Erstatter grendeskolene:
Hver tredje private grunnskole i Norge er en montessoriskole

Du har kanskje sett det, langs en smal vei ute i distriktet. Et skilt med «montessoriskole». Det er ikke tilfeldig. Der den offentlige skolen sentraliseres, har spesielt denne private skolen fått fotfeste. 

I seks av ti tilfeller hvor en privat skole erstatter en nedlagt offentlig grunnskole, er det montessori som blir valgt, ifølge Utdanningsdirektoratet. 

Pia Hagerup, førsteamanuensis ved Institutt for Lærerutdanning ved NTNU, forklarer det slik:

– Når det blir snakk om å starte en privat skole, dukker ofte montessoriskolen opp. Den virker nok ikke så særegen som steinerskolen, som har en veldig uttalt livsfilosofi. Det handler mer om det pedagogiske og den representerer en kjent struktur, sier hun.

For 30 år siden var skolen ikke like kjent i Norge. Da gikk rundt 200 elever på tre skoler i sentrale strøk. Nå derimot, kan du støte på en montessoriskole 88 steder over hele landet. Det utgjør nær en tredjedel av landets 278 private grunnskoler i Norge. 

Veksten har kommet i kjølvannet av sentralisering av barne- og ungdomsskolene i kommunene. Totalt sett har det blitt 216 færre grunnskoler de siste ti årene, viser tallene fra Utdanningsdirektoratet.

Les reportasjen: 

Her er Arne (12) og Frida (10) på vei til en av landets nyeste privatskoler

Av de 45 grunnskolene som i snitt ble lagt ned hvert år i samme periode, er det flest små skoler i små kommuner. I samme periode ble det opprettet 24 nye skoler i snitt hvert år. Halvparten av disse er private. Og hver tredje av disse igjen, erstatter en offentlig grendeskole.

Over 5000 av alle landets nær 31.000 privatskoleelever i grunnskolen går nå på en montessoriskole, viser tall Utdanningsnytt har hentet fra grunnskoleregisteret GSI. Dermed veksten vært en sterk bidragsyter til at andelen elever som går på en privat grunnskole har økt fra syv til ti prosent på ti år.

Denne grafen viser økningen av antall elever som går på montessoriskoler de siste 30 årene.

NTNU-forsker Pia Hagerup har en mistanke om at det er kommunereformen vil bidra at flere kommuner må revurdere skolestrukturen, også i årene som kommer. 

– Når skolene legges ned, må barna busses på smale vinterveier til den gamle nabokommunen, som de ikke har tilhørighet til. Det blir det brennhete saker av. Men bygda er avhengig av ressurssterke og aktive foreldre for at det skal opprettes en privat skole, sier hun.

Hagerup nevner verdispørsmål, samarbeid mellom foreldre og skole, lokal forankring og bevaring av skolebygget som årsaker til at foreldre og lokale ildsjeler vil beholde grendeskolen.

Hun kjenner til at det også har blitt startet opp flere livssynsskoler i tomrommet etter nedlagte offentlige grendeskoler, blant annet i Lofoten og Midt-Norge.