny rammeplan har hevet statusen til SFO og dermed også statusen til de ansatte. Den har også vært med å legitimere SFO-enes prioritering av lek og frilek.
Men, sier de: mangel på ressurser og trange budsjetter gjør det vanskelig å arbeid langsiktig og utvikle tilbudet. Og innføringen av gratis-tilbud har gjort situasjonen enda mer krevende.
– SFO står under et kontinuerlig økonomisk press, heter det i NTNU-rapporten.
Trangere budsjetter
Høsten 2022 innførte regjeringen gratis 12-timersplass på første trinn.
Det betydde at de alle førsteklassingene som har deltidsplass i SFO, som utgjør inntil 12 timer i uken, fikk denne gratis. Prisen for et heltidstilbud ble også rimeligere for alle. Fra denne høsten gjelder også priskuttet elever på 2. trinn.
Som et resultat av dette økte antallet barn i SFO. Men selv om kommunene fikk mange hundre millioner som kompensasjon for bortfallet av foreldreinntekter, tyder NTNU-rapporten på at det enten har vært for knapt, eller at disse ressursene ikke har funnet veien til skolefritidsordningene.
– Ressurssituasjonen for den enkelte SFO ble dermed opplevd som forverret etter at gratis 12-timersplass ble innført, noe som påvirker muligheten til å utvikle innholdet på SFO og arbeide med rammeplanen, heter det i rapporten.
– Basert på datamaterialet vårt
er det verdt å spørre om kompensasjonen kommunene mottar for innføringen
av gratis 12-timersplass, kommer SFO-ene til gode. Dette bør følges opp videre i
utviklingen av SFO, og det bør stå på agendaen i den videre politiske debatten om
SFO, skriver NTNU-forskerne.
– Ikke vanlig å øremerke
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Kjetil Vevle (Ap), sier på sin side at kommunene er full ut kompensert for innføringen av 12 timers gratis SFO.
– I denne som i de fleste andre saker er kompensasjonen til kommunene lagt inn i kommunerammen, og så er det opp til kommunepolitikerne å prioritere midler til SFO i sine budsjettprosesser. Jeg har tillit til at kommunene gjør nettopp dette, sier Vevle.
– Det er sjelden at endringer i lov og forskrifter blir kompensert med øremerkede midler. Kommunene er finansiert både for at inntektene fra foreldrebetalingen blir redusert og for opprettelsen av nye plasser som følger av at etterspørselen øker når vi innfører gratisordningen. Kommunene ble i tillegg kompensert som om at alle barn takker ja til tilbudet om 12 timer gratis SFO. Selv om tilbudet er veldig populært er det fremdeles ikke 100% deltakelse i SFO.
Men, sier Vevle, det er kommunene som avgjør hvor mye ressurser som settes av til SFO.
– SFO er normalt foreldrebetalt, og med unntak av de 12 timene som er gratis og andre moderasjonsordninger, har kommunene lov til å justere foreldrebetalingen i tråd med utgiftene de har til SFO.
Venstres Abid Raja reagerer på at SFO-ansatte melder om trangere budsjetter enn før.
– Det kan ikke være sånn at politisk bestemte utvidelser av SFO-tilbudet går ut over kvaliteten i tilbudet til barna i SFO. Venstre er glad for at flere barn får tilbud om gratis halvdagsplass i SFO, men forventer samtidig at regjeringen og SV faktisk fullfinansierer tiltakene i statsbudsjettet for neste år, skriver han i en e-post til Utdanningsnytt.
– Om det er regjeringen som har feilberegnet kostnaden eller om pengene ikke har funnet veien til SFO-ene, spiller liten rolle for de ansatte og barna som går der. Hvis konsekvensen på bakken er at det ikke fungerer, så må regjeringen og SV finne løsninger som fungerer, sier Raja.
Skille mellom skole og SFO
NTNU-evalueringen trekker også frem at det fortsatt er et markant skille mellom SFO og skolen. Sett innenfra blir SFO og skole oppfattet som to svært ulike arenaer, trass i mange overlappende temaer i rammeplanen og læreplanene.
– Lærerne vet lite om SFO, og det finnes få felles arenaer for utveksling og felles planlegging. Det blir feil å si at det ikke finnes fellesarenaer, men ofte er tiden knapp, og
skolens tema får forrang. Her finner vi også variasjon mellom de SFO-ene vi har besøkt, heter det i rapporten.
Saken ble oppdatert tirsdag 5. september 2023 med svar fra statssekretær Kjetil Vevle.
