Norge trenger fortsatt flere lærere

I mars la Statistisk sentralbyrå (SSB) fram nye framskrivinger som peker på at om utviklingen fortsetter slik som nå, kan vi få et overskudd av grunnskolelærere som kan erstatte ukvalifiserte fram mot 2040. Hovedårsaken er nedgang i befolkningsveksten, flere lærerstudenter og økt gjennomføring. Dette er gode nyheter, men ingen er tjent med hverken å underkommunisere eller overdrive fremtidens lærerbehov.

I et innlegg i Utdanningsnytt skriver Anita Karlsen i Utdanningsforbundet at vi leker med tall når vi omtaler SSBs framskrivinger, som hun mener beskriver en virkelighet som ikke eksisterer.

En framskriving er ikke en fasit, men gir en pekepinn om at dersom utviklingen fortsetter slik den har gjort, kan det være at lærermangelen ikke blir så stor som tidligere antatt. Vi er klar over at det er knyttet usikkerhet til slike framskrivinger og at beregningene ikke fanger opp regionale variasjoner. Det betyr likevel ikke at vi kan se bort fra disse dataene. Vi trenger et bredest mulig kunnskapsgrunnlag når vi skal sette inn treffsikre tiltak for å skaffe Norge nok kvalifiserte lærere.

Les også: Kunnskapsministeren må slutte å leke med tall

De siste årene har flere piler pekt i riktig retning. Flere har begynt på en lærerutdanning, og flere fullfører enn tidligere. I 2020 ble 2095 lærere ferdige med utdanningen sin. Det er det nest høyeste antallet noensinne, kun slått av året før. Stadig flere lærere får videreutdanning. Dette er positivt, men betyr ikke at vi er i mål. Samtidig var søkertallene i 2021 lavere enn tidligere, og vi må fortsatt jobbe med å vise fram en attraktivt og godt yrke.

Jeg er helt enig med Karlsen i at vi trenger flere kvalifiserte lærere over hele landet. Vi vet at de nordligste fylkene lenge har hatt særlige utfordringer både med å rekruttere nok lærerstudenter og lærere til regionen. I dag er søkertallene til lærerutdanningene i Nord-Norge for lave.

Les også: Tvilsomme framskrivninger fra SSB gjør rekrutteringen til læreryrket vanskelig

Derfor har vi satt inn en rekke tiltak for å utdanne flere lærere i nord. Vi har innført ordninger for sletting av studielån, som skal bidra til bedre rekruttering, raskere gjennomføring, og at flere lærere jobber i Nord-Norge. I tillegg var UiT og Nord Universitet først ute med en forsøksordning for at flere med påbegynt lærerutdanning kan fullføre utdanningen. Ordningen har gitt gode resultater på kort tid. UIT, Nord universitet og Samisk høgskole har de siste årene fått mer enn 18 millioner kroner til rekruttering og kvalifisering.

Vi skal ha en skole med frihet og muligheter – der elevene lærer mer og opplever mestring. Elever som sliter, skal får hjelp tidlig. For regjeringens mål er klart. Elever over hele landet skal møte dyktige, motiverte og kvalifiserte lærere.