Stine (20) takker helserådgiveren for at hun fullførte læretiden

Tine Engø (39) er konsernleder for Bibbis Frisør, som har fire avdelinger i Vestfold. Bedriften har hatt lærlinger i over 40 år. Engø, som har arbeidet med opplæring i bedriften i 16 år, er i dag opplæringsansvarlig. Bedriften trenger stadig flere ansatte, og målet er å gi lærlingene kompetanse på alle områder innen frisørfaget.

– Vi er selektive når vi velger lærlinger, og har et utfyllende intervju i forkant. Mange er på utplassering her, som Stine Halum, slik at vi blir litt kjent på forhånd. Det er viktig for oss at vi og lærlingen passer sammen. Et godt samarbeid er avgjørende for å ta fatt på opplæringsprosessen og læretiden, forteller hun.

Konsernlederen forteller at målet er å utdanne gode fagarbeidere som vil bli en del av bedriften med fullført læretid og bestått svennebrev. Etter at Stine Halum bestod sin med glans tidligere i år, har hun fått full stilling i Bibbis Frisør.

– Stine gjør en super jobb og er et flott tilskudd til bedriften, sier Engø.

– Jeg har også sett henne da alt ble mørkt og lyset i tunnelen var langt unna. Det kan snu fort fra en god til en dårlig dag. Som ledere trenger vi også helserådgivernes veiledning. Jeg spurte Stine, og hun ønsket at jeg skulle kontakte dem.

Tryggere

Stine Halum gikk første året på Færder videregående og andre året på Sandefjord videregående skole. Inkludert læretiden har hun jobbet hos Bibbis Frisør i to og et halvt år.

– Jeg var litt skeptisk til helserådgivere i starten. Flere andre instanser har vært koplet inn tidligere, som BUP, PPT og DPS, uten at jeg følte det hjalp meg noe særlig, sier den nyutdannede frisøren, som har diagnosen agorafobi (sosial angst). Hun har i perioder hatt mye angst og depresjon, og det har vært vanskelig bare å komme seg opp av senga, og umulig å gå ut døra.

– Før turte jeg ikke å ta bussen. Etter at jeg fikk hjelp av helserådgiveren, klarer jeg én times bussreise til og fra jobb.

Hun forteller at hun hadde samtaler med helserådgiver flere ganger i uken. De fleste var avtalte, men Stine Halum kunne også ringe når hun følte behov for å snakke. Det kan hun fremdeles. For Stine var det vesentlig at hun kunne få hjelp fort, og helserådgiveren tok kontakt i løpet av noen timer. Hørte hun ikke noe fra Stine på en stund, ringte helserådgiveren selv til Stine.

– Helserådgiver ringer også til oss hvis en lærling hun har avtale med, ikke tar telefonen. Slik finner vi ut om avtalen bare er glemt, eller om det ligger noe mer alvorlig bak, forklarer Tine.

– Vi kan også ringe helserådgiveren når det oppstår utfordringer som ikke har noe med faget å gjøre. På den måten kan vi frisører ta fagansvaret, mens helserådgiveren tar den psykiske biten, dersom lærlingen ønsker det. Et slikt samarbeid mellom fylkeskommunen, bedriften og lærlingen gjør at flere lærlinger står løpet ut og fullfører utdannelsen. Det er vinn-vinn for alle.

Stine forteller at kontakten med helserådgiveren har hjulpet henne på flere plan. Spesielt da det nærmet seg svenneprøven, var kontakten hyppig. Hun har hatt lyst til å bli frisør hele sitt liv, men følte at angst og stress var i ferd med å ta overtaket før eksamen.

– Vi har to valg. Vi kan enten ringe helserådgiveren eller utsette svenneprøven, sa sjefen, Tine Engø.

– Vi ringer, svarte lærlingen Stine Halum, som etter samtaler med helserådgiver hadde stålkontroll på eksamensdagen og gjennomførte med høy oppnåelse, som er høyeste karakter.

20-åringen forteller at hun generelt har blitt tryggere på seg selv, og at hun er takknemlig for fortsatt å kunne ringe til helseveilederen. Hun er i ferd med å flytte hjemmefra for første gang, og har blitt trygget også i denne prosessen.

– Jeg hadde ikke vært ferdig utdannet frisør, og sittet her og snakket med dere, uten verktøyene helserådgiveren har gitt meg. Da hadde jeg kanskje vært på Nav allerede, sier Stine nøkternt. Nå ser hun for seg å jobbe i Bibbis Frisør i flere år, men ønsker å spesialisere seg mer innen sminke etter hvert. Det beste hun vet er å gjøre kundene glade og fornøyde, og det klarer hun.

Les også: Vi må være mer nysgjerrige på hva som motiverer elevenes utdanningsvalg

Ingen ventelister

Synnøve Storvollen (57) har blant annet master i helsefremmende arbeid, hun er utdannet metakognitiv terapeut, sykepleier og coach. I 2019 ble hun ansatt som helserådgiver i Vestfold fylkeskommune, det første fylket som tok ordningen i bruk. Nå har flere kommet etter. Stillingen er et prosjekt på fire år.

Heidi Simonsen (48) ble ansatt som vikar i Synnøves sykefravær, og nå jobber de to sammen, i det som egentlig er én stilling. De har hjulpet mer enn 300 lærlinger på to og et halvt år, og får stadig jubelrop fra lærlinger som har bestått fagprøven. Helserådgivers oppdrag er å bistå bedrifter som har lærlinger som står i fare for å droppe ut og ikke fullføre sitt fagbrev.

