Rådebank-Hege reddet
unge fra selvmord

Rådebank ble et fenomen for unge nordmenn. TV-serien tok opp vanskelige temaer som selvmord, angst og psykiske problemer på en åpen, ærlig og direkte måte.

– Jeg synes jo vi har lyktes, sier Christiansen til Yrke.

Hun er lærerdattera fra Drammen som skulle bli musiker, men ble skuespiller og et symbol for unge jenter i et guttemiljø. Flere jenter fikk se en kvinnerolle som minnet om dem selv, men som de ikke hadde sett på TV tidligere. I Rådebank spiller Maja Christiansen Hege, som er billakkerer og aktiv i rånermiljøet og tøff, både i væremåte og i replikken.

RIKSTEATRET Christiansen forteller åpent om de mange tilbakemeldingene skuespillerne fikk etter at TV-serien hadde vært på skjermene. Yrke møter henne på en pizzarestaurant i Nydalen, like ved der hun nå jobber som skuespiller ved Riksteatret.

– Jeg må jo insistere litt på at jeg ikke er Hege, selv om tankene som ligger bak karakteren er mine og serieskaper sine. Jeg synes det er flott å få gjøre en karakter som henne, som får være et talerør for disse temaene, men jobben min er jo å være skuespiller. Jeg er utrolig takknemlig for alle de nydelige tilbakemeldingene jeg får. Det å få høre at noen ser opp til meg, enten på grunn av jobben jeg har gjort eller rollen jeg har spilt, er selvfølgelig en ære, men også ganske surrealistisk.

Når vi i løpet av en time og en stor pizza farter gjennom ulike temaer som plakaten med oppfordring til å søke hjelp som ble vist etter de vanskeligste episodene, det å være et forbilde for en gruppe som tidligere ikke er blitt sett, og hvordan Rådebank-rollen er blitt en karriereformende rolle for henne, blir Christiansen så engasjert at hun slår i bordet.

Hun forteller åpent om tilbakemeldingene de fikk, og hvordan det var å sette seg inn i så tunge temaer som det Rådebank tok opp.

MUSIKER Men det var ikke gitt at det var hit hun skulle komme. Som nevnt var det musiker hun egentlig ville bli. I årene på Danvik barneskole, Gulskogen ungdomsskole i Drammen og til slutt dramalinja ute i Lier levde hun et liv som var langt fra mekking, råning og det livet hun senere skulle skildre på TV.

– Begge foreldrene mine er lærere i grunnskolen, så jeg er vokst opp med mye skoleprat, sier Christiansen.

– Var yrkesfag og et slikt miljø noe du tenkte på da?

– Personlig, nei, jeg visste at jeg ikke skulle det. Jeg var veldig klar veldig lenge på hva jeg skulle, og jeg skulle drive med musikk. Så fant jeg ut at det var spennende med skuespill, skiftet retning fort og begynte på dramalinjen i stedet, sier hun.

IKKE INN I – Yrkesfag var noe jeg hørte om, som alle andre, men det var noe jeg visste jeg ikke skulle inn i.

– Det var kanskje litt som en annen verden?

– Jeg var nok i et miljø hvor det vanlige var å gå studiespesialiserende, ikke så mange som skulle inn på yrkesfag. Det er kanskje litt typisk for byene?

Les også: Selvmord blant ungdom påvirker mange

Hun beskriver seg selv som veldig målrettet. Skoleflink og pliktoppfyllende. Da hun fikk smaken på skuespill, snudde hun på femøringen.

– Det var spennende. Jeg ville veldig fort det i stedet. Det fenget en helt annen interesse. Jeg har alltid vært interessert i musikk, men ikke så nerdete interessert. Men det ble fort noe som var veldig viktig, og som jeg jobbet mye, mye, mye med. Derfor var det ganske logisk å skulle gå dramalinja, sier hun.

SKUESPILLER Hun sier at hun allerede da ville bli skuespiller av yrke.

– Jo, jeg ville, men det var ikke egentlig sånn at jeg tenkte at jeg gikk der fordi jeg nå skulle bli det. For det første betyr ikke det å gå dramalinja at du skal bli skuespiller. Du holder på med det som et fag som alle andre, og har norsk og matte og sånn også. Det er en interesse. Som et valgfag, sier hun.

