Laget rundt læreren forsvinner i Trondheim:
«Vi er allerede i en situasjon hvor det er lovbrudd ved flere skoler med tanke på lærernormen»
Utdanningsforbundet i Trondheim melder om skoler som må kutte i det spesialpedagogiske tilbudet og kvitte seg med miljøarbeidere på grunn av stram økonomi.
Publisert
Sist oppdatert
I Trondheim kommune har det stormet rundt skoleøkonomien de siste månedene. Fagforeninger og enkelte rektorer melder om at laget rundt læreren er i oppløsning, men at det til tross for disse kuttene er flere skoler som sliter med å oppfylle lærernormen. Nå er det knyttet stor spenning til årets budsjett som snart skal legges fram.
– Vi opplever situasjonen som veldig dramatisk, sier Gry Camilla Tingstad, leder i Utdanningsforbundet Trondheim.
– Kutter i spesialpedagogikk
Hun sier de har fått tilbakemeldinger fra rektorer og tillitsvalgte ved flere skoler om at de bryter lærernormen fordi de mangler penger. Årets tall rapporteres inn fra skolene i oktober og vil være klare i desember. I fjor høst viste tallene at 15 skoler i Trondheim manglet lærere for å oppfylle lærernormen, ifølge en gjennomgang utført av avisen Nidaros.
– Er deres oppfatning at situasjonen er blitt verre siden den gang?
– Ja, sier Tingstad.
Utdanningsforbundet får også meldinger om skoler som kanskje vil oppfylle lærernormen på papiret, men at det oppnås gjennom å kutte i det spesialpedagogiske tilbudet.
– Vi får høre eksempler på at ikke alle timene til spesialpedagogikk er timeplanfestet. Dersom de faller bort en uke skjer det ikke noe, timene blir ikke tatt igjen. Det betyr i praksis at elever ikke får det tilbudet de har krav på, sier Tingstad.
Miljøarbeidere ut av skolene
Før sommeren rapporterte Fagforbundet i Trondheim at en rekke miljøarbeidere den siste tiden er blitt skjøvet ut av skolene fordi de mangler penger. Dette er barne- og ungdomsarbeidere og andre yrkesgrupper som gjerne jobber tett på elever med ekstra utfordringer.
– Mange miljøarbeidere og fagarbeidere har måttet gå. Når laget rundt læreren forsvinner, får lærerne enda flere oppgaver de får ansvaret for å løse. Da får ikke lærernormen den effekten som var intensjonen, sier Tingstad.
Kommunaldirektør for oppvekst i Trondheim, Camilla Trud Nereid, var tidlig ute med å varsle at innføringen av lærernormen ville føre til kutt i andre yrkesgrupper i skolene i Trondheim.
I kommunens årsrapport for 2019 står det at lærernormen har «medført behov for omstilling ved at andre årsverk må ut av skolene». Det står videre at skolene bruker 35 millioner kroner mer enn de har, og at det i all hovedsak «skyldes fem skoler».
Mener det ikke er rom for flere kutt
Adresseavisen har skrevet om hvordan Sjetne skole måtte kvitte seg med sju miljøarbeidere på to år. I samme avis fortalte rektor ved Markaplassen skole hvordan han, mot sin vilje, måtte si opp to barne- og ungdomsarbeidere for å finansiere lærernormen ved skolen.
Utdanningsforbundet i Trondheim blir provosert over at lærernormen nå brukes som unnskyldning fra kommunens side for kutte i laget rundt læreren. De peker på at kommunen har fått ekstra penger fra staten for å finansiere lærernormen. Kommunen mener på sin side at normen er underfinansiert, og at de derfor må kutte.
– Trondheim kommune har drevet med underskudd i skolesektoren gjennom flere år, noe som gjør at de ligger dårlig an i budsjettene. Dette ble ekstra synlig da lærernormen kom, sier Tingstad.
Hun sier situasjonen tilsier at det er behov for mer midler til skolene, ikke nye kutt.
– Vi må realitetsorientere politikerne og kommuneledelsen, for vi er allerede i en situasjon hvor det er lovbrudd ved flere skoler med tanke på lærernormen.
– Må skjære ned på vikarer
Kommunalsjef for skole i kommunen, Eva Belboe, har sagt til Adresseavisen at skolene må tilpasse seg budsjettene bystyret har bevilget.
Hun har pekt på at kommunen mangler rundt 20 millioner kroner for å finansiere lærernormen, og at dette blant annet fører til at de må kutte i bruken av andre yrkesgrupper i skolen. Hun understreker imidlertid at de største kuttene tas andre steder.
– Det største grepet er at skolene må skjære ned på vikarer, samt at årsvikariater og naturlig avgang ikke erstattes. Alle fast ansatte sikres jobb ved andre enheter, sa hun til Adresseavisen før sommeren.