Heidi Simonsen er førskolelærer, spesialpedagog, kognitiv terapeut og coach. Helserådgiverne lønnes av fylkeskommunen, og bistår, foruten lærlinger og bedrifter, også opplæringskontor og foreldre ved behov. Helserådgiverne er et lavterskeltilbud som skal hjelpe ungdommer til å finne sin plass og finne seg til rette i arbeidslivet. Det skal være enkelt å få kontakt med Synnøve og Heidi, og de skal bestandig komme kjapt på banen.

– Vi vet at det å finne sin plass i arbeidslivet er den viktigste faktoren for å mestre livet på en god måte. Derfor er det så viktig å raskt fange opp og hjelpe de som strever med å fullføre sin utdanning, sier Synnøve Storvollen.

– Vi blir som regel kontaktet av bedrifter eller opplæringskontor, dersom de har en lærling med manglende motivasjon, mye fravær eller psykiske utfordringer av ulike slag. En viktig forutsetning er at lærlingen selv ønsker kontakt med helserådgiver. Noen ganger har lærlingen behov for samtaler der vi kan snakke om det som er vanskelig og sammen forsøke å finne løsninger. Andre ganger setter vi lærlingen i kontakt med andre instanser vi samarbeider med, så som fastleger, PPT, AKAN, etc.

Nyttig verktøy

Heidi Simonsen forklarer at mange lærlinger sliter med å forstå kodene i en voksenbedrift. Det er ikke like enkelt for alle å hoppe rett fra videregående og ut i arbeidslivet. Det stilles helt andre krav til en arbeidstaker enn til en skoleelev. Kanskje er ikke så mye tilrettelagt lenger.

– Selv om vi alltid støtter lærlingene og står på deres side, syr vi ikke puter under armene på dem, sier hun, og fortsetter:

– Hvis en lærling synes arbeidslivet er tøft, er vi tydelige på at offerrollen ikke er et blivende sted. Det gjelder å godta det man ikke kan gjøre noe med, og bruke energien der man kan gjøre endringer.

Helserådgiverne bruker mye humor, selv om tematikken kan være alvorlig og utfordrende. De oppmuntrer lærlingene til å tenke:

– Hva kan jeg gjøre med det?

I stedet for:

– Dette er helt håpløst, jeg gir opp!

– Mødre stoler ikke på yrkesfag

Da skoleflinke Lukas (21) ønsket yrkesrettet utdanning, prøvde mamma Guri å overtale ham til å velge studiespesialiserende. Nå er hun takknemlig for at sønnen fulgte drømmen sin.

Helserådgiverne har flest individuelle samtaler, men de holder også kurs for bedrifter og opplæringskontor. De ønsker også å komme i gang med kurs for lærlingene. På grunn av koronapandemien foregår nå det meste på Teams eller mobil, og for en del lærlinger er det lettere å prate slik enn face to face. Dessuten får Synnøve Storvollen og Heidi Simonsen snakket med flere hver dag når arbeidsveien ikke stjeler tiden deres. I enkelte tilfeller møter de også lærlingene.

– Vi legger vekt på å være tydelige og direkte på en slik måte at lærlingene får tro på seg selv. De kan ikke alltid velge hva som skal skje i livet, men de kan bestemme på hvilken måte de skal forholde seg til hendelsene, sier Simonsen.

– Å bli bevisst på sitt eget tankesett og få hjelp til å endre dette i ung alder dersom man ønsker det, er gull verdt, avslutter Storvollen.

Optimisme

Anne Røvik Hegdahl er leder for Yrkeskompetanse, som er opplæringskontoret for salg, service og sikkerhet. Hun forteller begeistret om stort utbytte av ordningen med egen helserådgiver for lærlinger i fylket Vestfold og Telemark.

– Vi ønsket å sette inn tiltak allerede i 2018, da vi så at mange av lærlingene avbrøt lærlingkontraktene sine. Vi ønsket å finne ut hva de trengte for å fullføre i stedet for å hoppe av, sier Hegdahl.

Hun forteller at det var fylkeskommunen som kom med forslag til en løsning som fungerer veldig bra. En del lærlinger sliter med psykiske problemer, som angst og mangel på motivasjon. Den gamle ordningen med at skolens helsesykepleier også skulle følge opp lærlingene, fungerte svært dårlig. Fastlegen er heller ikke den rette å kople inn her.

– Fylkeskommunen ansatte en helserådgiver, som også har erfaring som coach, og fikk raskt gode resultater. I begynnelsen var det fysiske møter, etter at koronapandemien brøt ut, foregår møtene digitalt, sier Hegdahl.

– Vi har dessuten fått to helserådgivere i fylkeskommunen. Når lærlingene blir møtt med forståelse, og helserådgiveren tar i bruk de verktøyene hun har i kofferten, ser vi at motivasjonen øker hos lærlingene, og langt færre velger å avbryte kontrakten.

Anne Røvik Hegdahl forklarer at lærlingene ofte vegrer seg for selv å kontakte helserådgiver. Opplæringskontoret formidler derfor til helserådgiver hvem som sliter og ønsker kontakt. På den måten er lærlingene forberedt på telefonen som kommer, og videre samarbeid avtales direkte mellom lærling og helserådgiver.

– Prosjektet går egentlig ut neste høst. Men vi har sendt våre innspill til fylkeskommunen og politikerne der. Med så gode resultater som vi har oppnådd, håper vi ordningen med helserådgiver har kommet for å bli.

Slik trenes morgendagens lærere i å hjelpe ungdom

Forskning om pandemien: Flere unge sliter psykisk

Rådebank-Hege reddet unge fra selvmord