– Da jeg var ferdig på videregående, visste jeg at jeg ville søke meg inn på videre skuespillerutdanning. Men jeg var veldig usikker på om jeg kom inn. Det er få som kommer inn. Og jeg visste, der jeg var da på videregående, at jeg var ganske interessert i å studere, jeg var ikke så gira på folkehøyskole eller et friår. Jeg hadde et driv. Så jeg visste at hvis jeg ikke kommer inn nå, så begynner jeg fort på noe annet. Og da var det ikke sikkert jeg hadde kommet tilbake. Jeg søkte journalistikk og ingeniørutdanning. Som er noe helt annet. Men jeg var veldig innstilt på og håpet at det skulle gå veien i skuespilleryrket, sier hun.

BACHELOR Først etter å ha tatt en bachelor på skuespillerhøyskolen og fått fast jobb som skuespiller ved Riksteatret, i tillegg til å være TV-stjerne, tør hun å kalle seg skuespiller.

– Du har hele tiden hatt et driv etter å bli noe?

– Ja. Det er vanskelig å si. Jeg tror jeg har vært veldig bevisst på at det yrket jeg har gått for, eller prøvd å gå for, er såpass vanskelig og usikkert at jeg må være oppmerksom på at det ikke er sikkert at det går. Da bør jeg kunne ha noe annet jeg liker å holde på med, sier hun.

Skuespillerutdanningen var ferdig i 2018. Omtrent samtidig snublet hun inn i Rådebank-universet.

– Odin Waage, som jeg kjente fra før av, sendte meg en melding midt oppi bachelorarbeidet da jeg hadde veldig mye å gjøre. Han sa at han spilte inn en pilot og spurte om jeg ville være med. Jeg hadde absolutt ikke tid, men tenkte jeg hadde jo lyst, da. Så jeg fikk presset det inn. Vi spilte inn den piloten, så tok det jo lang tid før de fikk grønt lys, sier hun.

SKULLE VÆRT INE Opprinnelig var det en helt annen rolle enn guttejenta Hege hun skulle spille.

I piloten spiller jeg en annen rolle, hun ekskjæresten hans, Ine, sykepleierstudent og noe helt annet. Da vi drev med audition, begynte de å tenke at kanskje Hege kunne være noe. Jeg var litt usikker på det. Eller jeg syntes det var dritkult og ville gjerne det, sier hun.

– Men du kjente deg kanskje mer igjen i Ine?

– Ja, kanskje litt den stereotypien. Det er så lett å havne inn i sånne båser. At jeg ser relativt ung ut, med langt blondt hår og blå øyne. Det passet veldig inn i den rollen. Og jeg er liksom flinkis av meg, god på skolen og litt redd for å gjøre feil. Kanskje sånn sett passet jeg inn i Ine, men jeg synes jo jeg passer bedre inn i Hege. Men det er en helt annen vei å gå. Hun har jo også mye av det litt typiske, hun er også en usikker karakter, men med veldig mye fasade å opprettholde. Hun er tøff på utsiden, og jeg synes jo hun er kul da. Hun har noen moralske standpunkt som hun holder fast i, sier Christiansen og slår i bordet for første gang i intervjuet.

– Det å sette deg inn i Hege, forsto du da hva slags fenomen hun ville bli? Hun er blitt en rollefigur som tidligere ikke har vært der?

– Ja, hun er blitt det, men svaret er nei. Jeg visste ikke det da. Jeg ble veldig fascinert og tenkte det er jo absolutt noe her. Den researchen jeg gjorde på kvinner i rånemiljøet, jeg slet veldig med å finne ting før jeg begynte å prate med de som faktisk er i miljøet, sier Christiansen.

FENOMEN – Det var mye fokus på gutta, og det er jo en serie som handler mye om gutta. Så jeg tenkte at det var ganske interessant. Når jeg finner så lite om det når jeg søker rundt, er det kanskje blitt sagt litt lite om det. Da får vi prate om det nå, da, tenkte jeg. Jeg synes hele karakteren hennes er veldig spennende, sier Christiansen.

Christiansen sier at hun synes det sier ganske mye at NRK i utgangspunktet ønsket seg en komedie om rånere fra bygda, men at den etter research-periodens ble mer en dramaserie.

– En dramaserie som tok rånerne og bygdekulturen på alvor. Dette miljøet og denne typen karakterer har nok oftest blitt fremstilt litt stereotypisk i norsk film og TV tidligere, og jeg tror det var etterlengtet å også se Bygde-Norge bli tatt på alvor, sier hun.

