Ekstra timer med helsesykepleier ga ikke bedre trivsel eller lavere fravær

Det viser en ny studie gjennomført i tolv kommuner. Fire skoler i hver kommune fikk tilført et halvt årsverk ekstra med helsesykepleier i to år. Det innebar 3,25 timer ekstra per uke med tilstedeværende helsesykepleier for elevene på 5.–7. trinn.

Så sammenlignet forskerne tiltaksskolene med de andre skolene i kommunen som ikke fikk ekstra ressurser til helsesykepleier. Resultatet var at de knapt fant noen effekt av tiltaket, verken på elevenes trivsel, tilhørighet til skolen, mobbing eller fravær.

Utdanningsnytt har tidligere skrevet om at skolekutt i Tromsø vil ramme de sårbare elevene.

– Dette betyr ikke at helsesykepleiere ikke spiller en viktig rolle i skolen, og skolene som har vært med i prosjektet er veldig positive til helsesykepleiere, sier Kari Vea Salvanes, stedfortredende forskningsleder ved NIFU og en av forskerne bak studien.

– Mangler kunnskap

Hun understreker at det er gjort få studier på helsesykepleiere i skolen, og at vi derfor mangler kunnskap. I denne studien brukte de gullstandarden innen forskningsdesign for å forsøke å finne ut om mer helsesykepleie i skolen kunne gi målbare effekter på utvalgte områder.

– Dette er bare én studie, og én studie er ikke nok til å gi alle svar. Så det er bare ett ledd i å få mer kunnskap om økt helsesykepleierdekning kan påvirke læringsmiljø og skoleprestasjoner, sier Salvanes.

Over 15 000 elever på 5.–7. trinn deltok, og de var fordelt på 107 skoler i tolv kommuner. Studien viser at kommunene og skolene i stor grad gjennomførte tiltakene som planlagt, noe som gjør at forskerne kan sette mer lit til resultatene.

Salvanes sier at det kanskje ikke var så overraskende at de ikke fant gjennomsnittseffekter som gjaldt alle elevene, som for eksempel at den generelle trivselen på skolen skulle øke på grunn av tre timer mer med helsesykepleier i løpet av uka.

– Det var kanskje mer overraskende at vi ikke fant effekter når vi analyserte resultatene for undergrupper av elever, sier hun.

De fant kun én slik undergruppe-effekt da de sjekket om elevene på tiltaksskolene gjorde det bedre på nasjonale prøver. Her så de at guttene på tiltaksskolene fikk litt bedre resultater i engelsk og regning.

– Men vi vet ikke helt hvorfor det er slik, for det henger ikke helt sammen med de andre funnene i studien. Så det er noe vi vil se nærmere på når vi får resultatene fra nasjonale prøver fra ett elevkull til på skolene. Det vil doble antall elever i analysene, sier Salvanes.

Les også: Laget rundt læreren forsvinner i Trondheim.

Hvorfor fant de ikke effekt?

Resultatene fra studien kan selvsagt bety at et slikt tiltak rett og slett ikke har noen effekt, men forskerne understreker at mangelen på positive effekter også kan handle om andre ting.

De lister opp en rekke grunner til mulige årsaker til at de ikke finner noen effekter av tiltaket.

• Økningen i helsesykepleierressurs på 3,25 timer i uka var kanskje ikke stor nok til å utgjøre en forskjell.
• Det kan ha vært liten innholdsmessig forskjell i hvordan helsesykepleierne arbeidet ettersom alle arbeidet etter samme nasjonale retningslinje.
• Det kan ha vært overlapp med personell, aktiviteter og praksis mellom tiltaks- og kontrollskoler i kommunene i løpet av prosjektperioden.
• Det var utfordringer knyttet til rekruttering, permisjoner og personellendringer i løpet av prosjektperioden.
• Skolene har i utgangspunktet hatt gode resultater i det som måles, det vil si godt læringsmiljø, lite mobbing, lite fravær og gode resultater på nasjonale prøver. Det kan gjøre det vanskeligere å oppnå ytterligere bedring.
• Mer tilgang til helsesykepleier kan ha hatt stor betydning for enkeltelever, noe som ikke nødvendigvis fanges opp i denne studien.

Les også: For ti år siden var det fire miljøterapeuter ved Trudvang skule. Nå er det 14.