Lærere, lønn og status
Debatt: Dersom lærere skal vinne kampen om lønnskronene, er det resultatet av lærerarbeidet over tid som er avgjørende, ikke lengden på utdanning og snakk om status.
Publisert
Sist oppdatert
Etter å ha lest Kristin Clemets tankevekkende kronikk i Aftenposten 26. februar («Trenger lærerne en ny streik eller en ny strategi?», slo det meg at dersom lærerorganisasjonene ville snakke mer om hva som kan redusere variasjonen knyttet til lærernes arbeid, kan lærerne på sikt få mer status enn de har i dag. En status som igjen kan veksles inn i høyere lønn.
Slik jeg ser det, oppnås lærerstatus som en naturlig følge av hver enkelt lærers lærerarbeid i skoleverket, hvordan dette resultatet kommuniseres og hvordan resultatet oppfattes av omverdenen. Lærernes status blir dermed et produkt av elevers læringsresultater, hvordan disse resultatene kommuniseres og hvordan «folk flest» oppfatter lærernes bidrag til læringsresultatet. «The proof is in the taste of the pudding», som engelskmennene ville sagt.
Status er derfor avhengig av at kvalifiserte lærere kan vise til kvalitativt bedre læreprosesser og læringsresultater hos elever enn det såkalte ukvalifiserte lærere kan. Da vil formell kompetanse og tittelen lærer måtte oppfattes som et fortrinn og føre til en form for eksklusivitet, noe som gir status.
Les også: Lærere har seg selv å takke for tap av status, lønn og ressurser
Dette gjelder imidlertid bare dersom andre opplever og kommuniserer kvaliteten på arbeidet. Tradisjonell tildelt stillingsautoritet vil nok vare en stund, men over tid vil resultatet av det løpende arbeidet styrke eller svekke profesjonens autoritet og dermed status. I sum erverves dermed autoritet, eksklusivitet og lønn gjennom resultatene av lærernes stadige møter med sannhetens øyeblikk i skolehverdagen.
Jeg tror det er nødvendig å innse at det er produktet av lærerarbeidet som over tid bidrar til allmennhetens oppfatning av læreryrket, og dermed dets status og lønn. Utenfor skoleverket er det ingen som er opptatt av hvilken utdanning eller teorier læreren behersker, men i hvilken grad han eller hun er i stand til å løse hverdagens pedagogiske utfordringer slik at norske elever trives på skolen og at de presterer i toppklasse.
«Vi er hva vi skaper». Lærernes kunnskap og erfaring må vises i handling og har liten verdi dersom ikke resultatene møter forventningene til elever, foreldre, politiske myndigheter og i nasjonale sammenlikninger. Da blir snakk om status lite annet enn en ønskedrøm.
