Handal: – Det er feil at det blir overskudd av grunnskolelærere framover
Nye tall tyder på at lærermangelen framover kan bli mindre enn fryktet. Men Steffen Handal mener det påståtte overskuddet av lærere ikke engang er nok til å kvitte seg med ukvalifiserte lærere.
Ifølge de nye beregningene vil det i 2030 være et overskudd på 6000 grunnskolelærere, noe som øker til over 10 000 i 2040. Mye av årsaken til endringen handler om nedgang i befolkningsveksten, noe som gjør at det blir færre barn i barnehager og skoler, og dermed behov for færre lærere.
Det har lenge vært snakket om en rekrutteringskrise og kommende lærermangel i norsk skole. Betyr de nye beregningene i så fall at lærermangelen kan avblåses?
Mange ukvalifiserte lærere
Nei, mener Utdanningsforbundet. De mener SSB-tallene gir et feilaktig bilde av det reelle framtidige behovet for lærere.
– Realiteten er at dette «overskuddet» bare kan erstatte en del av de ansatte uten lærerutdanning, skriver leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, i en e-post.
Han peker på at i beregningene fra SSB er det mange størrelser som ligger fast, blant annet antall ansatte som har en undervisningsstilling uten å ha lærerutdanning.
Det er disse som ofte kalles ukvalifiserte lærere. De jobber som lærere i en undervisningsstilling, men de er ikke utdannet lærere.
– Rapporten viser at de ansatte uten lærerutdanning utgjør mer enn 27 000 til sammen i grunnskolen og videregående skole, skriver Handal.
Hvis overskuddet av grunnskolelærere brukes til å bytte ut de ukvalifiserte lærerne med kvalifiserte lærere, forsvinner fort overskuddet og blir et underskudd isteden.
Oversikt over antall ukvalifiserte lærere i 2018 fra SSB-rapporten.
Øke lærertetthet eller redusere ukvalifiserte
SSB peker selv på dette i rapporten, hvor de viser til at det beregnede overskuddet kan brukes til enten å øke lærertettheten, eller til å redusere antallet ukvalifiserte lærere.
Handal mener det er feil å kalle det et overskudd av lærere, når forutsetningen for overskuddet er at mange ukvalifiserte fortsatt skal ha lærerstillinger.
– Målet må jo være at alle elever skal ha rett til undervisning av en ansatt med godkjent lærerutdanning, og at halvparten av alle tilsatte i barnehagen skal ha barnehagelærerutdanning. Noe annet er lite ambisiøst, skriver Handal.
Han mener derfor disse tallene ikke er noen grunn til å avblåse den varslede lærermangelen.
– Nei. Dersom lovens kompetansekrav skal oppfylles, er det langt fra nok å bare vente på at antall barn og unge blir redusert, skriver Handal.
Han peker også på at det langt ifra er sikkert at barnetallet vil bli så kraftig redusert, eller at gjennomføringen i lærerutdanningen holder seg høyt.
I en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet peker de på at dersom SSBs beregninger realiseres, gir det gode forutsetninger for å sørge for at alle som jobber som lærere i barnehage og skole er kvalifiserte og har rett kompetanse.
– Framskrivningene viser et overskudd av lærere i årene fremover. Det må vi bruke på en måte som kommer barnehagebarn, elever og de ansatte til gode. Regjeringen har jobbet systematisk over tid for å utdanne flere lærere, med bedre gjennomføring, kompetansekrav og masterutdanning, sa kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V), i pressemeldingen.
Handal er ikke så begeistret for at SSB-tallene legges fram som om det løser lærermangelen i skolen.
– Jeg vil si at dette representere en oppsiktsvekkende mangel på politiske ambisjoner, og det er helt uforståelig dersom regjeringen setter seg på sidelinjen og venter på at antall ansatte uten lærerutdanning halveres fram mot 2040. Vi synes det er merkelig fra en regjering som sier at de er opptatt av lærerkompetanse, skriver Handal.