– Det jeg tenker er verdt å merke seg, er at tematikken Rådebank tar opp, er veldig universell. Serien handler jo ikke om råning i seg selv, men om disse universelle temaene, satt til et rånemiljø, sier skuespilleren.

KJÆRLIGHET Hun påpeker at de utover i serien får vist fram flere av de mer typiske jentesidene Maja har. Det er mye kjærlighet i Rådebank, som også Maja er involvert i.

Men det er mye tungt materiale også. Selvmord, angst, utroskap og vonde tanker. Det var spesielt å sette seg inn i, sier Christiansen.

Serien er basert på et sitat fra Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse: «Tenk hvis flere (menn) kunne snakke om det å leve helt vanlige liv, hvordan håndtere økonomisk usikkerhet, kjærlighetssorg, eller det å finne sin plass.»

– På tilbakemeldingene jeg har fått, kan jeg jo se at det har vært sårt trengt å snakke om denne tematikken. Enkelte av tilbakemeldingene kommer fra mennesker som forteller at de endelig har turt å søke hjelp etter å ha sett serien. Det betyr alt, for det er også noe av det viktigste serien kan bidra med: at man tør å snakke med hverandre, er åpne for å lytte til det som blir sagt, og at man søker hjelp om man sliter med for eksempel selvmordstanker, sier hun.

Hun sier det er viktig å søke profesjonell hjelp for dem som går med slike tanker.

– For den finnes. Jeg som skuespiller har ikke de riktige verktøyene til å hjelpe i en slik situasjon, men kan henvise til hjelpetelefonen til Mental helse som er 116 123. Mental helse har fått inn veldig mange telefoner, særlig fra unge menn, etter sesong 2 av Rådebank, sier hun.

ANSVAR De tilbakemeldingene har vært både gode og krevende å få. Christiansen sier de jobbet hardt med de forskjellige temaene de tok opp, og la stor flid i å gjøre det på riktig måte. Det var et ansvar de hadde, sier hun.

– Føler du at dere lykkes?

– Ja, jeg må jo si at jeg gjør det, slår Christiansen fast.

– Som skuespiller føler jeg jo på et ekstra ansvar når vi skal inn i denne typen tematikk. Jeg har jobbet nøye og gjort mye research. Enkelte dager har vært tyngre enn andre, men det er heller ingen hemmelighet at å gjøre opptak på sett er noe helt annet enn å se det endelige resultatet. I det ene øyeblikket står jeg og gråter øynene ut, riktignok med et kamera 10 cm unna ansiktet, i det neste bryter vi for lunsj, og jeg blir påkledd en badekåpe for å hindre at det søles lapskaus på kostymet, sier hun.

VIKTIG At historien deres er viktig for mange unge, er blitt tydelig gjennom tilbakemeldingene de har fått. Christiansen sier at ja, egentlig burde Rådebank inn som pensum i skolene. Hun har iallfall en klar oppfordring til lærere, venner og andre:

– Tør å snakke om selvmord og det som er vanskelig! Ikke for mye, men snakk åpent om det. Og snakk åpent om følelser, sier hun, og fortsetter:

– Jeg kan ikke si så mye om hva lærerne eller skolene bør gjøre, da jeg ikke er pedagog, og det er mange som kan mye mer om dette enn meg. Er det likevel noe jeg vil trekke frem, så er det kanskje at dette er en serie som kan åpne for samtale og refleksjon rundt uhyre mange temaer.

Rådebank-stjernen sier at det er noe hun som skuespiller har lært seg: å se situasjoner fra ulike perspektiver.

– Jeg er for eksempel ikke alltid enig i det karakteren gjør eller sier, men jobben min er å finne ut av hvorfor det skjer, slik at jeg kan spille situasjonen troverdig og «mene» det jeg sier og gjør. Samtidig finner jeg også da gjerne ut av hva som kunne vært gjort for å forhindre situasjonen. Dette er noe jeg tror alle har godt av å jobbe litt med, sier hun.

Nå er drømmen å kunne fortsette skuespillerkarrieren, men Christiansen er også åpen for å bli for eksempel lærer. Hun har allerede drevet en skuespillerskole hjemme i Drammen.

– Men jeg tror nok rollen som Maja har vært karriereformende, ja. Jeg kommer nok til å ha henne med meg alltid. 