Ekspertgruppe: Tillit og medvirkning er avgjørende for å løfte kvaliteten på opplæringen

– Skoler med høyt bidrag til elevenes læring praktiserer medvirkning på alle nivåer: skoleeierne samarbeider med skoleledelsen, skolelederne samarbeider med lærerne, lærerne samarbeider med elevene, og elevene opplever en høy grad av medvirkning. På disse skolene er ingen overlatt til seg selv, sa professor Sølvi Lillejord da hun tirsdag la frem sluttrapporten "En skole for vår tid".

Lillejord har siden november 2019 ledet en ekspertgruppe som har sett nærmere på skolebidragsindikatorene. Deres oppdrag har vært å gi anbefalinger om hvordan skoler og skoleeiere kan bidra mer til elevenes læring.

Deres konklusjonen er klar:

Kommuner og skoler som lykkes med å løfte kvaliteten på opplæringen har satt skolebasert vurdering i system. Det vil si at de vurderer og utvikler skolens praksis som en del av daglig drift, og bruker dette til å forbedre elevenes opplæring.

– Lederne og lærene ved disse skolene er åpne og nysgjerrige, og bruker kunnskapen de har i utviklingsarbeidet. De involverer også elevene i stor grad, sa Lillejord.

Les også: – Manglende innflytelse over eget fagfelt kan gi flukt fra læreryrket

Skolefaglig kompetanse

På seansen, som skjedde digitalt i regi av Kunnskapsdepartementet, var både kunnskapsminister Guri Melby og representanter for organisasjonene til stede.

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal sa i sitt innlegg at han synes det er interessant at ekspertgruppen i rapporten understreker behovet for å klargjøre hva som menes med "skolebasert utvikling".

– Rapporten peker på at dagens system for kvalitetsutvikling framstår som fragmentert og med manglende felles forståelse om kvalitetsutvikling på tvers av styringsnivåene. Min vurdering er at det kommunale nivået spiller en avgjørende rolle for om det skal utvikles en slik felles forståelse. Rapporten peker på hvor avgjørende det er med skolefaglig kompetanse også på dette nivået. Vi er enige med ekspertgruppen om at dagens lovbestemmelse om slik kompetanse synes å være for svak, sa Handal.

Kunnskap fra egen praksis

I arbeidet med sluttrapporten har ekspertutvalget hatt dialogmøter med åtte skoler. I samtalene kommer det frem at høy grad av tillit og medvirkning er en forutsetning for skoleutvikling.

– Det er svært interessant at de skolene som er gode på skoleutvikling har en oppfatning om at det meste av den kompetansen de trenger i utviklingsarbeidet, allerede er på plass. Der man lykkes er det lærerne som driver utviklingsarbeidet i nært samarbeid med elevene, men hvor ledelsen er tett på prosessen, kommenterte Handal.

Simon Malkenes: «Send pengene til andre fagmiljøer enn utdanningsøkonomene»

Også Lillejord understreket at disse skolene tar utgangspunkt i kunnskapen de henter fra egen praksis.

– Det er det som nytter. Ved disse skolene har rektorene sørget for den rette organiseringen. De har satt av fellestid til utviklingsarbeid og legger til rette for godt samarbeid, informasjonsflyt og rask handling når man avdekker problemer. Lederne ved disse skolene er nysgjerrige og problemløsende og de har støttende skoleeiere, sa Lillejord.

Omstridt indikator

Siden 2017 har Statistisk Sentralbyrå og Utdanningsdirektoratet publisert skolebidragsindikatorer for grunnskolen og videregående skole. Indikatorene er ment å gi svar på hvor mye skolene bidrar til elevenes resultater, når man tar hensyn til foreldrenes utdanning, inntekt og innvandrerbakgrunn og elevens tidligere resultater.

Men de har vært omstridt.

Ifølge forkjemperne for denne type målinger, skal de si noe om hvilke skoler som bidrar mest til elevenes læring, og hvilke som bidrar minst. Dermed kan man sette inn tiltak der det trengs. Kritikerne har på sin side ment at skolebidragsindikatorene isolert sett ikke gir noe godt bilde på skolenes bidrag til læring, og at det kun fører til svært usikre rangeringer av antatte gode og dårlige skoler.

I den første delrapporten konkluderte også Lillejord-gruppa at sammenhengene SSB finner «generelt er svake og til dels inkonsistente og ulogiske».

– Det var overraskende, og SSB mente også selv at man ikke kunne tillegge disse analysene for stor vekt, sa leder av ekspertgruppen, Sølvi Lillejord til Utdanningsnytt den gangen.

Tirsdag utdypet hun med hva de var blitt fortalt om bruken av skolebidragsindikatorene i møte med skolene.

Liten nytte av indikatorene

– Vi spurte om bruken av skolebidragsindikatorene ved skolebesøkene. Svaret var at de ikke er særlig interessert. De ser ikke noen nytte i skolebidragsindikatorene i seg selv, sa Lillejord.

– Et hovedproblem er kunnskap og kompetanse om bruk av slike resultater. Det er veldig varierende hvilken forståelse skolene og lærerne har av hvordan tallene derfra skal forstås og hvordan de kan brukes. De skolene som lykkes med dette har en i systemet som gjør jobben og som setter seg ned med lærerne for at de skal forstå hva tallene sier og for at de kan bli enige om hvordan de skal følges opp.

Omstridt skolestatistikk ga ingen svar: Funnene er ubrukelige til å si noe om hvorfor noen skoler bidrar mer til elevers læring, mener ekspertgruppe

Kunnskapsminister Guri Melby sier ekspertgruppas rapport blir et viktig grunnlag for gjennomgangen av kvalitetsvurderingssystemet.

– Jeg er opptatt av at både lærere og elever må få spille en sentral rolle i vurdering og utvikling av kvaliteten i opplæringen. Derfor er jeg glad for at ekspertgruppen så tydelig peker på god dialog og bred involvering som en forutsetning for kvalitetsutviklingsarbeid i skolen, sier Melby.

Sanksjoner og nasjonale rammer

Ekspertgruppen konkluderer også med at hvis alle kommunene hadde fulgt opp og støttet skolenes arbeid med skolebasert vurdering, hadde flere skoler klart å løfte kvaliteten på opplæringen. Nasjonale myndigheter må tydeliggjøre mål og hensikt med kvalitetsvurdering, og kommunisere dette til alle nivåer i utdanningssektoren.

De foreslår at følgende tiltak iversettes:

• Utarbeide en omforent tolkning av § 13-3e i Opplæringsloven som tydeliggjør hva skolebasert vurdering innebærer og kan legges til grunn for arbeid med kvalitetsutvikling i skolen
• Utvikling av nasjonale rammer for skolefaglig kompetanse
• Oppdrag til Statsforvalteren om å samordne regional veiledningskompetanse
• Videreutvikling av Oppfølgingsordningen
• Lærende og veiledningsorienterte tilsyn på § 13-3e
• Sanksjoner for skoleeiere som ikke tar sitt ansvar for kvalitetsutvikling i skolen (jfr ROBEK-liste)

Det er noe uenighet i ekspertgruppa om utredningen og forslagene til tiltak.

– Kvalitetsutvikling i skolen er et kontinuerlig arbeid, og det er viktig med debatt og diskusjoner om dette. Jeg vil derfor sende rapporten på en bred høring slik at vi får innspill fra hele skole-Norge, sier Melby.